Norge – et nytt USA?

This content has been archived. It may no longer be relevant

De rike blir rikere og de fattige flere. Dette står det i en nylig publisert rapport fra SV. Rapporten legger vekt på at de rikeste har mottatt store skattekutt i de tre siste statsbudsjettene, mens de som tjener minst har opplevd smålige kutt i velferdsordningene.

Beregninger gjort av skatteprofessor Annette Alstadsæter ved Handelshøgskolen ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NBMU) viser at de aller rikeste i landet har hånd om dobbelt så høy andel av inntektene enn tidligere anslått. Personer med over 100 millioner i formue har fått en halv milliard i skattekutt i gave av regjeringen. Studenter, som alle andre blir påvirket av den økende ulikheten, mener Audun Lysbakken.

Det kan faktisk være viktigere enn karakterene dine, hva du kommer til å tjene – med hvilken bakgrunn du har.

Urettferdig boligmarked og midlertidige stillinger
I følge Audun Lysbakken merker studenter først og fremst urettferdigheten når det gjelder boligmarkedet. Studentene skal ut i et tøft boligmarked som øker forskjellene.

– Forskjellene i boligmarkedet er det mest prekære. Vi har et boligmarked som koker over, hvor drømmen om å eie sin egen bolig blir fjernere for veldig mange unge mennesker, sier han.

Debatten om midlertidig ansettelse har lenge vært preget av motstridende meninger. I følge Lysbakken er midlertidige stillinger ulønnsomt for studenter.

– Både i form av lavere inntekt, men også i form av makt over sitt eget liv. Hvis du ikke kan få deg en fast jobb, har du mindre makt over ditt eget liv, mener han.

Onde sirkler og elitestudier

Det blir lettere å se forskjeller allerede på studiet. De som kommer fra en privilegert bakgrunn og som har muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet tidlig, har åpenbart en fordel. I tillegg oppstår det en forskjell mellom de som trenger å arbeide og de som ikke trenger det. Mange dropper ut, og klarer hverken å ta fagbrev eller en høyere utdanning. Oppbyggingen av utdanningssystemet spiller også en rolle. USA er et eksempel på et land hvor utdanningssystemet gjør unge mennesker til ofre. Enkelte utdanninger har tradisjonelt blitt stemplet som elitestudier.

– I et land som USA, vet vi at delingen i utdanningssystemet er en viktig hindring for å få seg en utdanning for de fra fattige kår. Hvis vi kommer i samme situasjon i Norge, er dette alvorlig, mener han.

De siste årene har antall søkere på jusstudiet steget, noe som har resultert i større bredde på studiet. Elitestempelet er ikke lenger like aktuelt som det en gang var. Likevel viser statistikk at den sosiale mobiliteten har forbedringspotensiale.

Arv spiller en viktig rolle

Den sosiale mobiliteten på jusstudiet har Johannes Hjellbrekke, førsteamanuensis ved sosiologisk institutt i Bergen, forsket på. Hans funn viser at hele 40% av barn med fedre med et juridisk yrke, tar også selv en av de lengste utdanningene.

Andreas Sjalg Unneland er jusstudent og leder for Høyden Sosialistisk Venstreparti. Han erkjenner at bakgrunnen din har mye å si for hvilken utdanning du velger og hvor mye du kommer til å tjene.

– Arv er ekstremt viktig, det kan faktisk være viktigere enn karakterene dine, hva du kommer til å tjene – med hvilken bakgrunn du har. Det handler om hvilke kanaler du har til innflytelse, sier Unneland.

Ønsket om anskaffelse av bolig er sterkt

Samtidig som det blir stadig vanskeligere og dyrere å komme seg inn på boligmarkedet, er det et økende antall studenter som ønsker å kjøpe seg bolig. Henriette Wilberg, som er student på Universitetet, sier at hun har inntrykket av at ønsket om å kjøpe egen leilighet er sterkt, og at hun kjenner til flere som har kjøpt bolig i år enn tidligere. Hun påpeker at dersom muligheten er der, er dette noe mange vil gjøre.

– I år har det vært flere som har kjøpt når de har muligheten til det. Enten gjennom foreldre eller penger de har arvet. Boligprisene øker bare, så hvis du har en bolig, er dette helt klart en fordel til senere i livet.

Truet velferdsstat?

Å påstå at Norge er et nytt USA er en spissformulering. Likevel ser vi at de økende forskjellene er et faktum, og at det blir stadig vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. Dette gjelder ikke bare studenter, men også høyt utdannede mennesker. Blir Norge et nytt USA? Dette kan debatteres i timevis.

Et annet spørsmål er hvor skillet kommer til å ligge. Mellom universitetsutdannede og ikke-universitetsutdannede? Mellom øst og vest?
Mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske? Ghettotendensene i Norges storbyer, har blitt tydeligere.
USA eller ikke USA – det hersker ingen tvil om at økende forskjeller får store konsekvenser for samfunnet på alle plan.