Kinosyndromet This content has been archived. It may no longer be relevant
Mandag denne uken ble det med 38 av 67 stemmer vedtatt i Bystyret at Bergen Kommune nå kan selge inntil 49 % av aksjene i Bergen Kino. De kan selges til det de kaller en “strategisk samarbeidspartner for Bergen Kino AS for å styrke selskapets strategiske plattform”.
Bystyret ønsker samtidig å endre vedtektene som tidligere har hindret kommunen i å ta utbytte i Bergen Kino.
Kinodriften har lenge blitt ansett som et viktig kulturpolitisk ansvar, men etter den siste tidens politiske drakamp mellom høyre- og venstrepartiene i Bystyret, kan vi nå se en tydelig endring av dette.
Høyres Harald Victor Hove er kulturbyråd i Bergen Kommune, han har vært pådriver for et delsalg av Bergen Kino. Hvilke fordeler ser han med en slik delprivatisering?
— Fordelen er at vi kan frigjøre kapital som kan benyttes på det som er kommunens primæroppgaver. Samtidig som vi kan ivareta våre kulturpolitiske forpliktelser, som vi har lagt til kinoen å utføre. Her tar man to hensyn som gir oss mer økonomisk handlingsrom.
I tillegg til å eie et mindretall av aksjene i Bergen Kino, må den private aktøren samtidig gå med på en aksjonæravtale som sikrer Bergen Internasjonale Filmfestival sin fremtid.
Det danske selskapet Nordisk Film eier i dag 67% av Drammen Kino, og de er trukket frem som en potensiell oppkjøper av Bergen Kino.
På spørsmål fra Kinosyndromet om Nordisk Film er interessert i å få eierinteresser i Bergen Kino, kom det en kontant ja fra administrerende direktør Jon Tønnes.
— Dersom man fra lokalt hold kun er interessert i at vi skal være en finansiell investor og ikke ha noen innflytelse på bedriften, at de 49% [av Bergen Kino] kun er passive aksjer, vil ikke dette være innenfor vår interesse. Vi har interesse dersom vi kan stille opp med kompetanse, utdyper Jon Tønnes.
Det man kan frykte med en delprivatisering av Bergen Kino, er at private aktører vil flytte fokuset fra kultur til kapital. I en verst tenkelig situasjon vil kinotilbudet utelukkende være preget av de store blockbusterne, da dette er filmer som gir høyest inntekter. Et annet faremoment er hvorvidt BIFF vil lide samme skjebne som barnefilmfestivalen BUFF i Stavanger.
49% av kinoen i Stavanger/Sandnes ble for noen år siden solgt til SF Kino, sammen med en aksjonæravtale som skulle sikre barnefilmfestivalen BUFF sin fremtid. Denne festivalen ble derimot nedlagt. Harald Victor Hove har registrert at kritikere av delprivatisering har forsøkt å koble nedleggelsen av denne barnefilmfestivalen med Bergen Internasjonale filmfestival sin fremtid, men han nekter derimot for at denne nedleggelsen var en effekt av privatiseringen.
Geir Netland var kinosjef i Stavanger/Sandnes på det tidspunktet da kinoen ble delprivatisert, og han var initiativtaker til Barnefilmfestivalen BUFF. Han er uenig i Harald Victor Hoves syn på nedleggelsen av festivalen:
— Det var både inntektskrav og fokus på andre oppgaver enn akkurat barnefilmfestivalen som var utslagsgivende for at festivalen ble nedlagt.
Foreløpig ser det ikke ut til at BIFF skal frykte noen nedleggelse i den nærmeste fremtid. I år gikk festivalen med et rekordtilskuertall på totalt 44 500 besøkende, en økning på over 500 besøkende fra i fjor. Men dersom BIFF skulle i en tenkt situasjon oppleve synkende besøkstall og inntekter, hvordan vil Nordisk Film da forholde seg til festivalen?
— Det kommer helt an på hva årsakene er. Man kan aldri garantere å opprettholde en filmfestival, hvis man på et tidspunkt skulle av uforutsette årsaker oppleve en nedgang i antall besøkende, forklarer Jon Tønnes.
SF Kino er en voksende aktør på det norske kinomarkedet, og de anses som en av de mest reelle kandidatene til et potensielt oppkjøp. Det er blitt stilt spørsmål om hvorfor en aktør som SF Kino skulle være interessert i å kjøpe kun 49% av aksjene i Bergen Kino, samtidig som de må stå for driften av BIFF?
— Da blir spørsmålet tilbake, hvorfor gikk en aktør inn i Stavanger/Sandnes-kinoen på de samme vilkårene? Det viser bare at det er interessant å eie 49% av en kino, forteller Harald Victor Hove.
I tillegg til et salg på inntil 49% av aksjene i Bergen Kino, går Bystyret også inn for å endre paragraf 9 i Kinovedtektene. En endring av dette vil føre til at kommunen kan hente utbytte i kinoen. På Bergen Kommune sine Internettsider står det at et “fremtidig utbytte fra selskapet skal vurderes årlig med bakgrunn i kommunens utbyttepolitikk og gjøres ut fra kommunens generelle eierskapspolitikk.”
Harald Victor Hove kan ikke garantere at pengene som eventuelt tas ut av kinoen vil bevilges til andre kulturformål. Pengene vil derimot havne i det kommunale budsjettet, og så vil det være opp til Bystyret hvor disse pengene skal brukes.
— Men det er jo klart at jeg som kulturbyråd har en interesse av at de pengene vi frigjør, kan brukes på å satse ytterligere på for eksempel filminvesteringer i Bergen. Jeg vil si at det bør være en sammenheng mellom pengene vi tar ut fra kinoen, og de pengene vi eventuelt spytter inn i andre kulturtiltak.
Geir Netland synes det er en svakhet i forhold til det totale kulturtilbudet i Bergen, dersom kinoutbytte skal benyttes andre steder. Han trekker også frem at Bergen Kino har vært en inntektskilde for Bergen Kommune.
Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, og deler velvillig av sine filmnerdete sider hver torsdag klokka 11.00! Få med deg oppdateringer, anmeldelser, diskusjoner og intervju fra filmens verden på podcast eller siste ukes streaming.
