admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Gidder du ikke å lese? Hør radiokronikken her:
[audio:http://srib3.srib.no/wordpress/wp-content/uploads/2012/10/UMIR-PET-Serbia-Ferdig.mp3]Den 26. Mai 2011 blir generaloberst Ratko Mladic arrestert i Serbia. Verdenssamfunnet jubler. Endelig fikk vi svinet. Sammen med Radovan Karadzic var Mladic øvertskommanderende under sjefen sjøl Slobodan Milosevic. De to andre var tatt lenge før de fant Mladic. Mladic gjemte seg blant folket. Han hadde ikke utkledd seg, ikke gang latt skjegget gro, han hadde bare vandret rundt i gatene og ble altså ikke arrestert før i 2011. Mange lurer på hvordan dette er mulig? hvordan kan man beskytte en mann som er anklaget for folkemord? Eier de ikke samvittighet der borte? Vel.. tenk deg om en gang til. Er det egentlig så rart?
De fleste kjenner de historiske fakta. Kosovokrigen var ett folkemord på såkalt kosovo-albanere. Altså ett folk med opprinnelse i det mulimske albania som var bosatt i Kosovo. Over to hundre tusen ble drevet på flugt, og mange kom desverre ikke så langt. Men dette var strengt tatt i serbisk området, og de ville ikke ha noen mulsimer på sitt land. Derfor ville de ha dem ut, eller evt utslette dem. Brutalt. men så rart som det høres ut, så hadde de folkets støtte.
Nasjonalisme og patriotisme har stått, står og kommer mest sannsynlig alltid til å stå sterkt i Serbia. De føler at de har blitt tråkket på. Hvis vi skal trekke noen paraleller. Husker du ett liknende tilfelle? Ett land som mistet deler av sine landområder og som gikk til krig for å få det tilbake? Ingen bjelle? Er du pro Palestina? hmm. Tenk på det. Det er selvsagt ekstremt langt fra identiske hendelser, men tankegangen er den samme. Vi vil ikke ha dem i landet vårt så vi går til krig. Greit, Kosovo hadde ingen hær å forsvare seg med, men det hadde ikke Israel heller før de fikk støtte fra vestlige land. Tror du Israel fortsatt hadde eksistert om palestina og de arabiske landene hadde vært militærmessig overlegne og vunnet krigen?
Hendelser i disse to tilfellene har gjort at vi idag sitter med sympati for den ene og avsky for den andre. Det Ratko mladic og hans medsammsvorende gjorde i b.l.a Srbrnica kan ikke forsvares. I alle fall ikke av oss. Serbere sloss fortsatt for denne saken. De prøvde jo strengt tatt bare å beskytte det som var sitt og kaste ut inntrengerene. Så skjedde det som med israel. Vesten og med det NATO kom inn.
Vi hadde kommet inn i medias glansdager og hele verden fikk se bilder av fanger som ble slept rundt og av sivilie som ble drept. Noe måtte gjøres. Sikkerhetsrådet stemte nei. Nato gikk inn for det, og sakte men sikkert ble Yugoslavia beseiret og Milosevic stilt for menneskerettighetsdomstolen i Haag for folkemord.
Alle de som gikk forbi en gammel Ratko Mladic, eller slakteren fra Srbrnica, som han så sjarmerende blir kalt, gikk forbi sin helt. nikket bekreftende og tenkte sikkert tilbake på glansdagene for patriotismen og nasjonalismen i Serbia da den levde på toppen. Nå er Mladic i Haag, men mange av hans tanker og ideer lever videre, hos de som ville beholde det som var sitt.
