I skyggen: Armenia

This content has been archived. It may no longer be relevant

Denne måneden er det 100-årsmarkering for starten på Det osmanske rikets massedrap på armenerne, noe som både har blitt markert av både av pave Frans og av de armenskættede Kardashian-søstrene.

Folkemord?

Det er hevet over enhver tvil at drap og deportasjoner ble utført av Det osmanske riket mot armenerne i årene 1915 til 1920, men det har lenge vært diskusjon om dette var en systematisk plan som kan rettferdiggjøre bruken av folkemordbetegnelsen. I en messe i Vatikanstaten denne helgen beskrev pave Frans osmanernes overgrep som det første folkemordet i det 20. århundret.

Det osmanske rikets makt hadde vært på tilbakegang helt siden slutten av 1600-tallet, men det var først ved tapet av umiddelbare nærområder som Hellas og Egypt på 1800-tallet som virkelig gjorde at imperiet gradvis mistet statusen som stormakt. I det multinasjonale Osmanske riket ble etniske og religiøse minoriter utover 1800-tallet sett på som stadig større trusler for rikets stabilitet. I Istanbul fryktet man armenernes allianse med Russland, partier med en revolusjonsnær holdning, og i tillegg kom det krav fra de armenskdominerte provinsene om autonomi. Den økende spenningen førte til at det kom en en bestemmelse om å deportere imperiets armenere til områder i Syria og Mesopotamia. Mens det i tiden før overgrepene skal ha vært en armensk befolkningsstørrelse 2,5 millioner i Det osmanske riket, skal mellom 500 000 til 1,5 millioner av disse ha mistet livet på grunn av sult, utmattelse, sykdom eller drap.

Politiske motiver?

Med sin sammenligning av overgepene mot armenerne med Stalins Holodomor og Hitlers Holocaust, har pave Frans dratt i gang debatten om overgrepene kan karakteriseres som et folkemord på armenerne. Fra offisielt holdt i Tyrkia har det hele tiden blitt benektet for at det ble utført en systematisk utrenskning mot armenerne, og har pekt på at det har vært politiske motiver for den stadige aktualiseringen av spørsmålet. Det angivelige folkemordet har blitt brukt som argument for å ikke å tillate Tyrkia å bli en del av det europeiske samarbeidet. Fra offisielt hold i Tyrkia har det blitt kommentert at pavens uttalser motsier budskapet hans som ble gitt på fjoråets besøk i Tyrkia om fred og dialog mellom Armenia og Tyrkia. I tillegg ble det pekt på at uttalelsen var diskriminerende fordi den ekskluderte muslimer og andre religiøse grupper som også led.

Besøk fra Hollywood

I Armenia foregår det i disse dager forberedelser for 100-årsmarkeringen for starten på overgrepene. Selv om pave Frans’ støtte til armenerne er viktig, så har besøket fra søstrene Kim og Khloé Kardashian i landet muligens vært større for å spre oppmerksomhet om det som skjedde for 100 år siden. Søstrene, som er av armensk slekt gjennom sin far Robert Kardashian, besøkte landet for å hedre de døde, noe de blant annet gjorde ved å besøke landets nasjonalminnesmerke for overgrepene.

For et konservativt samfunn som Armenia har det vært en uro frem mot søsterenes besøk i landet, men flere har pekt på at aversjonene har forsunnet etter hvert som det har gått opp for folk hvor mye oppmerksomhet søstrene har spredt rundt temaet. For et lite land som Armenia vil en Kardashian-effekt bety mye for vinne støtte til sin sak om å få anerkjent overgrepene som et folkemord.

Spørsmålet om overgrepene mot armenerne var et systematisk folkemord er fortsatt uløst. Et tyvetalls land, blant annet Frankrike og Russland, betegner det som folkemord, mens USA med sine interesser i Midtøsten ikke gjør det for ikke å fornæmere sin NATO-allierte.

Siste podcaster

  • Om statsbesøk, bombing av Rafah og fremtidens byer
    I dagens episode av Utenriksmagasinet Mir snakker vi om Moldovas president, Maia Sandu, sitt besøk i Norge. Vi snakker også om hvorfor Kinas Xi Jinping har vært på Europa turné. Vi snakker også om krigen på Gaza nå som en invasjon av byen Rafah truer. Til slutt snakker vi om Saudi Arabias ambisiøse eller tåpelige fremtidsprosjekt: byen Neom. I studio har vi Eirik Eitrheim, Isac Bartvik Jørgensen, og Marie Reitan. Produsent er Magnus Nordal Røtnes. Ansvarlig redaktør er Sofie Larsen Nesdal.

Anbefalte artikler