Anmeldelse: Valiant Hearts

This content has been archived. It may no longer be relevant

Valiant Hearts er basert på brev som ble sendt under første verdenskrig. Hendelsene i spillet er sanne historier fra livet under krigen, og spillet er basert på å løse oppgaver og gåter for å komme seg videre. Spillet har fire karakterer (fem hvis man teller hunden) som man spiller, og disse møter hverandre i forskjellige deler av krigen. Historiene deres henger sammen og viser krigen fra fire forskjellige perspektiv.

Gameplay

Spillet i seg selv er ganske enkelt, hver enkelt karakter har sin egne egenskaper som er unike til den karakteren. Gåtene og oppgavene er ikke alltid like enkle å finne ut av, men de gir en utfordring til den som liker slike type spill. Spillet bytter mellom å være et puzzle-spill og å fortelle historie gjennom spillets mekaniker. Det har en god flyt og det blir aldri slitsomt å spille. Noen av gåtene kan bli litt irriterende av og til, og dra litt ut.

Spillet bytter mellom forskjellige scenario for å ikke være monotont. Den har noen seksjoner der man styrer tanks eller biler for å gi variasjon. Man kan gå fra å styre en av karakterene til å styre hunden også for å løse problemer på en mer kreativ måte. Man kan finne ut av gåtene ved hjelp av hint eller ved å finne ut av dem selv. Historiene i spillet har både humor og en alvorlighet, som gir en fin balanse. Den viser alvoret i hele krigen, men samtidig også en lettere tone slik at den ikke mangler sjel.

"Historiene i spillet har både humor og en alvorlighet, som har en fin balanse. (Screenshot: Ubisoft studios)"
Historiene i spillet har både humor og en alvorlighet, som bidar til en fin balanse. (Illustrasjon: Ubisoft studios/Skjermdump)

Grafikk og Lyd

Musikken i spillet passer meget bra til spillets stemning, og hjelper med å gi det et bilde utenom det man ser på skjermen. Spillet har ikke noe særlig stemmeskuespill utenom det som fortelleren gir oss mellom kapitlene, men det trengs ikke skuespill når historien flyter så bra. Grafikken er unik, og den har en tegneserie-aktig stil som kan minne om “Child of Light”. Spillet hadde ingen feil da jeg spilte med det og alt funket knirkefritt.

Verdi

Spillet varer omtrent seks timer, og man kan spille om igjen hvis man gikk glipp av å samle på noe. Dette er et spill man kan gjerne spille med noen som er  yngre, og som kan gi utfordring for de som vil ta gåter på strak arm.

VH_SC_9_Anna_ForestNight_148641
Spillet varer omtrent seks timer, og man kan spille spillet om igjen hvis man gikk glipp av å samle på noe. (Illustrasjon: Ubisoft Studios/Skjermdump)

Konklusjon

Dette spillet er annerledes, og gir en veldig god historie fortalt på en unik måte. Noen av oppgavene kan bli litt mye av det samme av og til, men spillet gir det nok variasjon til at man unngår det mesteparten av tiden. Lydbildet og grafikken er fantastisk både å se og høre på.

Fordeler:

  • Bra variasjon
  • Unike spill mekanikker
  • Fantastisk lydbilde
  • Bra fortalt historie

Ulemper:

  • Blir gjerne mye av de samme oppgavene om og om igjen

Siste podcaster

  • Spillmagasinet: Søksmål, Vårsalg, og Papa's Indieria
    Dedt begynner å bli vår og varmere vær! I den anledningen har Spillmagasinet laget en liste over spill som er på tilbud på Steam (frem til 21. mars, så løp og kjøp). Det blir også satt fokus på fremtiden for emulatorer, samt gravende journalistikk rundt Papa Louie og hans mange spisesteder. I studio: Ole, Benedikte, Og Agnar

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler