Alene i tåkehavet

Fotball er en utendørsidrett, men ikke en som er prisgitt været i like stor grad som andre utendørsidretter. Dersom det blåser for mye under eller før et hopprenn, blir det avlyst på grunn av hensynet til utøverens sikkerhet. Uten snø er det vanskelig å gå skirenn.

Les også: Hvem kom best ut av dominoeffekten i januar?

Selv om Mesterfinalen mellom Rosenborg og Lillestrøm, som skulle spilles på Åråsen mandag 5. mars, er utsatt til onsdag 25. april, og hele 23 kamper i England er utsatt denne helgen, så hører det til sjeldenhetene at været fører til at en fotballkamp må utsettes.

Når en fotballkamp en sjelden gang blir utsatt, er det vanligvis enten på grunn av overvann på banen, et problem som blir stadig mindre relevant i toppfotballen, eller fordi man frykter for tilskuernes sikkerhet, som regel på grunn av is på tribunene. Imidlertid hender det at andre værfenomener setter en stopper for fotballkamper. Det var tilfellet da Chelsea møtte Charlton første juledag i 1937, og ble opphav til en historie man kan le av den dag i dag.

«Den beste keeperen som aldri spilte for England»

Samuel «Sam» Bartram er et navn som står skrevet med gullkantede bokstaver i Charlton Athletics historie. Keeperen som ble født den 22. januar 1914, kun noen måneder før første verdenskrig brøt ut, signerte for Charlton i 1934. Da hadde han jobbet som gruvearbeider i Nordøst-England siden han fullførte skolen, spilt spiss eller ving utenfor ligasystemet, og vært på et mislykket prøvespill i en annen London-klubb – Reading.

At Bartram endte opp som keeper, og at Charlton oppdaget at han hadde et talent, skjedde takket være en aldri så liten tilfeldighet. Da de skulle spille en cupfinale i 1934, manglet Bartrams lokale klubb, Boldon Villa, en keeper. Løsningen ble at Bartram tok på seg hanskene. På tribunen satt Charlton-speider Angus Seed, og han ble så imponert av Bartrams innsats at han anbefalte ham til Charlton, som den gangen spilte på nivå tre.

PÅ SOKKEL: En statue av Sam Bartram ble avduket utenfor The Valley, Charltons hjemmebane, på klubbens hundreårsdag 9. juni 2005. (Foto: David Hatch, CC BY-SA 2.0)
PÅ SOKKEL: En statue av Sam Bartram ble avduket utenfor The Valley, Charltons hjemmebane, på klubbens hundreårsdag 9. juni 2005. (Foto: David Hatch, CC BY-SA 2.0)

På de tre neste årene klatret Charlton fra nivå tre og til andreplass i First Division. I 1947 stod Bartram i mål da Charlton slo Burnley og vant FA-cupen året etter at de hadde tapt 4-1 mot Derby i finalen.

Da keeperen la hanskene på hyllen i 1956, etter 22 år som Charlton-målvakt, hadde han satt flere klubbrekorder. I dag er det fortsatt ingen Charlton-spiller som har spilt flere kamper (623), flere ligakamper (579) eller flere kamper i FA-cupen (44) enn Bartram. Sisteskansen har også rekorden som den eldste Charlton-spilleren i ligasammenheng, en rekord som han satte da han var 42 år gammel.

Selv om han i alle disse årene var en av Englands beste keepere, ble det aldri noen offisiell landskamp på Bartram, selv om han riktignok var med et England-lag på turné til Australia i 1951 og spilte for Englands B-lag. Manchester City-keeper Frank Swift og Tottenham-keeper Ted Ditchburn må ta skylden for at den strålende Charlton-keeperen etter endt karriere ble stemplet som «den beste keeperen som aldri spilte for England».

Det er likevel ikke det han presterte på banen Bartram huskes best for i dag.

– Hva i all verden gjør du her?

Bartram huskes best for episoden som fant sted på Stamford Bridge første juledag 1937.

Han stod som vanlig i mål da Charlton gjestet Chelsea denne ettermiddagen i desember 1937. Etter pause begynte tåken å rulle inn på motsatt side av banen fra Bartram, hvor Vic Woodley stod i mål for Chelsea. Dommeren stoppet kampen, før han startet den igjen da tåken lettet. Bartram var svært fornøyd med hvordan Charlton tilsynelatende styrte kampen.

“Vi var det beste laget på dette tidspunktet, og jeg så færre og færre av lagkameratene mine mens vi stadig angrep. Jeg gikk opp og ned langs målstreken, og var fornøyd med at vi holdt Chelsea på deres egen banehalvdel. Jeg tenkte at guttene måtte være i ferd med å gi «The Pensioners» hammeren. Det var imidlertid åpenbart at vi ikke fikk ballen i nettet, for ingen av guttene kom tilbake for avspark, som de ville gjort etter en scoring,” skrev Bartram senere.

Tiden gikk, og jeg beveget meg ut til kanten av 16-meteren flere ganger for å se ut gjennom tåken, som ble tykkere og tykkere for hvert minutt, men jeg kunne ikke se noe som helst. Chelsea-forsvaret var tydeligvis under hardt press. Etter en lang stund kom det en figur ut av muren av tåke foran meg. Det var en politimann, og han gispet da han fikk øye på meg.”

“Hva i all verden gjør du her? Kampen ble stoppet for ett kvarter siden. Banen er fullstendig tom,” sa konstabelen.

På stillingen 1-1 et drøyt kvarter ut i den andre omgangen, hadde dommeren valgt å avbryte kampen på grunn av den tykke tåken. Den meldingen hadde aldri nådd frem til Bartram.

“Da jeg trampet inn i garderoben fikk resten av Charlton-laget, som allerede hadde vært i dusjen og fått på seg sine vanlige klær, latterkrampe,” skrev Bartram i selvbiografien sin.

Ikke det eneste offeret for tåke

Oppgjøret mellom Chelsea og Charlton er ikke det eneste oppgjøret som har blitt stoppet på grunn av tykk tåke. Andre nyttårsdag 1954 ble kampen mellom Arsenal og Aston Villa på Highbury stoppet da et teppe av tåke gjorde det umulig for de involverte å se noen ting.

Så sent som i desember 2016 måtte Championship-oppgjøret mellom Brighton og Cardiff utsettes på grunn av tåke. Det var nok verst for de tilreisende supporterne fra den walisiske hovedstaden, som da de kom tilbake til Cardiff hadde reist i syv timer med uforrettet sak.

Artikkelen fortsetter under høydepunktene fra en annen tåkefylt affære i engelsk fotball.

Engelskmennene er ikke de eneste som har slitt med tåke. Den portugisiske øyen Madeira fikk sine 15 minutter i rampelyset som noe annet enn en ypperlig feriedestinasjon da den eneste flyplassen på øyen i mars 2017 fikk navnet Cristiano Ronaldo International Airport, og det ble avduket en byste som skulle vise verdensstjernen, men som folk hadde vanskelig for å kjenne igjen, for ikke å si noe vondt om en kunstner som helt sikkert gjorde sitt beste.

I januar 2016 ble oppgjøret mellom C.D. Nacional og Benfica avbrutt etter bare åtte minutter. Da hadde tåken rullet inn over Estádio da Madeira, som ligger et lite stykke utenfor Funchal. Sterke vindkast og tåke som kommer inn fra Atlanterhavet gjør dette området beryktet.

Det var andre gang på kort tid at Benfica hadde uflaks på tur til Madeira, i en sesong hvor Madeira hadde tre klubber på Portugals øverste nivå. I slutten av oktober 2015 ble kampen deres mot União da Madeira utsatt på grunn av tåke. Moralen er altså enkel – dersom man er et fotballag som skal til Madeira, så kan det være greit å smøre seg med tålmodighet.

Bartram på sokkel

Da Charlton i 2005 feiret 100 år, ble Samuel «Sam» Bartram hyllet som seg hør og bør for en klubblegende. Han fikk ikke se det selv, ettersom han gikk bort 17. juli 1981, men før han gikk bort fikk han oppleve at et boligområde bestående av hus og en leilighetsblokk utenfor Jimmy Seed-tribunen på Charltons hjemmebane The Valley fikk navnet Sam Bartram Close.

I 2005 ble det reist en statue av Bartram utenfor The Valley. I mars 2006 åpnet «Bartram’s», en bar og restaurant som tidligere var kjent som «Floyd’s Sports Bar», dørene på The Valley.

Dermed står Bartram nå trygt plassert på sokkel der hvor han hører hjemme. Hadde det ikke vært for en politimann, så hadde keeperen kanskje fortsatt stått i målet på Stamford Bridge.

Siste podcaster

  • Vi elsker å hate

    Det sies at følelsen av å elske er sterkt knyttet til følelsen av å hate – og i Offside er det lite vi elsker mer enn å hate.

    Med pils i blodet og en viss Champions League-kvartfinale ferskt i minnet, byr en Vålerenga/Manchester City-fan og en Lillestrøm/Manchester United-fan på het stemning i studio. Hvorfor er egentlig rivaliseringen mellom klubber så intens?

    Følg oss på Instagram: offside_srib

    I studio: Simon Harbo, Jonathan Broome & Mathias Mæland

Anbefalte artikler