Et selvstendig Skottlands utfordringer

This content has been archived. It may no longer be relevant

Selv om Skottland ikke har noen offisiell nasjonalsang, brukes ofte «Flower of Scotland» under spesielle seremonier og sportsbegivenheter. Sangen handler om skottenes seier over kong Edward den andre i slaget ved Bannockburn, og fremmer også et håp om at de en gang skal bli en selvstendig nasjon igjen.

Økonomiske og politiske problemer

Det er for oss ganske naturlig å støtte Skottlands ønske om å bli et eget land. Vi har selv over 500 år bak oss med ufordelaktige unioner med naboland. Etter 400-årsnatta med Danmark, ble Norge gitt vekk i krigsbytte til Sverige. Derfor kjenner vi oss gjerne igjen i Skottland og deres kamp mot sentralstyringen fra London. Skottland har en stolthet de føler er trampet på. En løsrivelse fra England vil kanskje reparere stoltheten, men med frihet følger ansvar.

Det er store politiske og økonomiske problemer i Skottland, som nok ikke automatisk ordner seg ved at de blir selvstendige. Arbeidsledigheten i Skottland ligger på 6.4 %. Dette er lavere enn snittet i Storbritannia og ikke mye høyere enn andre EU-land. Problemet er derimot hvordan skottene har taklet veksten av arbeidsledigheten. Etter avindustrialiseringen i etterkrigstiden forsøkte Labour å gi trygd til alle som mistet jobbene sine. Poenget var at de arbeidsledige skulle kunne leve verdige liv mens de forsøkte å få seg en ny jobb og at kjøpekraften skulle opprettholdes. Problemet var at mange aldri kom seg tilbake til arbeidslivet. På Glasgows østkant er det egne bydeler fylt med store, grå sosialboliger, der over halvparten av befolkningen mottar trygd. Det er for mange mer attraktivt å motta trygd enn å jobbe i lavtlønnede yrker.

Lediggang er roten til alt ondt

Det sies at lediggang er roten til alt ondt. I Skottlands tilfelle ser dette ut til å stemme. Ungdomsbander, sverd- og knivstikkinger, rus og medfølgende mentale lidelser gjør Glasgow til Storbritannias mest voldelige område og Europas drapshovedstad. Selv om det er skottene selv som står for volden og den lave arbeidsdeltakelsen i enkelte bydeler, må britiske Labour også ta en del av skylden. Trygd skal ikke være så lukrativ at folk velger det fremfor arbeid. Det må lønne seg å ta utdanning og jobbe.

Hør innslaget her:

Felles fiende samler folket

Et annet problem er sammenstøt mellom den irske og skotske delen av befolkningen. Som følge av storstilt arbeidsinnvandring fra Irland, har flere skotske byer en betydelig irsk, katolsk befolkning. Det er spesielt i Glasgow problemet synliggjøres gjennom sekterisk vold. Kombinasjonen av arbeidsledighet, rus og religiøse forskjeller er skummel. Det er mange grunner til dette komplekse problemet, men det er bare skottene selv som kan løse det.

At en felles fiende kan samle selv de mest forskjellige aktører er et kjent historisk fenomen. Skottenes motstand mot England kan virke samlende og få interne problemer til å virke mindre, men dersom Skottland velger å løsrive seg og bli en selvstendig nasjon kan disse problemene fort blusse opp og virke mye større. En skotsk regjering må være samlende og fokusere på samhold samtidig som de får folk på skole og ut i arbeid. Skottland har en lang historie, en rik kultur og kanskje også selvstendighet om kort tid. Nå mangler en god ledelse som kan finne løsninger på disse politiske og økonomiske utfordringene, som landet blir mye mer ansvarlige for om de ikke lenger styres fra London.

 

Anbefalte artikler