Anmeldelse: The Escapists 2

The Escapists 2 er enda et eksempel på et spill med gode konsepter og idéer ødelagt av rushet utvikling og en generelt dårlig gjennomføring av konseptene.

The Escapists er en serie som handler om å rømme fra fengsel på hvilken som helst måte du vil. Du kan hakke deg gjennom veggene, grave deg til frihet, bestikke vaktene så de slipper deg ut også videre. I teorien.

Bryt loven – med venner!

Det som er det store selgepunktet for The Escapists 2 er at du nå kan rømme fra fengsel med venner! Med opptil fire venner kan du enten jobbe sammen for kontrollen over cellene eller mot hverandre om førstemann ut av fengslet. Multiplayer var noe som virkelig kunne gjort dette spesielt, og det gjør faktisk det til en viss grad. Mange av mine beste minner fra dette spillet er når du klarer å utføre planen perfekt med venner, med alle synkronisert og velfungerende. Problemet er at spillet har utallige bugs som kan være alt fra smålig irriterende til totalt game-breaking. En opplevelse jeg hadde var da en venn og jeg hadde spilt i et par timer og planlagt vår flukt til punkt og prikke; vi skulle nemlig rømme gjennom luftveiene som er koblet mellom alle cellene. Det lille kjipe problemet som gjorde at hele planen falt sammen var en bug som gjorde at vennen min ikke lenger kunne komme seg ut av ventilasjonsanlegget mens jeg fortsatt kunne, så han satt fast og måtte bare vente til vaktene reddet han ut derfra og kastet han på isolat. Dette er bare én av mange sånne bugs vi opplevde gjennom våre mange timer med spillet.

Hver dag i buret har samme rutine; du våkner tidlig, spiser frokost, trener og kan jobbe en av mange typer jobb. Løsningen for å komme seg ut av hvert fengsel ligger ofte i det å finne smutthull i disse rutinene. Det finnes mange forskjellige fengsel å rømme fra, alle med sine unike gimmicks og rutiner. En av de mer minneverdige er den hvor du og vennene dine sitter i en celle på et tog på vei til et fengsel. Hele greia har en typisk western vibe. Tiden tikker ned til du er fremme i byen og alle vaktene er på high alert, så du må finne måter å snike deg rundt uoppdaget. Dette fører til spennende flukter hvor vaktene er rett rundt hjørnet idet du klarer å komme deg unna. Det er slike øyeblikk spillet har som gjør det så trist at hele pakken føles uferdig.

Ikke spesielt fenglsende

For å rømme trenger man diverse ting som for eksempel spader, hakker og kniver. Alt kan bygges gjennom et relativt robust crafte-system som lar deg sette sammen tre items for å lage noe du trenger. Systemet er relativt enkelt, men det forventer at du forstår menyene ganske fort. Mange av menyene som du ender opp med å bruke mye tid i er lite intuitive. Det er ikke slik at man gjør ting fordi det gir mening at man skal gjøre det slik, men heller fordi det er sånn man har blitt vant til, fordi du bare må gjøre det sånn. Mange av disse problemene kunne lett fikses, om de tok et par ekstra gjennomganger av menyene.

Greia er at estetikken ikke forhøyer pakken voldsomt heller. Musikken er grei, men ikke god nok til at jeg ikke skrudde den av etter hvert. Spillet ser retro ut, men ikke på en måte som du kan forbinde med noe annet du har spilt tidligere, som gjør at det ikke ser helt retro ut men heller gammelt. Det beste her er gameplayet, men det blir trukket ned av alt for mange bugs når du spiller multiplayer. Singleplayer har ingen av disse buggene så vidt jeg vet, men spillet er tydelig balansert for å spilles med venner. Fengslene er designet helt likt uansett hvor mange du spiller med, som gjør mange ting utrolig kjedelig å gjøre alene fordi det tar så lang tid.

Dommen er:

Jeg skulle ønske jeg kunne anbefalt The Escapists 2, men spillet har rett og slett for mange problemer til å forsvare prisen, før spillet har fått en hel haug med bugfixes og balance-oppdateringer. Spillet føles ut som det er i Early Access, men dette er den fulle lanseringen. Gi det et par måneder slik at bugs er fikset og spillet kan gå på salg. Slik det er nå vil jeg ikke si spillet er verd prisen.