Amerikansk rulett

Gruppeportrett av høyesterett. Stephen Breyer, som nå går av, er andre fra høyre nede på bildet.
Foto: Fred Schilling, Collection of the Supreme Court of the United States

Den amerikanske høyesteretten har i nesten hele sin eksistens, men i alle fall siden 1803, hatt et politisk preg. I 1803 gav retten seg selv muligheten til å kaste ut lover den anså for å være i strid med grunnloven. Denne rettigheten konverterte høyesterett fra å være et ekstraordinært konfliktråd til å bli en viktig del av lovskrivingsprosessen i landet. Høyesterett deltar i et politisk spill som i to av de fire siste utnevnelsene har vært knyttet til tilfeldig død.

Hvorfor er høyesterett så kontroversiell og viktig i dag?

Sett bort i fra den mer praktiske konstitusjonelle historien om maktbalanse og rollefordeling, handler det nok i størst grad om at saker som abort, likekjønnet ekteskap, og pengers rolle i politikken er avgjort der, ikke i den lovgivende forsamlingen, som er vanligst i Europa. Uansett om du er for eller mot abort er det helt klart en sak om liv eller død, dermed er høyesterett en av de viktigste sakene en kandidat til Senatet snakker om. Alle skjebner kan avgjøres i høyesterett, og det vil nok ikke endres særlig uten et grunnlovstillegg.

Offisielt portrett av President Joe Biden. Foto: Det Hvite Hus.

I forbindelse med dommer Breyers avgang, hvordan fungerer egentlig utnevnelser til høyesterett? Jo, den amerikanske presidenten er den som har ansvaret for å nominere dommere til høyesterett, mens Senatet har oppgaven med å bekrefte disse kandidatene, og Kongressen som helhet har ansvar for å bestemme antallet dommere i høyesterett.
Nå har Biden gjort sitt ved å nominere 51 år gamle Ketanji Brown Jackson til Stephen Breyers sete. Det neste steget vil bli at Senatets justiskomité intervjuer Jackson, før Senatet til slutt stemmer over hennes utnevnelse. Kongressen har, siden 1869, holdt antallet dommere i høyesterett på ni, men å endre antallet er noe spesielt Demokratene diskuterte i 2020-primærvalgkampen.

Senatets historiske rolle

Senatet har lenge hatt en tradisjon for å være det kammeret som bidrar til ro, orden, og konsensus i Kongressen, og én av metodene deres for å få dette til har vært kravet om at 60 senatorer må stemme for å gå videre fra debatt om et forslag til votering om det, dette kalles gjerne ‘filibuster’-regelen. Gitt filibusteren har mindretallene kunne blokkert behandlingen av et lovforslag eller et kandidatur ved å holde debatten gående. Snakker noen i flere timer, fram til Senatet stenger for dagen, har de dermed blokkert forslaget, i det minste til neste dag. Denne reglen ble justert slik at den ikke gjaldt utnevnelse av dommere, under Obama. Siden da har Republikanerne brukt friheten fra regelen til å utnevne tre dommere under Trump, med omtrent bare Republikanske stemmer.

Det er ikke helt uvanlig at Senatet stemmer partisk om en kandidat. Mens Ruth Bader Ginsburg ble utnevnt med 96 mot 3 stemmer i 1993, ble hennes kollega Clarence Thomas, som ble utnevnt i 1991, satt inn med 52 mot 48 stemmer. Mens de som stemte på Thomas ikke var solid plassert i det ene eller det andre partiet, var det en klar overvekt med Republikanere, akkurat slik som i utnevnelsene under Trump-perioden.

Prosessen videre

Høyesterett har plassert seg selv i politikkens vei, og har av den grunn, med de mekanismene presidenten og Kongressen har for å påvirke den, gradvis blitt mer politisert. Nå kommer Biden sannsynligvis til å få innsatt sin kandidat til høyesterett, Ketanji Brown Jackson, med rett over 50 stemmer. Der er indikasjoner på at enkelte Republikanere, slik som Lindsey Graham, da de har stemt for Bidens dommerutnevnelser til andre føderale domstoler enn høyesterett, vil stemme for hans kandidat igjen.

Høyesterett har plassert seg selv i politikkens vei, og har av den grunn, med de mekanismene presidenten og Kongressen har for å påvirke den, gradvis blitt mer politisert.

Tornene

Senator Kyrsten Sinema. Foto: Kyrsten Sinema’s kampanjenettside

Joe Manchin & Kyrsten Sinema har vært to torner i Biden-regjeringens side gjennom hans første år som president, da Demokratenes flertall i Senatet kommer fra at Visepresidenten kan bryte stemmelikhet, er de avhengige av at de faktisk oppnår stemmelikhet, noe som krever at alle er med. Denne avhengigheten har Manchin og Sinema brukt for å moderere partiet noe og de har jobbet for å imøtekomme sentrumsorienterte Republikanere der det er mulig.

Uten å gå inn på hvorfor to Demokratiske politikere blokkerer presidentens agenda, så kan jeg kort si at deres fortid og deres motivasjoner ikke antyder at de kommer til å stemme mot presidentens kandidat. Ketanji Brown Jackson vil erstatte en dommer som ble satt inn under og nominert av Bill Clinton i 1994. Selv om Manchin og Sinema ville vært forsiktige med å støtte en liberal og aktivistisk dommer som en erstatter for en Republikansk nominert dommer, vil ikke denne utnevnelsen endre maktbalansen i Høyesterett. Dermed vil Biden få en etter hvert sjelden suksess med denne utnevnelsen.

Senator Joe Manchin i Virginias delstatsforsamling. Foto: Joe Manchins kampanjenettside.

Bidens bidrag

Republikanerne, spesielt de som orienterer seg etter Trump, problematiserer at Biden under valgkampen lovte at han skulle nominere en svart kvinne til Høyesterett om han fikk sjansen, og at han gjentok dette etter Breyers varsling om avgang, men da deres stemmer nok ikke vil være nødvendig, i det minste ikke utover Graham, er Biden snart i mål med sitt bidrag til den videre politiseringen av Høyesterett.

Anbefalte artikler