Radioteateret ”Askepott” er en morsom og underholdende forestilling med litt mer dybde enn det man er vant med i andre prinsessehistorier. Latteren satt løst i salen på premieren fredag 13. oktober.
Nyoppsetningen av ”Askepott” er skrevet og regissert av danske Maria Kjærgaard-Sunesen med utgangspunkt i brødrene Grimms kjente og kjære originaleventyr (på tysk ”Aschenputtel”). Hun har holdt seg tro mot originaleventyret selv om hun har hentet noen elementer fra juleklassikeren “Tre nøtt til Askepott”, deriblant at Askepott kler seg ut som mann for ikke å bli gjenkjent av prinsen.
Humor og dialog på rim
Det er flere eksempler på humor som ikke bare er myntet på de aller minste. Et festlig innslag av danseleken er gjenkjennbart og morsomt for publikum i alle aldre. Lydeffekter blir også brukt på en humoristisk måte. Dialogen foregår på rim på bokmål. Av og til går nok ordene litt over hodet på målgruppen, som tross alt er barn.
Eventyrlig scenografi og kostymer
Danske Camilla Bjørnvad, som står bak scenografi og kostymer, har skapt en spennende eventyrverden som utspiller seg i en stor trapp. Et magisk tre og et hønsehus dukker opp i løpet av forestillingen, men det blir ikke gjort noen store sceneskift.
Scenografien og kostymene minner om den amerikanske teaterregissøren Robert Wilsons oppsetninger (spesielt stemoren, i svart kjole og øyenskygge), opera og Alice i Eventyrland (undertegnede så en musikalversjon av fortellingen på Vågen vgs i Sandnes i 2014). Oppsetningen er visuelt veldig spennende, selv om det noen ganger er det litt for mye som skjer samtidig på scenen til at man får med seg alle replikkene.
Savner røffere musikk
Musikken er et viktig element i forestillingen, og musiker Arne Sandvoll, som trakterer diverse blåse- og rytmeinstrumenter, integreres fint inn i fortellingen i rollen som svart kråke i så å si hver scene. Musikken er komponert av Mari Kvien Brunvoll og spenner seg fra rolige duetter til EDM, altså elektronisk dansemusikk, -sjangeren.
Det fremføres ganske mange ballader, og jeg savner en litt “røffere” sang (a la “Mulan”) som kunne stått i stil med den tøffe Askepott-skikkelsen som stykket formidler. Musikalprestasjonene er til tider litt haltende. Dette kan rettferdiggjøres med at tvillingsøstrene er veldig umusikalske, noe som kommer til syne (eller høre…) når de prøver å spille fiolin og fløyte.
“Askepott er en familievennlig forestilling med et velkjent plot”
Gode skuespillerprestasjoner
Skuespillerprestasjonene er jevnt over veldig bra, og hovedrolleinnehaver Ameli Isungset Agbota imponerer, selv om manuset med fordel kunne gitt henne mer å bryne seg på. Rollen virker mer selvstendig og mindre prinsesseaktig enn i andre versjoner av eventyret, men det er gjort få endringer når det kommer til selve handlingen fra originalen.
Stesøstrene Vilde og Hilde, spilt av Linn Pettersen og Irene Waage, er like irriterende som man husker, uten at det trenger å være noe negativt. Katrine Lunde MacKenzie gjør et troverdig portrett av den onde og ufyselige stemoren Gjertrud. Den naive og litt dumme baronen spilles av Kim Kalsås mens den forelska og uskyldige prinsen er iscenesatt av Sverre Breivik.
Spenstige dyr
Den hvite kråka, som fungerer som en forteller, spilles av Reny Gaassand Folgerø. Andre dyr, som duer og hunder, spilles av danserne Halvard Haldorsen og Andreas Roksvåg fra Absence Crew, noe som tilfører stykket en lekenhet og spontanitet. Ane Smørås har stått for koreografien. Plutselig slår et dyr salto på scenen, til beundring fra salen. Det blir likevel litt i overkant masete med alle de ”menneskelige” dyrene, som kurrer eller bjeffer som en reaksjon på det andre sier.
”Askepott” er en familievennlig forestilling med et velkjent plot og kan anbefales til alle som ønsker å se en annerledes Askepott og samtidig ta vare på det indre barnet sitt.
“Askepott” spilles på Store Scene fram til 22. desember. DNS har rabattordninger for studenter på sine forestillinger.
