Nylig Norsk – Politisk Hjørne: Venstre

Det er Stortingsvalg til høsten, og vi skal stemme på hvem som skal styre landet de neste fire årene. Dette er tredje episode av vår spesialserie "Politisk Hjørne". Anne Sofie tar en prat med Ane Breivik fra Venstre, for å høre hva deres politikk er. Her finner du transkripsjonen.

Hør episoden her

Hei alle sammen, og velkommen tilbake til Nylig Norsk og vår spesialserie Politisk hjørne. Vi transkriberer episodene og legger ut transkripsjonene, altså vi skriver ned ord for ord hva vi sier og legger ut teksten på srib.no. I studio med oss i dag har vi Ane Breivik fra Venstre. Velkommen.

Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme.

Det er veldig hyggelig. I dag skal vi innom de vanlige, faste punktene som sosiale forskjeller i samfunnet, helse, skatt, klima og miljø, asylpolitikk, og så til slutt skal vi snakke om ruspolitikk. Så Ane, kan du introdusere deg selv?

Ja, jeg heter Ane. Jeg er 22 år gammel. Jeg studerer juss her ved Universitetet i Bergen, og så er jeg da andre kandidat til Stortinget for Venstre i Hordaland.

Vil det da si at hvis folk i Hordaland stemmer på Venstre, betyr det at du da kommer inn på Stortinget?

Når folk i Hordaland stemmer på Venstre så stemmer de på meg, men jeg er nummer to på listen. Så hvorvidt jeg får en plass på Stortinget avhenger jo av om Venstre får nok stemmer til å få inn to Stortingsrepresentanter. Sannsynligvis kommer vi til å få inn én.

Ane, jeg lurer på hvorfor du valgte å engasjere deg i politikk og hvorfor akkurat Venstre?

Jeg meldte meg inn i Venstre i 2013. Da var det flere politiske partier som hadde lyst til å borre etter olje på et sted som heter Lofoten, Vesterålen og Senja. Og det var jeg sterkt imot, men jeg var 15 år gammel. Jeg hadde ikke stemmerett. Og da var det viktig for meg å engasjere meg i et politisk parti som var imot oljeboring i disse sårbare og vakre naturområdene.

Og da har du kanskje vært inne på det, men du får en liten utfordring. Kan du beskrive Venstre med tre ord?

Ja. Grønt, moderne og liberalt.

Så Ane, kan du introdusere deg selv?

Ja. Jeg heter Ane. Jeg er 22 år gammel. Jeg studerer juss ved Universitetet i Bergen, og jeg er andrekandidat til Stortinget for Venstre i Hordaland.

Og andrekandidat, betyr det hvis folk i Hordaland stemmer på Venstre så kan du få en plass på Stortinget.

Ja, i teorien. Hvis folk i Hordaland stemmer på Venstre så stemmer de på meg. Men jeg er nummer to på lista, så det kommer an på hvor mange Stortingsrepresentanter vi får fra Hordaland. Sannsynligvis får vi én.

Så lurer jeg på, dere heter jo Venstre. Betyr det at dere er på venstre-siden av norsk politikk?

Nei, egentlig ikke. Venstre er et liberalt sentrumsparti. Vi ligger i midten av politikken og vi samarbeider der vi får mest gjennomslag. I Bergen samarbeider vi med MDG, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Nasjonalt sitter vi i Regjering med Høyre og KrF. Altså vi samarbeider til Høyre nasjonalt.

Og det skal bare sies at MDG er Miljøpartiet De Grønne, og KrF er Kristelig Folkeparti.

Ja, vi har mange politiske partier i Norge. Venstre var det første politiske partiet som ble stiftet. Vi har eksistert siden 1884. Og da lå vi jo til venstre i politikken, men siden da har det jo kommet flere partier. Nå er vi i sentrum.

Jeg lurer også på hvorfor du valgte å engasjere deg i politikk og hvorfor akkurat Venstre?

Jeg meldte meg inn i Venstre i 2013. Da var jeg femten år gammel. Og det var enkelte politiske partier som ville borre etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja. Lofoten, Vesterålen og Senja er utrolig vakre og sårbare naturområder, og jeg var sterkt imot oljeboring der. Men jeg var jo femten år gammel. Jeg hadde ikke stemmerett. Da valgte jeg å engasjere meg i et parti med ambisiøs klimapolitikk, med god kunnskapspolitikk, med en raus innvandrings- og asylpolitikk – og det ble Venstre.

Og før vi starter, så får du en liten utfordring. Kan du beskrive Venstre med tre ord?

Moderne, liberalt og grønt.

Da setter vi i gang. Så første punkt ut det er sosiale forskjeller i samfunnet. Hva er Venstres politikk her?

For Venstre så er det et mål at forskjellene i samfunnet er så små som mulig. Og det vi vet er at kunnskap og tidlig innsats ofte er viktig for å utjevne, sosiale eller helsemessige forskjeller. Og gjerne for oss som mennesker så er den første fellesskapsarenaen vi deltar på det er barnehagen. Venstre er opptatt av at alle skal ha mulighet til et godt barnehagetilbud. I Regjering så har vi fått gjennomslag for å gi gratis kjernetid i barnehage til familier med dårlig råd. Nå har vi lyst til å gi gratis heldagspass til familiene med dårlig råd.

Hva betyr heldagspass?

Kjernetid er en gitt tid i løpet av en dag i barnehagen, men de fleste som jobber syv og en halv timer har jo behov også for å ha barnet i barnehagen helt fra kanskje klokka ni til klokka fire på dagen. Så vi har lyst til å gjøre det gratis for familiene med dårlig råd. I tillegg så er det et problem for ganske mange som gjerne jobber i helsevesenet at de jobber turnus for eksempel. Kanskje de har fri på dagtid, men de må jobbe på kveldstid og har ganske lange vakter. Vi er også opptatt av å gjøre åpningstidene mer fleksible for de foreldrene som trenger det. Derfor så vil vi også at det skal være mulig å sette barnet ditt i barnehage på kveldstid, på nattestid, på grunn av at for enkelte så er det et stort og viktig behov. Det er også viktig for oss med en god kvalitet gjennom hele opplæringen. Derfor er vi opptatt av at det skal være kompetente lærere både i barnehage og i skolen. Vi har sørget for høyere krav til de som søker lærerutdanning, og at mange lærere har fått tilbud etter- og videreutdanning. Men vi ønsker enda et lærerløft. Det er fortsatt slik at ikke nok får tilbud om etter- og videreutdanning. Vi har lyst til å gjøre det mer tilgjengelig, slik at man kan få tilbud om påfyll av kompetanse  gjennom et lenger yrkesliv.

Vi beveger oss videre til helsepolitikk. Hva mener Venstre her?

For Venstre så er det viktig med den tryggheten man finner i et godt og nært helsetilbud. Vi er opptatt av gode tjenester i hele landet. Vi er også opptatt av at helsehjelp skal være tilgjengelig. At man ikke skal møte på økonomiske hindre for å kunne dra til fastlege for eksempel. I Norge i dag så er det gratis å gå til fastlege frem til man er seksten år gammel. Men det er jo veldig få sytten og atten-åringer som har en selvstendig økonomi. De fleste går jo på skole og bor hjemme hos foreldrene sine til de er nitten, tjue år gamle. Derfor så har vi lyst til å senke terskelen for ungdom for å gå til fastlegen, og gi tilbud om gratis fastlege frem til man er atten år gammel.

Det er jo uenigheter i norsk politikk om man skal ha offentlig eller private helsetjenester, eller en blanding. Hva mener Venstre om det?

For Venstre er det ikke så viktig om tilbudet er offentlig eller privat. Det viktige for oss er at tilbudet er bra nok. Vi mener at private helsetjenester bidrar til et større mangfold og valgfrihet når man skal velge helsetjenester. Vi mener også at det offentlige skal være ryggmargen til helsetilbudet. At alle skal ha tilbud om gode, offentlige helsetjenester, men for de som ønsker et privat tilbud mener vi det er viktig å tilrettelegge for den friheten til å velge.

Og så har dere også politikk på noe som heter papirløs er og hva deres politikk er på dette området?

I Norge i dag så lever det tusenvis av mennesker uten statsborgerskap, uten id-papirer, uten at de er registrert i offentlige registre. I henhold til menneskerettighetene så skal alle sikres helsehjelp. Det er en menneskerettighet å få helsehjelp. Men i Norge i dag så er det slik at de som lever som papirløse uten statsborgerskap, uten id-papirer, de har kun rett på nødvendig helsehjelp, ikke grunnleggende helsehjelp. Nødvendig helsehjelp er gjerne helsehjelp i krisesituasjoner der det er helt kritisk å få hjelp, la oss si at hvis du slår deg og trenger ambulanse, da er det nødvendig helsehjelp. Grunnleggende helsehjelp er når du kanskje skal til fastlegen for å sjekke en plage du har hatt der du har lyst til at legen skal ta en ekstra titt på det. Vi mener det er viktig å sikre at alle har tilgang til helsehjelp, også der det ikke er helt kritisk, der det ikke er helt nødvendig. Og det kan jo ofte være vanskelig å skille mellom. Hva hvis du er gravid, er den helsehjelpen du trenger kun nødvendig når du skal føde? Ofte så vil man jo trenge å få sjekket det ut i et tidlig stadium, sjekke at det går bra med fosteret. Så vi har lyst til å gi papirløse rett til grunnleggende helsehjelp.

Neste punkt vi skal snakke om, det er skatt. Hva er Venstres politikk her?

For Venstre er det ikke noe mål i seg selv om skatten skal gå opp eller ned. Vi er opptatt av at skattetrykket skal holde seg på samme nivå som i dag. Men vi ønsker å innrette skatten slik at det lønner seg å velge miljøvennlig, og koster å forurense. Og så er vi opptatt av at skatt skal være rettferdig og omfordelende. Og så må det lønne seg å jobbe. Derfor vil Venstre opprettholde en moderat skatt på formue. Men når det kommer til skatt på inntekt, ønsker vi å innføre et fradrag til de som jobber og tjener for eksempel under 700 000 kroner. Og det er jo fordi vi har lyst til å sette opp prisene på miljøskadelige produkter. Vi vil øke CO2-avgiften. Vi vil innføre en rekke tiltak nettopp for å gjøre det dyrt å forurense, men vi vil også kompensere dette for mennesker med en lav eller moderat inntekt.

Ok. Da må jeg spørre deg om noen ord. Hva mener du med formue?

Formue er de eiendelene du har. For eksempel eiendom eller hus. Pengene på bankkontoen din. Eller hvis du eier et selskap. Alle disse tingene er en del av formuen.

Og så, hva mener du med omfordelende?

Det at skatten skal være omfordelende handler om at den skal bidra til å jevne ut sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet.

Skjønner jeg det riktig at dere vil senke skattene for de med under 700 000kroner i inntekt?

Ja, vi har lyst til å senke skattene på inntekt slik at det lønner seg å jobbe. Og vi mener at dette må gå til de som allerede ikke tjener kjempemasse.

Du har vært litt inne på det nå. Men jeg lurer på hva dere mener om klima- og miljø.

Klima- og naturkrisen er blant de største utfordringene som verden står overfor. Og vi i Venstre er opptatt av at vi skal løse disse krisene. Norge har ambisiøse klimamål. Vi skal halvere klimagassutslippene våre innen 2030. Vi skal være utslippsfrie innen 2050. Og for å få dette til så må vi gå vekk fra fossile brensler. Fra olje, kull og gass, og over til elektrisk strøm, til mer fornybar energi. Norge er i dag et land som har tjent seg rikt på olje og gass, og det bidrar til velstand og vekst, men det er også et grunnleggende problem med tanke på klimagassutslipp. Vi har allerede funnet mer olje og gass enn vi kan utvinne om vi skal nå klimamålene våre. Derfor vil Venstre verne sårbare områder fra oljeleting, og slutte å lete etter mer olje og gass.

Men som du sa så er olje viktig for norsk økonomi. Så hvis vi skal slutte med oljeleting og oljeutvinning, hva skal vi leve av da?

Olje har vært veldig viktig for Norge, men jeg tror ikke vi kommer til å ha en ny olje, ett nytt eksportprodukt som Norge kan leve av. Tvert imot så trenger vi flere ben å stå på fremover. Ny teknologi, flere løsninger. Venstre er opptatt av å stimulere til at norske bedrifter og næringslivet utvikler flere former for teknologi. Vi har satset massivt for eksempel på karbonfangst og lagring som mange bedrifter som jobber oljebransjen har gode fortrinn innen.

Så lurer jeg på hvis jeg bor i en by, og Venstre får bestemme klimapolitikken i denne byen. Hvordan vil man merke det da?

Venstre vil gjøre det enkelt og billig å leve miljøvennlig. Vi er opptatt av at byene i større grad skal tilrettelegge for at man kan gå, sykle, ta kollektivtransport. Og mange steder i Norge så er ikke kollektivtilbudet godt nok. Venstre har sørget for at staten tar en stor del av regningen når man bygger ut nye kollektivprosjekter. Fremover så vil vi også gjøre det billigere å ta kollektivtransport. Vi har lyst til å innføre gode rabatter for familier som reiser med toget for eksempel. Vi vil innføre en makspris på månedskort. I dag er det slik at hvis du bor i Oslo så koster et månedskort på kollektivtransporten opp til 700 kroner. Vi mener det skal være en grense for hvor dyrt det kan bli. Og så vil vi innføre et nasjonalt ungdomskort slik at ungdommer og studenter kan reise rimelig med kollektivtransport i hele landet.

Da beveger vi oss videre til asyl- og innvandringspolitikk. Hva mener Venstre her?

Globalt så er over 80 millioner mennesker på flukt. Og ikke alle kan hjelpes der de er. Venstre er opptatt av at Norge skal være en trygg havn for de som trenger beskyttelse. Vi har fått gjennomslag for å ta imot rekordmange kvoteflyktninger. Tidligere tok Norge kun imot 1000 kvoteflyktninger. Nå tar vi imot 3000 hvert eneste år. Men FNs Høykommissær for flyktninger har bedt Norge ta imot 5000. Vi i Venstre mener at Norge skal ta sin del av kaka, så vi vil ta imot 5000 kvoteflyktninger.

Og hva tenker dere rundt asylsystemet i Norge? Det er for eksempel ord som mindreårige asylsøkere, familiegjenforening. Hva mener dere her?

Vi mener jo at dagens asylpolitikk den er for streng og den er urettferdig. Vi vil myk asylsystemet. Vi vil at barnets beste skal vektlegges i asylsaker. Vi har lyst til å senke gebyr og krav for familiegjenforening. Vi vil stanse deportering av mennesker med midlertidig oppholdstillatelse med bakgrunn i at forholdene i landet har endret seg. Vi vil jobbe for en rausere og mer human asylpolitikk. Og for oss i Venstre så ser vi prinsipielt på migrasjon som et gode. Vi mener det er positivt med nye impulser, med flere kulturer, med større mangfold i samfunnet. Derfor vil vi også føre en åpen og liberal asylpolitikk, flyktningpolitikk og innvandringspolitikk.

Siste punkt det er jo valgfritt for alle partiene som kommer her til studio. Og Ane du sa at du gjerne ville gjerne snakke om ruspolitikk. Hvorfor er dette et viktig tema for Venstre?

Venstre har lenge vært opptatt av at Norge skal føre en ny ruspolitikk. I dag så dør 260 mennesker av overdoser hvert eneste år. Vi er på toppen av overdosedødsfall i Europa. Derfor har Venstre tatt til ordet for en rusreform der vi skal flytte behandlingen av rusbrukere fra straff til hjelp. Og sikre at flere får behandling og oppfølging, fremfor trussel om straff eller bøter når de bruker narkotika.

Men da må jeg spørre, vil ikke det føre til økt bruk av narkotiske stoffer?

All tilgjengelig forskning på rusfeltet tilsier at straff eller straffenivå ikke har sammenheng med rusbruk i samfunnet. Venstre ønsker en generell avkriminalisering slik at det blir straff-fritt å bruke eller besitte mindre mengder narkotika. De fleste politiske partier er enig i at rusavhengige ikke bør straffes. Men noen politiske partier mener at ungdom fortsatt bør straffes for å bruke narkotika. Men det vi vet er at straff ikke hjelper for å få ned rusbruk i samfunnet. Tvert imot så kan straff gjøre det vanskeligere å søke hjelp. Det bidrar til et sosialt stigma som igjen føre til utenforskap og legge sten til byrden som allerede er tilstede ved et rusproblem.

Men hva tenker Venstre å bytte ut med straff? Hvordan skal man møte mennesker som har en mindre mengde narkotiske stoffer på seg?

I stedet for straff skal de som bruker narkotika få tilbud om et møte med en kommunal rådgivende enhet bestående av fagfolk som psykologer og sosionomer. Her i dette møtet skal de få informasjon om forbudet mot narkotika, om konsekvensene av narkotika og om veien ut av rusen. De vil få et tilpasset opplegg og tilbud om oppfølging, slik at de kan ta sikte på å leve et rusfritt liv. Rusreformen den er en behandlingsreform. Det handler om å slutte å straffe, fordi straff ikke fungerer mot rusproblemer. Det gjør ikke folk rusfrie. Og istedenfor å straffe skal vi hjelpe.

Og det var alt vi hadde for dagens Politiske Hjørne sammen med Venstre. Husk at du finner transkripsjonen på srib.no. Det kan kanskje være lurt å lese og lytte samtidig. Tusen takk, Ane, for at du tok turen hit.

Takk for at jeg fikk komme, og lykke til med valget.

I like måte. Så håper vi at dere der ute vil følge oss på sosiale medier. Der heter vi Nylig Norsk. Og ellers så lyttes vi neste uke. Ha det bra.

[multi-feed-reader template=”Nylig Norsk” limit=”5″]

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *