skumma This content has been archived. It may no longer be relevant
“Hva? Har du ikke lest Harry Potter? Den slukte jeg som tiåring!”. Dette er noe jeg ofte får høre. Andre forteller meg at de som små lå oppe til langt på natt og bare leste og leste og leste… Jeg skulle noen ganger ønske at jeg var et slikt barn, at jeg liksom hadde oppdaget verdien av det å lese bøker mye før, men slik var det ikke.
Bøker fra fjerne land og kulturer
Jeg tror faktisk at det var så sent som sommeren til førsteklasse på videregående at bøkenes verden virkelig åpnet seg for meg. Det skal sies at jeg før den tid hadde kommet meg gjennom Dødslekene og noen av bøkene til den svenske forfatteren Maria Gripe, men det var kanskje vel så mye tvang som nytelse. Først da jeg leste den romantiske og klisjéfylte romanen Drømmehjerte av Cecilie Samartin slo lesergleden inn for fullt. Strender, honningfarget hud, grønne øyne og Cuba inspirerte meg, og jeg husker at jeg tenkte at “gjennom gode bøker lærer man mye om andre kulturer”. Etter dette fortsatte jeg med Åndenes Hus av Isabel Allende, og senere Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez. Alle disse fra eksotiske og fjerne land.
Norsk litteratur
Men nå, snart fem år senere, leser jeg nesten bare norske forfattere. Ikke nødvendigvis fordi de står meg nærmere, men kanskje heller fordi jeg føler en slags plikt til å være orientert om hva som blir skrevet og produsert i landet jeg bor i. Og jeg liker det.
Jeg skal ikke benytte anledningen til å liste opp alt jeg har lest (selv om jeg allerede er i gang), men etter å ha vært gjennom bøker av forfattere som Kjersti Annesdatter Skomsvold, Ingvild H. Rishøi, Karl Ove Knausgård og Agnes Ravatn er jeg nødt til å understreke at det utrolig mye spennende som blir skrevet i norsk samtidslitteratur.
Granta
For en liten stund tilbake fikk jeg jeg den tredje, og dessverre siste, utgaven av det norske litterturmagasinet Granta. Jeg vil forsåvidt kalle det en bok.
Dette passet meg og min “lesesmak” veldig godt, da boken består av mange kortere tekster skrevet av norske og utenlandske forfattere, både kjente og mindre kjente. Med andre ord: egentlig det meste.
Blant bidragsyterene finner man blant andre Karl Ove Knausgård som skriver om skjebnen, amerikanske Leslie Jamison som skriver om empati, og svenske Sara Stridsberg med en tragisk, men fantastisk liten kjærlighetshistorie. Tittelen på, og temaet for boken er bagasje og de ulike forfatterene viser, ikke overraskende nok, at ordet kan romme mye.
Med denne boken har jeg igjen fått øynene opp for å lese utenlandske forfattere. Blant andre Chimanda Ngozi Adichie. Hun har i denne utgaven av Granta skrevet teksten Vi burde alle være feminister, men er for tiden kanskje aller mest kjent for boken jeg nå har startet på, Americanah.
Dersom du er litt nysgjerrig på nye forfatternavn og er glad i essays og noveller kan jeg absolutt anbefale denne boken. Ikke alle tekstene var like gode, men de tar deg gjennom mange spennende temaer og sjangre, for ikke å snakke om forfattere!
