Øker valgdeltakelsen?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Det er nå “oddetallsår” noe som betyr valgår. Denne gangen er det lokalvalg, eller kommunestyre- og fylkestingsvalg om man vil være nøyaktig. Lokalvalg sliter litt med å skaffe seg den samme posisjonen som Stortingsvalg har i folks bevissthet. Man må tilbake til 1950- og 1960-tallet for at deltakelsen i lokalvalget skal kunne måle seg med den til Stortingsvalget. Det vanlige er at deltakelsen i lokalvalget ligger 10-20 % lavere i deltakelse enn stortingsvalget.

På 1980-tallet begynte en trend der deltakelsen både i lokalvalg og Stortingsvalg dalte. Denne varte fram til lokalvalget 2003 som hadde kun 59 % deltakelse, noe som er den verste i etterkrigstiden. Heldigvis har de siste årene sett en oppsving igjen i deltakelsen og forhåpentligvis vil vi se at dette fortsetter.

Positiv trend

En av gruppene som drar ned deltakelsen er de yngre. Alder er et veldig pålitelig mål på sannsynligheten for at noen har brukt stemmeretten sin. I lokalvalg skiller det ofte 30-40 prosentpoeng mellom deltakelsen til de yngste og de eldste med stemmerett. Men også her er trenden nå positiv. Deltakelsen øker, spesielt blant førstegangsvelgere.

Tidligere i redaksjonen, Nyhetsuka, her i studentradioen, har vi hørt at den økte deltakelsen blant de yngre kan være et resultat av det som skjedde på Utøya. Det var over 10 prosent økning i deltakelsen blant førstegangsvelgere i 2011-valget. Det gjenstår å se om dette holder seg, men når man først har benyttet seg av stemmeretten sin er sannsynligheten større for at man vil gjøre det igjen.

LES OGSÅ: Studentenes kjernesaker

Det som er spesielt med lokalvalg er at det kan variere stort fra sted til sted. Et sted har kanskje samme ordfører vært ved makten siden forrige årtusen og det blir ikke spennende denne gangen heller. Samtidig er det et annet sted en kamp mellom alternativene, og hvem som vinner kan avgjøre om skolen i nærmiljøet skal bestå. Men det er noe som mangler som kan engasjere alle velgerne. En stemme til Arbeiderpartiet i en kommune betyr ikke nødvendigvis det samme som en i en annen kommune. Noen velger å  kanskje stemme annerledes for å straffe en sittende regjering, men regjeringen vil likevel fortsatt sitte etter dette valget, selv om din lokale Høyreordfører ikke blir gjenvalgt.

Tiden for å forhåndsstemme er over, nå er det valgdagen som gjelder. (Foto: Jon Peder Horn Opsahl)
Tiden for å forhåndsstemme er over, nå er det valgdagen som gjelder. (Foto: Jon Peder Horn Opsahl)

Bruk stemmeretten

Det er viktig å benytte seg av stemmeretten. Det er en av de enkleste måtene å være med å påvirke samfunnet vi lever i. Om du ikke har gjort deg opp en mening om hvem du liker best, er det kanskje igjen noen du absolutt ikke liker. Hvis du dermed da ikke stemmer i stedet for å stemme på noen andre, øker du sannsynligheten for at de du ikke liker får innflytelse.

LES OGSÅ: Kollektivtrafikk og sjenketid

Det har blitt stadig lettere å finne ut hva partiene står for. På TV florerer det av valgsendinger, alle mediene på nett har valgomater som kan peke deg i en retning av hva du bør stemme. Politikerne byr på seg selv, ikke bare i debattene og valgbodene, men også på sosiale medier. De er nesten ikke til å unngå.

Bruk stemmeretten din. Om du ikke klarer å finne noen å stemme på, stem blankt. Det kan gi et sterkt signal om mange stemmer blankt.

Siste podcaster

  • Nyhetsuka 03.05.2019.
    I denne vekas utgåve av Nyhetsuka får du høyre om at universitetsstyret valde å nedstemme forslaget om bøtelegging av forsinka sensur, dei nyleg offentleggjorte søkartala til UiB for neste skuleår, og debatt om korvidt utveksling burde vere obligatorisk eller ikkje. I studio: Kristin Aakvaag og Stine-Sofie Rivedal.

Anbefalte artikler