Anmeldelse: Monster Hunter 4 Ultimate

This content has been archived. It may no longer be relevant

Så er det på tide igjen. Børste støv av rustningen og slipe våpenet, et nytt Monster Hunter er sluppet. I skrivende stund har jeg “bare” spilt 20 av de nesten 150 timene med gameplay som finnes i dette spillet, men det er heldigvis nok til å kunne gi en ganske grundig rapport.

Det første jeg legger merke til når jeg setter i Monster Hunter 4 er at den ikke passer i WiiU-konsollen. Det er fordi det ikke er en CD jeg holder i hånden, men en 3DS-kassett. Ja, Monster Hunter har tatt turen over til de håndholdtes verden, en rett som har vært forbeholdt PsP før. Og jeg må si det føles litt annerledes, grafikken matcher selvfølgelig ikke en TV-konsolls, men det som bekymrer meg er hvordan spesielt store monstre skal greie å presse seg inn i de små skjermene. Heldigvis blir denne bekymringen avkreftet, da jeg kommer på at den nye 3DSen har gigantiske skjermer, og at det finnes en ting som heter skalering.

Design

Som jeg nevnte har selvfølgelig grafikken fått seg en trøkk i overgangen fra TV-konsoll til 3DS, men til tross for den åpenbare skarphetsforskjellen, er det en ganske så imponerende grafikk på Monster Hunter 4. Alle monstrene, til og med de små, har gode sammenhengende animasjoner, og spesialtilpassede kamper som fungerer i forskjellige settinger.

Landskapene som blir fremstilt er nydelige og store, og viktigst av alt, varierende. Måten historien er lagt opp i dette spillet gjør at man beveger seg fra sted til sted, og blir bortskjemt med bortgjemte jungler, fantastiske huler og magiske is-landskap for å nevne et par.

Ikke minst er det god bruk av cut scenes i dette spillet, som bidrar til å skape en helhetlig følelse av hva som skjer, hvor man er, og hvordan stemningen er i forkant av å jakte ned et stort monster.

Jaktområdene blir presentert på en nydelig måte (Foto: Capcom)
Jaktområdene blir presentert på en nydelig måte. (Foto: Capcom)

Gameplay

Å legge over fra konsoll med egen kontroll, til en håndholdt maskin med langt mindre elegant løsning har vist seg å være en vanskelig oppgave for enkelte sjangere, og jeg skal innrømme at jeg lurte på hvordan et så hektisk og kameraavhengig spill som Monster Hunter kom til å takle overgangen. Capcom har valgt å enkelt implementere det samme kontrollsystemet som har vært fra før, og lagt til en del elementer for enkelhetens skyld. Jeg kan blant annet nevne monster targeting, som hver gang du klikker “L” sikter på monsteret og snur kameraet for deg, en videreføring av det vi har sett i tidligere spill, og muligheten for å selv velge hva du vil ha på touch-skjermen. Dette gjør at man kan sette opp kontrollene og hjelpemidlene man har med seg til sin personlige preferanse, en ting jeg alltid setter stor pris på i spill.  I tillegg er det lagt til et nytt jump attack som går ut på å slenge seg fra store høyder, og lande med et angrep på ryggen (eller den delen som er opp ihvertfall) til monsteret. Man kan da ri på monsteret og gjør mer skade enn ved vanlige basic attacks.

Kontrollene har flyttet seg enkelt til Nintendo 3DS, kampene er intuitive og spennende, og den nye C-spaken gjør at kameraet aldri blir et problem.
Jeg kan likevel se for meg at uten denne vil nok mange monsterjegere bli frustrerte, et minus for de som har en eldre versjon av 3DS.  Bortsett fra dette er det ikke så utrolig mye nytt når det kommer til gameplay og kontrollere.

Charge blade kan være både en øks, og et sverd med skjold.
Charge blade kan være både en øks, og et sverd med skjold. (Foto: Capcom)

De fleste av de gamle våpnene har tatt turen over til det nye spillet, sammen med to nye våpen. Disse er henholdvis “Kinsect staff”, en stav som kontrollerer et insekt du har med deg, og “Charge Blade” som er en kombo av sverd og skjold som enkelt kan settes sammen til en øks midt i kampens hete. Det er sistnevnte jeg har brukt mest tid med, og jeg kan definitvt si at Charge Blade er en fryd å bruke i combat. Det flyter sømløst fra å være et sverd med skjold, til å bli en gigantisk øks. Begge modusene har en mulighet for å lade opp et ekstremt sterkt angrep, og mange vil kjenne igjen bruken av charge blade fra “Switch Axe”, som har mye de samme funksjonene. Også denne er med i denne utgaven av Monster Hunter.

Palicoer har også tatt turen til dette spillet, en forandring fra tidligere spill er at man her kan tilpasse og dele palicoer med andre som man møter i street pass. Man gir de unike navn, våpen og rustninger, og har en kattevenn med seg igjennom hele spillet. Disse hjelper deg med angrep, å samle inn materialer, og byr generelt på godt selskap i det som kunne blitt en ensom jakt. Det er tydelig at de er der både som en funksjon og som en substitutt de gangene du eventuelt skulle mangle andre å spille med.

MH4U Field  MPlays
Det er alltid kjekkere å sloss mot en drage når man er tre. (Foto: Capcom)

Multiplayer

Monster Hunter har alltid hatt en god tone med multiplayer, og MH 4 er ingen forskjell.
Systemet som er lagt opp for å dele quests og diverse med andre spillere er enkelt å forstå, og kan bidra til mange timer med gøy. Det er enkelt å sette opp et party, og å planlegge strategier og best bruk av de forskjellige våpnene man har tilgjengelig. Er du for eksempel en som bruker rifle og går med bomullsrustning, burde kanskje ikke du være den som løper først inn foran monsteret. Da er det greit å ha en kamerat i full stålrustning med sverd og skjold som kan avlede monsteret mens du plaffer løs fulltreffer etter fulltreffer.

Det kan være et problem å finne andre spillere å spille med i mindre land som Norge, et problem som er viden kjent blant lokal-multiplayer-baserte spill, men når du først har det er det et system som fungerer smertefritt. Det er både utfordrende og morsomt å dra på jakt med flere, og å samarbeide om å dra ned et monster.

Forandring

Et minus ved å ha Monster Hunter på en håndholdt konsoll, er at om du er som meg, og må stoppe på alle missions for å samle materialer hver gang det er mulig, så kan de enkelte jaktene ta mye lengre tid enn for eksempel en busstur, eller hvor nå enn det er man spiller på sin håndholdte konsoll. Jeg kan ikke si jeg ser den åpenbare grunnen for byttet da man uansett ender opp med å sitte hjemme og spille i sofaen, og da ville det vært langt bedre å få bruke en kontroll og en TV-skjerm.
Det er også litt mer lagt opp til multiplayer, og historiene er blitt tykkere, men bortsett fra det er det den samme gode gamle Monster Hunter-formelen man kjenner til fra de tidligere spillene.

Hvis du allerede digger Monster Hunter-spillene er dette en must have for deg, og eier du en 3DS så er dette definitivt et spill som gir valuta for pengene, så her er det bare å hive fra deg papirer og oppgaver, ta på deg din yndlingsrustning, og løpe inn i jungelen for å jakte ned monstere. 

Siste podcaster

  • Spillmagasinet: Gyldne øyeblikk bonus
    Sommeren nærmer seg, og da er det på sin plass å se tilbake på noen av høydepunktene så langt før vi tar en velfortjent sommerferie. Tusen takk til alle som har stått på dette semesteret. Voice over: Agnar I "studio": Agnar, Benedikte, Carl-Eirik, Kristian og Ole

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler