Hardcores Game of the Year 2017!

Siden vi i Hardcore har en tendens til å ikke alltid være enig, og siden det kom så enormt mange minneverdige spill i 2017, har Hardcore valgt å ikke bare gi én “Game of the Year”-pris, men seks! En pris for hvert av medlemmene i Hardcore. Dessverre blir det spill som faller på siden når man lager priser som dette, men disse seks er de spillene som virkelig skilte seg ut for oss i år.

BotW-Header
Foto: Nintendo

The Legend of Zelda: Breath of the Wild

valgt av John-Edvard Genius

2017 har vært et helt fantastisk spill-år, spesielt hvis du heter John-Edvard Genius. Det gjør heldigvis jeg, og i år har jeg vært så heldig at jeg har fått en av tidenes feteste konsoller (Nintendo Switch), barndomshelten min fra spill-verden er tilbake (Crash Bandicoot), og favoritt fighting-spillet mitt fra 2016 har fått ett nytt liv (Pokkèn Tournament). Likevel er ikke mitt “Game of the Year” typisk John-Edvard. I mine øyne er årets spill soleklart The Legend Of Zelda: Breath Of The Wild. Dette spillet har en fabelaktig designet verden, utrolig engasjerende gameplay, en presentasjon som drar deg inn i universet, og et eventyr uten like. Dette spillet gjør ikke noe galt i mine øyne, det er mitt Game of the Year, og et av de beste spillene jeg noen gang har spilt.

hellblade-senuas-sacrifice-screen-03-ps4-us-21jun17
Foto: Ninja Theory

Hellblade: Senua’s Sacrifice

valgt av Håkon Øren

Det har vært mange gode spill i 2017. Året har vært fullspekket av store og etterlengtede titler som har gjort tusenvis av fans fornøyd. Hos meg har det derimot vært en mindre tittel som virkelig har satt sine fotspor. Dette er indietittelen Hellblade: Senua’s Sacrifice av utvikler Ninja Theory. Dette spillet er virkelig en opplevelse som vekker alle følelsene det er å finne hos meg. Senua sin ferd inn i vikingenes helvete er et av de mest minnerike opplevelsene innenfor spill jeg noen gang har opplevd. Hellblade utforsker mental lidelse, som er et tema få spill har våget å prøve seg på. Dette emnet, sammen med grafikk, atmosfære, skuespill, og ikke minst det tilfredstillende kampsystemet gjør at Hellblade kommer til å være med meg i lang tid. Ninja Theory viser at spill kan være et dypere medie som kan formidle vanskelige tema på en troverdig måte. Hellblade Senua’s Sacrifice er mer enn bare et spill, det er en opplevelse. Det er uten tvil at jeg kan gi min private “Game of the Year”-pris til Ninja Theory sitt mesterverk.

persona5
Foto: Atlus

Persona 5

valgt av Michael Breien

Jeg tror aldri jeg har opplevd et år med en slik enorm mengde gode spill. Hver måned – ja, selv i januar – kom det ofte ut mer enn ett spill som jeg anser som ett av årets beste. Det er nesten sånn at jeg vil gi hele 2017 “Game of the Year”, med titler som NieR: Automata, Breath of the Wild, Super Mario Odyssey, Sonic Mania også videre også videre. Men allikevel er det ett spill som har skilt seg ut fra mengden for meg som noe virkelig spesielt, og en spillopplevelse jeg sent vil glemme. Persona 5 fra Atlus meier deg ned på alle fronter, med story og gameplay som virkelig revolusjonerer og finpusser tradisjonelle japanske RPGer til et nærmest unødvendig høy kvalitet. I et år hvor 90% av utgivelsene kan regnes som generasjon-definerende, skinner Persona 5 gjennom som noe unikt og uforglemmelig. Jeg hører FORTSATT på musikken daglig.

mario-and-cappy-super-mario-odyssey-1132
Foto: Nintendo

Super Mario Odyssey

valgt av Håvard Ruus

Det spillet jeg har spilt aller mest i år er Player Unkowns BattleGrounds. Til tross for at det har vært early access og enda teknisk sett ikke er gitt ut, føles det velpolert, og jeg har hatt det utrolig morsomt både med venner og alene. Allikevel når det ikke helt opp. 2017 har vært et bra spillår for de fleste plattformene, men en har gjort det eksepsjonelt bra. Med lanseringen av Switch er endelig Nintendo tilbake i varmen igjen. Mine aller første spillminner, og et av mine favorittspill gjennom tidene, er Super Mario 64 på Nintendo 64. Det er et spill jeg jevnlig går tilbake til og hver gang jeg spiller føler jeg meg ung igjen. Super Mario Odyssey gjør akkurat det samme. Det er en perfekt blanding av nostalgi og nyskapende, og jeg føler de gjør alt rett. Hver eneste gang jeg spiller det føler jeg meg som en åtteåring igjen og opplever bare pur glede. I en spillbransje preget av lootboxes, microtransactions, DLC og kynisme, er ingenting bedre enn et spill som det er tydelig det er lagt kjærlighet og lidenskap. Nintendo gir meg håp for spillbransjen igjen.

nier
Foto: Square Enix

NieR: Automata

valgt av Michel Tallis

NieR: Automata er mitt spill for året, med noe som kan kalles en fantastisk bisarr historie med en like fantastisk hack & slash combat.Her får du servert mer enn bare en god historie, du får heller en historie med en dypere mening(mer spesifikt innenfor eksistensialisme). En historie fortalt over flere “playthroughs”, der du får en dypere innsikt i de samme spørsmålene med forskjellige synspunkter, som igjen gir deg et bredere synspunkt på historien i seg selv.

Heldigvis er det ikke bare historien de har lagt ressurser inn i, da selve gameplayet til dette hack & slash spillet føles utrolig bra, noe som kun kan beskrives som en fluid og tilfredsstillende combat.

Kjøp dette spillet, fest setebeltet og gjør deg klar for en nydelig reise.

South-Park
Foto: Ubisoft

South Park: The Fractured But Whole

valgt av Rikke Omlid

Det er neimen ikke lett å kun peke ut ett spill, for det har vært utrolig mange gode spillutgivelser i år.  I høst kom også, til min store glede, Nintendo Classic Mini SNES ut. Gjennom store deler av høsten har jeg levd i en 90-talls boble og kost meg med spill som Super Metroid, Earthbound, Secret of Mana og Super Mario World, for å nevne noen. Siden jeg ikke kan gi Nintendo Classic Mini SNES game of the year prisen, vil jeg bare gi den en liten oppmerksomhet.

Men tilbake til saken, min Game of The Year pris går til:

Jeg tror ikke det kommer som noe sjokk for de som kjenner meg, at det er et RPG spill som går av med seieren. Og det å kombinere min favoritt sjanger med min favoritt tv-serie er oppskriften på Rikke’s “Game of The Year”. Jeg snakker selvfølgelig om South Park the Fractured But Whole.  

I høst har jeg kost meg med Coon and Friends, lekt superhelt sammen med gutta fra South Park. Spillet inneholder solide rollespillelementer, et godt kampsystem, en underholdene historie og den fantastiske satiriske humoren kun Trey Parker og Matt Stone klarer å koke sammen.

Herregud for et fantastisk spillår. Håper 2018 blir like bra.

God jul og godt nyttår!

Og med det tar vi i Hardcore juleferie for i år, men det betyr ikke at det ikke blir mer for dere å lese eller høre på! Hver uke nå i ferietiden får dere høre en sending + Best of Høst 2017, enten på iTunes eller srib.no/hardcore eller live på radioen hver tirsdag fra 11-12. Uansett setter vi pris på at dere har hørt på oss gjennom halvåret, og ser frem til et godt 2018. Bruk romjula på å spille en haug med spill! Det er i alle fall det vi skal.

God Jul!

Siste podcaster

Hardcore

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler