Fryktet én spiller i Derby

Fredag signerte Geir André Herrem for Bodø/Glimt, hvor han gjenforenes med Kjetil Knutsen, treneren som hentet ham til Åsane. Det var Endre Kupens korsbåndsskade som fikk Bodø-klubben til å se seg om etter en ny spiss, og valget falt til slutt på Herrem, som snakket om en innholdsrik karriere da han var på besøk hos Offside for noen uker siden.

Les også: Bodø/Glimt overlever i Offsides tabelltips

De siste sesongene har den 30 år gamle spissen bøttet inn mål for Åsane. 36 mål på 68 kamper er fasiten etter tre sesonger i klubben som spiller i OBOS-ligaen, men veien til Myrdal gress var lang for storscoreren. Han var på prøvespill i Middlesbrough i Premier League, Derby i Championship, Port Vale, Stevenage og Bristol City, for å nevne noen.

Hvordan er det å være på prøvespill? Er det gøy, eller føler du at det bare er inn og ut igjen?

– Det har vært litt forskjellig. Noen (prøvespill) har gått bra og andre har ikke gått like bra, men det har vært veldig god erfaring å se på Premier League-spillere som herjer og spiller på landslaget i England og sitter sammen med Southgate ved inngangsporten, sier Herrem.

Hvilken klubb var det kulest å være på prøvespill i?

– Det var nok Derby, for det gikk det veldig bra, og så var jeg livredd Savage, ler Herrem.

– Jeg var livredd for å møte han på trening, men han var bare fin. Han var en fin fyr og vi snakket sammen, så det var ikke noe problem. Jeg var livredd for å brekke beina på trening, men de har en kultur hvor man ikke skal takle på trening. Jeg gikk ned i en takling en gang, og da fikk jeg nesten kjeft, så jeg gjorde det aldri igjen. Det var bare for å blokkere, men selv om det bare var for en blokkering, så gjorde man det ikke på trening, forteller angriperen.

Fra Bryne til Babelsberg

Etter å ha scoret 10 mål på 16 kamper for Bryne i 2010, fikk Herrem en unik mulighet.

– Da kom det en mulighet i utlandet, nemlig Tyskland. Jeg hadde også muligheter til å spille i Eliteserien, men når det er sånn at du aldri vet om du får muligheten til å spille i utlandet, så valgte jeg å reise ned til Tyskland og spille for et 3. Liga-lag (nivå tre) der, forteller Herrem.

3. Liga-laget Herrem signerte for, var SV Babelsberg 03. Overgangen fra Bryne var stor.

– Jeg trodde det skulle bli enkelt å komme ned til 3. Liga i Tyskland, men de beste lagene er veldig gode og holder høy Eliteserie-standard. Det var også store kulturforskjeller på treningsfeltet sammenlignet med Norge. I Norge er vi ofte kompiser på trening og snakker fint med hverandre, men her er det levebrødet deres og akkurat dette de skal bli gode på, så de bruker dessverre tid på å vende seg til utlendinger. Det er veldig annerledes, så det tok noen måneder før jeg ble akseptert i gruppen, sier spissen om møtet med tysk fotball.

Karl-Liebknecht-Stadion var hjemmebanen til Geir André Herrem da han spilte for Babelsberg. (Foto: Remadstop, CC BY 3.0)
Karl-Liebknecht-Stadion var Herrems hjemmebane da han spilte for Babelsberg. (Foto: Remadstop, CC BY 3.0)

Hvordan var treningshverdagen i Babelsberg?

– Treningene var mye hardere. Det er høyere intensitet og trøkk på treningene.

Hva var det ved tysk fotball som fristet deg?

– I Tyskland er det utrolig mange som følger med på fotball. Du tjener ganske bra når du er der, og hvis du bare gjør det bra i noen kamper, så er det ofte en klubb som liker deg. Selv om jeg ikke hadde min beste tid som fotballspiller der nede så var jeg veldig god i noen enkeltkamper, som gjorde at det var interesse nok fra andre klubber til at jeg kunne fortsette i tysk fotball, sier Herrem, som fikk muligheten til å fortsette i Babelsberg i ytterligere ett år.

Den muligheten valgte han å takke nei til, og da ble det med en halv sesong i tysk fotball.

Utstillingsvinduet Flora Tallinn

Da han skulle velge ny klubb etter det korte oppholdet i Tyskland, ville Herrem sette seg selv i utstillingsvinduet. Valget falt på en klubb nordmenn har blitt kjent med gjennom strømmen av estiske spillere som med tiden har kommet til Eliteserien – hovedstadslaget Flora Tallinn.

– Det var veldig spennende, for de skulle spille kvalifisering til Champions League. De var det beste laget i Estland, og de hadde også et samarbeid med den nederlandske klubben Vitesse som var veldig spennende. Da jeg kom gikk keeperen til Vitesse, så det var et veldig tett samarbeid. På den tiden virket det som en god plan å komme ned der på, for nivået er ikke all verdens, og derfor ville det være gode muligheter for å score mange mål og vise seg godt fram.

A. Le Coq Arena, eller Lilleküla Stadion, som stadionet er bedre kjent som, var Herrems hjemmebane da han spilte for Flora Tallinn. Dette bildet er fra en landskamp mellom Estland og Brasil. (Foto: Toivo, CC BY-SA 2.0)
A. Le Coq Arena, eller Lilleküla Stadion, som stadionet er bedre kjent som, var Geir André Herrems hjemmebane da han spilte for Flora Tallinn. Dette bildet er fra en landskamp mellom Estland og Brasil. (Foto: Toivo, CC BY-SA 2.0)

– Kulturen var litt mer lik den norske kulturen. Man ble tatt bedre imot og man ble invitert med på ting med en gang, og det var også enklere å snakke med lagkameratene, forteller Herrem.

– I Tyskland hadde jeg litt problemer med språket, fordi de som spiller fotball der ofte driter i skolen, og har som regel ikke lært seg engelsk så bra, sier Herrem om tiden i Babelsberg.

Når du har det bra, så går det ofte bra

Da Herrem skulle bli far for første gang, ble han nødt til å tenke annerledes enn tidligere.

– Jeg hadde en mulighet til å spille i League Two, men det var ikke så interessant lengre da jeg skulle bli far, så da ble det Vidar og jobb på siden som bilselger, forteller Herrem.

Det var tydelig at det fungerte å være bilselger på siden, for der dunket du inn mål?

– Ja, det gikk veldig bra der. Når du har det bra, så går det ofte bra. Jeg trivdes veldig godt med den jobben og de ansatte var snille med meg. De likte fotballspillere, heldigvis, så det var ikke noe pes hvis jeg måtte gå litt tidligere eller hvis jeg måtte stå over en arbeidsdag, sier Herrem.

Hør Geir André Herrem fortelle om resten av sin karriere i intervjuet med Offside:

Siste podcaster

  • Vi elsker å hate

    Det sies at følelsen av å elske er sterkt knyttet til følelsen av å hate – og i Offside er det lite vi elsker mer enn å hate.

    Med pils i blodet og en viss Champions League-kvartfinale ferskt i minnet, byr en Vålerenga/Manchester City-fan og en Lillestrøm/Manchester United-fan på het stemning i studio. Hvorfor er egentlig rivaliseringen mellom klubber så intens?

    Følg oss på Instagram: offside_srib

    I studio: Simon Harbo, Jonathan Broome & Mathias Mæland

Anbefalte artikler