En litt utbrent port

Da det ble annonsert at Burnout Paradise skulle få en remaster på PS4 og Xbox One var jeg i himmelen. Originalen er et av mine favorittspill gjennom tidene, en klassiker i racingsjangeren som gjorde mye forut for sin tid. Måten spillet gir deg frihet til å gjøre alt i hvilken rekkefølge du vil, skaper en avhengighetsdannende loop hvor du alltid finner noe nytt å gjøre. Det er alltid et nytt skilt å kræsje i, en ny bil å kapre ved kræsjing i den og en ny måte å slå highscoren din på. Originalen var en pioneer i asymmetrisk online, i tillegg til å ha en av de mest vanedannende multispillfunksjonene jeg har opplevd. Å gjøre slikt som å koordinere 8 stykker i biler til å fly gjennom himmelen mens de spinner rundt er et av mine beste spillminner. Alt det du husker så godt er tilbake akkurat som før i Burnout Paradise Remastered. På godt og vondt.

Like raskt som alltid. Pressefoto: EA
Like raskt som alltid. (Pressefoto: EA)

Samme gamle?

Jeg finner det vanskelig å finne mye å si om denne porten som ikke allerede er sagt om originalspillet. Musikken er like preget av emobølgen som den var i 2008, med det samme gamle overbruket av Paradise City av Guns N’ Roses. Enhver spiller av originalen kjenner denne litt for godt. Grafikken er også relativt lik, med stabile 60fps hele veien gjennom. De har oppskalert spillet, men ikke teksturene, så istedenfor å sette litt budsjett i å oppdatere det, har de bare gitt hele spillet et litt utbrent filter som gjør lys altfor sterkt og alt litt blurry. Dette er en av de få gangene jeg synes et remastret spill ser verre ut en originalen.

Ofte gjør remastere et forsøk på å legge noe til det originalen ikke hadde, kanskje i form av nye moduser, baner, områder og mer, men Burnout Paradise Remastered har ikke lagt noe til bortsett fra at all DLC er i spillet til å begynne med. Det er ingenting som lokker deg inn bortsett fra at spillet er akkurat så bra som det pleide å være. Dette er ikke dumt, bare litt underveldende. Spesielt for de som allerede har lagt hundrevis av timer i originalen. Det føles egentlig bare ut som at EA ville teste farvannene med denne remasteren, da de aldri har produsert en slik port før.

Jeg er hjemme

Uansett har jeg storkost meg med nylanseringen rett og slett fordi grunnspillet er så godt som det er. Kjøremekanikken er perfekt: den gir deg full frihet til kontroll av bilen og lar deg gjøre imponerende stunts. Alle bilene føles også helt ulike fra hverandre slik at du kan bytte og velge til du finner den perfekte bilen for deg.

Å kræsje er fortsatt en viktig del av opplevelsen. Pressefoto: EA
Å kræsje er fortsatt en viktig del av opplevelsen. (Pressefoto: EA)

Det er veldig greit å ha spillet på en moderne konsoll, men samtidig er det trist at de ikke har gjort noe for å forbedre det. Ladetiden i spillet er helt grusom, slik som den alltid har vært, og menyene er generelt treige. Ting som dette får meg til å tro at dette var noe EA bare hev ut for å tjene noen slanter på en spillserie folk har hatt lyst på mer av lenge. Om dette selger bra kan det være at vi får nye Burnout spill, og det sier jeg definitivt ikke nei takk til. Spillet er fortsatt helt topp, og om du aldri har opplevd det er dette den perfekte muligheten til å gjøre det, til tross for småfeil.

Siste podcaster

Hardcore

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler