Anmeldelse: Legend of Zelda Majoras Mask

This content has been archived. It may no longer be relevant

I og med at handlingen i Majoras Mask går over tre døgn, er problemet med gjenskinn desto større om natten. Selv når Link klatrer opp på et snødekt fjell, er det ikke nok til å fjerne dette øyebråket.

Handlingen

På en stolt brun ganger galopperer vår helt gjennom en mørk skog. Husk at dette skjedde også for 15 år siden, da Majoras Mask først ble utgitt, i 2000. Det faktumet gjør mørket enda mørkere, akkurat som en låt blir bedre med en gang du skjønner at den er gammel, og på den måten var nyskapende da den kom.

Tilbake i skogen blir Link angrepet av en stygg og ekkel skapning med en merkelig maske, og to fluer surrende rundt hodet. Han robber vår helt for alt han eier med unntak av sverd og skjold. Å slå tilbake er allikevel umulig, vår helt blir nemlig forvandlet til en deku. Eller på norsk: en knert – som i Knerten og Lillebror.

På vei ut av Dekuhelvetet gjenvinnes du som Link, Occarinaen eller munnspillet fra forgjengeren Occarina of Time. Med den og diverse forskjellige masker med ymse egenskaper må du skru tiden tilbake gang på gang og kjempe deg gjennom forskjellige templer, som i alle andre Legend of Zelda-spill.

Du som Link

Kontrollene er klassisk Legend of Zelda, ikke noe nytt der. Det er greit, dette er en anerkjent formel som funker. Spillet går som vanlig ut på å kjempe seg gjennom forskjellige territorier for å finne templer, for så å kjempe seg gjennom dem. Forskjellen er at denne gangen er det ingen prinsesse å redde, men en by som står i fare for å bli knust av månen.

Tiden Link er tildelt er tre døgn – 72 timer – for at du skal få bruke occarinaen til å snu tiden er de 72 timene redusert til 72 minutter. Dette har jeg det litt verre med å forstå. Jeg skjønner at de 72 timene ikke kan være 72 timer, og jeg skjønner at natt og dag er viktig. Men hadde det gått an å lagt inn noe der han sovnet av at han var sliten eller noe? For Link kan ikke bruke én time på å gå gjennom den byen. DET GÅR IKKE!

Jeg skjønner at de 72 timene ikke kan være 72 timer, og jeg skjønner at natt og dag er viktig. Men hadde det gått an å lagt inn noe der han sovnet av at han var sliten eller noe? For Link kan ikke bruke én time på å gå gjennom den byen. DET GÅR IKKE!

Grafikk og drivstoff

Det som derimot går er utseendet på Majoras Mask. Det holder seg tro mot det som var med litt kantete sider på dyrene når du ser de på nært hold. Effekten er at jeg plutselig svømmer tilbake til barndommen. Når jeg sitter oppe langt over sengetid er det nesten så jeg forventer at mamma skal komme inn og be meg gå til sengs.

Noe annet som sender meg tilbake til barndommen er Kong Alkohol, og jeg som mange andre liker jo å dytte nedpå et par brune mens jeg spiller. Da dette er et stort spill som handler om å lete funker øl dårlig som drivstoff og motivator. Jeg blir heller sittende med kaffe for å skjerpe sansene.

Konsollvalg

Sansene må skjerpes ytterligere grunnet gjenskinnet jeg skrev om innledningsvis. I tillegg er spillet såpass stort og sammenhengende at jeg ser lite hensikt i å ha det på en håndholdt konsoll. Kunne jeg gravd meg ned i sofagropa og fyrt opp dette på TV-en hadde det økt spillbarheten og gleden betraktelig. Selvsagt har jeg fortsatt gropa, den er der.

Konklusjon

Majoras Mask er et såpass godt spill at jeg klarer å se forbi dette med at 72 timer er blitt redusert til 72 minutter. Jeg sliter nok litt mer med å svelge kamelen, eventuelt hesten til Link, som er at spillet er på klin feil konsoll.

Heldigvis er det fortsatt tidlig mørkt nå i mars, så spillet får tommel opp i tidsrommet 19:00 – 08:00. I skrivende stund står sola opp, så jeg får liste meg ned under dynens mulm og mørke, før madammen finner ut av at jeg har vært oppe hele natten.

Legend of Zelda Majoras Mask er et så mørkt og dystert spill at det kun bør spilles i et mørkt rom. Ikke for å holde på stemningen, men for å slippe gjenskinn i skjermen.