Internazionale fyller 109 år

“Det vil bli født her, på restauranten l’Orologio, et møtested for kunstnere, og vil alltid være et talentfullt lag. Denne strålende natten vil gi oss fargene til logoen vår: Sort og blå mot et bakstykke av gullstjerner. Laget vil bli kalt Internazionale, fordi vi er brødre av verden.”

Ordene stod på trykk i den italienske avisen La Perseveranza den 9. mars 1908, og markerte stiftelsen av Internazionale, klubben folk flest kjenner som Inter Milan. Torsdag er det 109 år siden I Nerazzurri så dagens lys. Klubben fra motehovedstaden Milano kan skryte av en ganske oppsiktsvekkende bragd: Inter debuterte i den italienske toppdivisjonen i 1909, og har 108 år senere fortsatt til gode å rykke ned fra det gjeveste selskapet i italiensk fotball.

Inter vant sitt første seriemesterskap allerede i 1910 under ledelse av Virgilio Fossati. Fossati, som var spillende trener, ble senere drept da han tjenestegjorde i det italienske forsvaret under første verdenskrig. Ti år etter at de kapret sitt første seriemesterskap, ble Inter igjen kronet til seriemestere.

Klubbens andre seriemesterskap var langt fra det viktigste som skjedde i Inter i 1920-årene. Lenge før den svenske legenden Nils Gunnar Nordahl skjøt A.C. Milan til toppen av italiensk fotball og vant tittelen som «Capocannonieri» etter å ha blitt toppscorer i Serie A, noe han ble fem ganger i løpet av sitt syv år lange opphold i Milan, lot I Rossoneri sjansen til å signere Giuseppe Meazza gå fra dem. Det var en avgjørelse de røde og sorte kom til å angre på.

Geniet «Peppino»

Den unge Meazza ville nemlig bli Milan-spiller, men ble avvist fordi han var for tynn. Da en Inter-speider observerte italieneren triksende med en ball satt sammen av gamle filler, handlet han raskt og fikk Meazza til å signere for Inter. Også i Inter mente de at unggutten var tynn, og derfor fôret de ham nærmest med biff. Meazza debuterte for Inter i 1927. To år senere, i 1929, så Serie A dagens lys. Året før hadde den italienske toppdivisjonen bestått av to ligaer: En med lagene i Nord-Italia, og en med lagene i de sentrale og sørlige delene av Italia, før lagene deretter gjorde opp om seriemesterskapet i et sluttspill. Da scoret Meazza 38 mål på 29 kamper. I sin første sesong i Serie A scoret han 31 mål. Rekorden står fortsatt, og Inter vant seriemesterskapet i 1930, ti år etter at de hadde vunnet det for andre gang.

Med Meazza på laget vant Inter, som under det italienske fasciststyret gikk under navnet Ambrosiana-Inter, serien i 1930, 1938 og 1940. I 1939 vant Inter Coppa Italia for første gang. Meazza ble «Capocannonieri» i 1930, 1936 og 1938. Italiensk presse ga ham bare tilnavnet «Il genio» – «Geniet». I 1940 forlot han Inter til fordel for Milan, men hadde ikke samme suksess der, eller i Juventus, Varese eller Atalanta, som han også var innom før han returnerte til Inter i 1946 og spilte der i ett år før han la fotballskoene på hyllen for godt etter 1946/47-sesongen.

Kun tre spillere har scoret flere mål i Serie A enn Meazza, som står bokført med 216 mål. Cagliari-legenden Luigi Riva er med sine 35 scoringer den eneste spilleren som har scoret flere mål for det italienske landslaget enn Meazza, som scoret 33 for Gli Azzurri. Da den engelske avisen The Times i 2010 kåret tidenes 50 beste Inter-spillere, toppet Meazza listen.

“Peppino var en enkel person som ble en konge da han kom inn i straffesparkfeltet. Han hadde tekniske ferdigheter som kunne sammenlignes med Pelés.”
– Bruno Acari, lagkamerat med Meazza i Milan

Meazza døde 21. august 1979, 68 år gammel. Han gjorde så stort inntrykk på fotballbyen Milano at det gikk kun et drøyt halvår før San Siro, hjemmebanen til både Inter og Milan, ble omdøpt til Stadio Giuseppe Meazza. Navneendringen ble offisiell den 2. mars 1980.

Storhetstid under Herrera

I 1960 tok argentinske Helenio Herrera over Inter. Da hadde han akkurat vunnet La Liga to år på rad med Barcelona, nesten ti år etter at han ledet Atlético Madrid til to seriemesterskap på rad. I Milano skulle argentineren bygge et lag som ville få tilnavnet «Grande Inter», mens Herrera selv ville få tilnavnet «Il Mago» – «Trollmannen», alt ved bruk av en 5-3-2-formasjon.

Herrera lot seg inspirere av østerrikeren Karl Rappan, som var mannen som introduserte Catenaccio, et taktisk system som betyr «dørbolt», hvor det defensive står i høysetet. Mens Rappans 5-3-2-formasjon hadde bestått av fire forsvarere som markerte mann mot mann, og en playmaker på midtbanen, introduserte Herrera en femte forsvarsspiller, sweeperen eller liberoen, som lå dypere enn de to midtstopperne, som et siste forsvarsledd som skulle hamle opp med eventuelle angripere som kom seg forbi stopperparet. Nøkkelspilleren på laget var den spanske playmakeren Luis Suárez, som Herrera tok med seg på flyttelasset fra Barcelona, hvor Suárez var blitt kåret til årets fotballspiller i Europa etter La Liga-triumfen.

Inter ble nummer tre i Serie A i Herreras første sesong, klatret til andreplass den påfølgende sesongen, og vant Serie A i 1963. I 1964 vant de Serievinnercupen da de slo Real Madrid 3-1 i finalen. De vant også Intercontinental Cup etter å ha slått argentinske Independiente i finalen. Ett år senere gikk de regjerende mesterne til topps igjen på hjemmebane da de slo Benfica 1-0 i finalen. Inter var også igjen for sterke for Independiente i Intercontinental Cup. Det samme året hadde de også vunnet Serie A for andre gang under Herreras ledelse.

Den påfølgende sesongen vant Inter Serie A på ny, men det var det siste trofeet de vant under Herrera. De kom til finalen i Serievinnercupen i 1967, men i Suárez’ skadefravær tapte Inter 2-1 mot Jock Steins Celtic-lag som fikk tilnavnet «The Lisbon Lions» etter triumfen i den portugisiske hovedstaden. I 1968 dro Herrera videre til Roma, hvor han ble verdens best betalte trener med en kontrakt som skal ha vært verdt 150 000 pund i året. I de påfølgende årene nådde ikke Inter nivået de hadde vært på under Herrera, men klubben fortsatte å dra nytte av spillere som hadde blomstret under argentinerens ledelse, da først og fremst Giacinto Facchetti, venstrebacken med nummer tre på ryggen, som tilbrakte hele karrieren i Inter. Da Facchetti døde i september 2006 fredet Inter det gamle draktnummeret hans. Den eneste spilleren som også har fått den æren er argentinske Javier Zanetti, som mellom 1995 og 2014 spilte 858 kamper for Inter. Ydmyke Zanetti spilte med nummer fire på ryggen.

Nådde nye høyder under Mourinho

I juni 2008 ansatte Massimo Moratti, daværende klubbpresident i Inter, tidligere Porto- og Chelsea-trener José Mourinho som Inters nye trener. Den karismatiske portugiseren bygget videre på grunnlaget Roberto Mancini hadde lagt da han hadde vunnet Serie A tre ganger på rad fra 2006 til 2008 (i 2006 vant de Serie A fordi Juventus og Milan ble trukket poeng etter Calciopoli, kampfiksingsskandalen som rystet italiensk fotball – journ.anm.), og ledet Inter til topps i Serie A i sin første sesong. Den påfølgende sesongen skulle det gå enda bedre.

Da skrev nemlig Inter og Mourinho seg inn i historiebøkene. Ikke bare vant de Serie A ti poeng foran Roma, laget de også beseiret i Coppa Italia-finalen, men to scoringer signert Diego Milito var nok til at de slo Bayern München i Champions League-finalen på Santiago Bernabéu, banen som skulle bli Mourinhos hjemmebane de neste sesongene. Det var en historisk trippel, en prestasjon som fremdeles ingen annen italiensk klubb kan vise til.

Gjør lurest i å mimre

Det er nettopp slike øyeblikk Inter-supporterne gjør lurt i å tenke tilbake på når klubben torsdag fyller 109 år. Inter har de siste sesongene, som byrival Milan, opplevd en sportslig nedtur, og klubben er ikke lenger den maktfaktoren i europeisk fotball den en gang var.

Før denne sesongen ble kinesiske Suning Sports majoritetseier i Inter. Kineserne spytter for tiden mye penger inn i fotballen, både i hjemlandet og i resten av verden. Dessverre for Inter har ikke nytt eierskap ført til bedre prestasjoner på banen. Allerede i begynnelsen av august skilte klubben lag med Roberto Mancini. Erstatteren Frank de Boer fikk kun elleve kamper i sjefsstolen før han fikk sparken 1. november. I skrivende stund ligger Inter på sjetteplass i Serie A, ett poeng bak Atalanta på femte, som er den siste plassen som gir spill i Europa.

Opp til Juventus er det 15 poeng, og for øyeblikket virker drømmen om en ny Scudetto, den første siden 2010 og Inters 19. ligatittel totalt, fjern, men er det én ting Inters historie har vist, er det at når brikkene faller på plass, har man alle muligheter til å skape et storlag i Milano.