This content has been archived. It may no longer be relevant
Gjør dere klare for mellomvalg i USA folkens! Den 4. november står samtlige av de 435 medlemmene av Representantenes hus og 36 av de 100 setene i Senatet på valg. Republikanerne kommer til å styrke flertallet i “Huset”, og de ligger for øyeblikket an til å vinne flertallet også i Senatet.
Valgdeltakelsen er midlertidig lavere i mellomvalg enn i presidentvalgår, men det gjør ikke de politiske reklamene mindre interessante.
“Typisk amerikansk”
Negative reklamer har blitt et fenomen i amerikansk politikk. Negativ reklame er reklame hvor en kandidat bruker sin tid på å trykke ned og avskrive motstanderen fremfor å presentere seg selv og sine idéer. Jeg tør påstå at dette er “typisk amerikansk”. Alt skal være så vulgært. Det er om å gjøre å vise makt, og om å gjøre å sette motstanderen i et dårlig lys.
Vi er midt inne i en periode hvor ord går om hverandre. Republikanerne og demokratene kjemper om de ulike setene i Kongressen og i mange delstater gjøres det nå et guvernørvalg. For å promotere seg selv, eller trykke ned motstanderen, bruker kandidatene reklamer flittig.
– Politisk tv-reklame ser man gjerne i pausen mellom ulike programmer eller som pauseinnslag på radioen.
Ordene tilhører Are Tågvold Flaten, statsviter, redaktør og grunnlegger av nettsiden Amerikanskpolitikk.no. Tågvold Flaten er også tydelig på at det i år ser ut til å være flere negative reklamer enn ved valgene i 2012 og 2010, og totalsummen er nokså høy.
– De som finansierer de politiske reklamene er kandidatene selv, eller partiene de tilhører. Men det kan også være en tredjepart, de såkalte Super PACs som finansierer dem. Totalsummen for årets mellomvalg er rundt 3 milliarder dollar, hvilket tilsvarer rundt 20 milliarder norske kroner.
I USA er en “Super PAC” politiske handlingskomitéer som samler inn valgkampbidrag til støttespillere og donerer disse midlene for å kjempe for eller mot en eller flere kandidater.
Demokratene må forsvare seg selv
Hvem er det som er mest ivrig når det gjelder bruken av negativ reklame?
– Her i Norge skulle man kanskje tro at det er republikanerne som er verst, men akkurat i år er det demokratene som har brukt mest penger på negativ reklame. Dette skyldes naturlignok at det er demokratene som må forsvare seg, mens republikanerne kan presentere seg som en utfordrer, sier Tågvold Flaten.
Flere drøye reklamer
Det er mange eksempler på drøye reklamer i årets valgkamp.
Den kanskje drøyeste tv-reklamen, ifølge Tågvold Flaten, står senator Mark Begich for. Demokraten som står til gjenvalg i delstaten Alaska, anklager utfordreren Dan Sullivan, Alaskas tidligere delstatsadvokat, for å ha latt voldtekts- og overgrepsdømte slippe unna med milde straffer. Reklamen som er brukt mot han, viser en mann som kjører til et leilighetskompleks hvor det skal ha skjedd både voldtekt og drap.
Et annet eksempel er fra delstaten Louisiana. Her er det den republikanske kongressmannen Bill Cassidy som prøver å sette den demokratiske senatoren Mary Landrieu i et dårlig lys. Filmen går ut på at en forsvarsløs småbarnsmor blir angrepet i sitt eget hjem, uten mulighet til å beskytte seg selv og politiet rakk ikke frem i tide. Konklusjonen i filmen er at Cassidy anklager Landrieu for at hun vil “frata innbyggerne våpenrettighetene sine”.
Det Landrieu i virkeligheten gjorde var å stemme for utvidet bakgrunnssjekk ved salg av våpen på våpenmesser og over internett, noe som ikke ville ha påvirket øvrig våpensalg.
Reklamevideoen til Bill Cassidy kan du se nederst i saken.
Så får vi se om disse politiske reklamene påvirker mellomvalget 4. november. De bør hvert fall ha en viss påvirkningskraft. De har jo tross alt lagt 20 milliarder norske kroner på bordet
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=44u6wY2XoEE&w=560&h=315]
Siste podcaster
-
VM seier for Nord Korea, valg i Østerike, lover og regler i Sør Korea og Italia
VM seier or Nord Korea, nytt lovforslag i Sør Korea, et litt spesielt forbud i Italia og valg i Østerike. Dette diskuterer vi i dagens episode av Umir. Programleder er Thea Mostraum, med i studio er Marie Reitan og Tobias Steinsvik Telstø. Ansvarlig redaktør er Sofie Larsen Nesdal.