Verdens fattigste rike land

This content has been archived. It may no longer be relevant

Etter selvstendigheten fra Storbritannia i 1960 sto store utfordringer i vente for Nigeria. Landet måtte omstille seg fra å være en råvareprodusent for Europa, til å bli en selvforsynt og selvstendig økonomi.Tradisjonelt sett har Nigeria vært et jordbrukssamfunn med overskudd i matproduksjon, men kun få år etter selvstendigheten ble det gjort store oljefunn ved Nigerias kyst. Ressurser ble lagt fra landbruk til petroleum og Nigeria måtte begynne med import av matvarer.

Man skulle tro at oljefunnene kunne finansiere både matimport og en betydelig velstandsøkning for Nigerias befolkning, men fortsatt lever nesten to tredeler av nigerianere under fattigdomsgrensen. Norge fant olje omtrent samtidig som Nigeria, men mens Norge vokste til å bli et av verdens rikeste land, forble Nigeria et av verdens fattigste. Hvorfor når ikke landets oljerikdom folk flest?

Hvem holder velstandsøkningen borte fra de fattigste?

Jeg spurte Håvard Haarstad, forsker ved institutt for geografi ved UiB, om hva grunnen til den skjeve velferdsfordelingen kunne være. Han la vekt på viktigheten av gode demokratiske institusjoner og at disse må være på plass før man finner olje. Uten slike institusjoner blir det både lett og fristende for landets ledere å røve til seg rikdommen. I Norge hadde vi allerede et transparent og demokratisk styresett som sikret at oljepengene ikke forsvant i ledernes lommer. I Nigeria derimot var landet nettopp blitt selvstendig og et velfungerende demokrati var enda ikke på plass.

En av den største utfordringen Nigeria står ovenfor er korrupsjon. Av Transparency International scorer Nigeria kun 27/100 der 100 betyr ekstremt lite eller ingen korrupsjon. Korrupsjonen strekker seg fra landets ledere til det lokale politiet. Men har oljen skapt eller forverret Nigerias korrupsjon?

I følge Haarstad henger landets oljevirksomhet og økende korrupsjon helt klart sammen. I demokratiske land finnes det mekanismer som oppdager og bekjemper korrupsjon. Forskjellige institusjoner fører kontroll med hverandre, og media har god mulighet til å operere som en fjerde statsmakt. Når et udemokratisk land plutselig får enorme oljeinntekter blir det mer lønnsomt å sitte ved makten. Det finnes også få incentiver for en rik diktator til å lage gode, demokratiske institusjoner.

Hør hele innslaget her:

Ressursenes forbannelse

Nigeria er på mange måter det viktigste landet i Afrika. Det er kontinentets største økonomi, største befolkning og et medlem av OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries). Et land med en vekstrate i BNP på 8.67 og verdiskapning på linje med Norge. Allikevel lever storparten av befolkningen i fattigdom og hver fjerde nigerianer er arbeidsledig.

På papiret er Nigeria en stor og voksende økonomi, men i virkeligheten er det et av verdens aller fattigste. Er det mulig at Nigeria blir oversett av verdenssamfunnet grunnet oljerikdommen sin, og får sammenliknbare land uten petroleumsvirksomhet mer bistand av Norge og Europa? I følge Haarstad kan det godt hende at de har blitt urettferdig behandlet i fortiden, men at flere vestlige land nå fokuserer på å skape gode institusjoner i oljerike u-land. Han forteller at man i større grad tar høyde for ressursenes forbannelse. Et lands problemer forsvinner ikke automatisk ved å finne olje, de kan tvert i mot bli større. Noe som er tilfellet når det gjelder Nigeria og korrupsjon.

Hvordan er det for internasjonale selskaper å investere i Nigeria?

I Nigeria er det ikke bare det nasjonale oljeselskapet som utvinner oljen, men flere titall internasjonale selskaper. Både norske Statoil og Hydro har interesser i landet. Med et land uten et velfungerende demokrati og skyhøy korrupsjon er det naturlig å tro at disse selskapene møter en rekke utfordringer. Tradisjonelt sett har oljeselskapene fått ganske fritt spillerom, kan Haarstad fortelle, men det politiske landskapet er uforutsigbart og man er avhengig av ledernes velvilje. Det kan virke ganske vilkårlig hvem som blir tildelt oljefelt og til hvilken pris. I tillegg er risikosituasjonen i landet stor med opprørsgrupper og folk som kutter oljeledninger. Alt i alt mener Håvard Haarstad at selskapene ville vært tjent med en normal skattleging og forutsigbare avtalepartnere.

Norge gir både bistand til Nigeria og har økonomiske interesser der, spesielt gjennom Statoil, men har Statoil noen politisk innflytelse i Nigeria eller må de bare spille etter landets regler? Når Statoil blir konfrontert med dette er de opptatt av å få frem at de følger internasjonale regler, men ikke har noen stor påvirkningsmulighet, sier Haarstad. Han mener de kanskje har større påvirkningskraft enn de gir uttrykk for, men at å fremme demokrati og menneskerettigheter ikke står øverst på dagsorden.

Kanskje vi ikke kan forvente så mye mer av et oljeselskap, selv om vi burde stille høye krav til norske selskap i utlandet. Norge og Nigeria fant olje omtrent samtidig, men hadde ulike utgangspunkt. Mens vi hadde vært et eget land siden 1905, hadde Nigeria kun få år som selvstendig stat før de fant oljen. Kanskje burde nettopp Norge hjelpe Nigeria med å fordele rikdommen sin slik at den også når de fattigste i landet. Nigeria er Afrikas største og mest folkerike land. Et land med store utfordringer, men et enormt potensiale.

Siste podcaster

  • Om statsbesøk, bombing av Rafah og fremtidens byer
    I dagens episode av Utenriksmagasinet Mir snakker vi om Moldovas president, Maia Sandu, sitt besøk i Norge. Vi snakker også om hvorfor Kinas Xi Jinping har vært på Europa turné. Vi snakker også om krigen på Gaza nå som en invasjon av byen Rafah truer. Til slutt snakker vi om Saudi Arabias ambisiøse eller tåpelige fremtidsprosjekt: byen Neom. I studio har vi Eirik Eitrheim, Isac Bartvik Jørgensen, og Marie Reitan. Produsent er Magnus Nordal Røtnes. Ansvarlig redaktør er Sofie Larsen Nesdal.

Anbefalte artikler