Klasser fra A til Å

This content has been archived. It may no longer be relevant

Hva tenker man når man hører ordet klasse? I hele livet blir mennesker delt opp i klasser. Både innenfor skolesystemet og innenfor flere samfunnsvitenskapelige felt. Et kjapt søk på verdensveven viser at klasse defineres slik: Klasse eller samfunnsklasse brukes om sosial lagdeling og hierarkiske forskjeller mellom individer eller grupper i samfunn og kulturer. En klasse er mer generelt en gruppe av organismer, ting eller egenskaper med felles kjennetegn.

Et begrep som benyttes innenfor sosiologi er klassereise, eller det bredere begrepet sosial mobilitet. Førstnevnte betegner en persons bevegelser fra en klasse til en annen, mens sistnevnte beskriver mulighetene for å bevege seg innenfor disse bestemte klassene. For eksempel at man starter livet som et barn i arbeiderklassen og etter utdanning får en godt betalt jobb og dermed beveger seg over til en høyere klasse. I USA betegnes denne reisen som “The American dream” – from rags to riches,  det å klare å jobbe seg opp fra ingenting til å ha alt.

Klasse, klasse, klasse

Klasser er mer enn bare sosiologiske og samfunnsrelaterte temaer. Den tyske bilprodusenten Mercedes for eksempel, deler sine biler inn i klasser, blant annet A-klasse, C-klasse og E-klasse for å nevne noen. Om en av disse er bedre eller dårligere vet jeg ikke, men jeg hadde tenkt ved første øyekast at A-klasse kanskje er det beste. A er ofte assosiert med noe bra, slik som med karakterer som man får om man går i en klasse. I dette tilfellet skoleklasse og ikke klasse i Mercedes sin betydning. For den beste Mercedesen er faktisk S-klasse, så dermed ikke den jeg trodde.

Tar du førerkort kan du ta den i flere klasser, men det vanligste er å ta bil klasse B. Tar du derimot klasse C er du litt mer avansert og kan kjøre lastebil. Dersom du vil ta den i klasse A tilsier dette at du lovlig kan kjøre tung motorsykkel. Dette er nok et privilegium om man er med i en motorsykkelgjeng, men gir deg lite kredibilitet om du drar på gatebiltreff på Rudskogen. Så i dette tilfellet er kanskje ikke A det beste for folk flest heller. Interessant!

Hvis du sier til noen eller om noen at de har klasse vil dette bli oppfattet i hovedsak som noe positivt, og vice versa om du sier at de fullstendig mangler klasse. Dette kan sammenlignes med det engelske ordet classy, som å si: “That is one classy lady”, eller eventuelt “a classy gentleman”. Så det å ha klasse er vel mer positivt ladet enn å dele opp menneskegrupper til klasse.

Hør klassekommentaren:

[audio: http://srib.no/wp-content/uploads/2014/03/Kommentar-Katrine.mp3]

Historiske klasser

Faktiske eksempler på mennesker delt i klasser er noe helt annet. Se på Frankrike anno 1789: Borgerne, altså arbeiderklassen, i Paris hadde sett seg lei av de undertrykkende styresmaktene, og sammen med militæret stormet de Bastillen som var selve symbolet på undertrykkelsen. Revolusjonen var i gang, og Kongen og resten av styresmaktene trakk seg tilbake til slottet i Versailles. Nasjonalforsamlingen tok over styringen og fjernet adelen og geistlighetens privilegier. Egalitè! Likhet!  Alle skulle være like.

I Storbritannia har adelen spilt en stor rolle opp gjennom historien, og ble aldri fjernet slik som i Frankrike. De kontrollerte blant annet ene og alene overhuset i det britiske parlamentet: House of Lords. Hver eneste plass i overhuset gikk i arv fra far til sønn og senere datter (for som du kanskje vet var jo kvinner i en egen klasse før i tiden). Det var ikke før i 2007 at det ble vedtatt at House of Lords skulle være hundre prosent folkevalgt.

Det britiske klassesamfunn

Tidligere delte man opp samfunnet i tre klasser: overklasse, middelklasse og arbeiderklasse. Dette mener nå britiske sosiologer at er en utdatert oppdeling og deler nå det britiske samfunnet opp i hele syv klasser. Forskjellen er at i dag er at det ikke er hvor du arbeider som skaper klasseskiller, men hvor du sender barna dine på skole.

Ta for eksempel en hvilken som helst gate i London. Du vil garantert finne at flesteparten av barna går på statlig offentlig skole, mens rundt 20 prosent blir sendt rundt med skolebusser til forskjellige private skoler rundt om i London. Og skal du videre på høyskole eller universitet blir forskjellene enda klarere til tross for regjeringens økte fokus på utdanning.

Alle har ikke råd til å sende barna sine på eksklusive privatskoler, så dette skaper et stort skille mellom den rike eliten og de lavere klassene. Høyskole og universitet blir bare dyrere og dyrere. Så hva vil bli resultatet til slutt? Kanskje får vi se enda flere klasser, eller at vi får en ekstrem overklasse som i USA. Man kan spekulere i det vide og det brede, men en ting er sikkert: Sosiologene kommer til å ha nok å gjøre.

Hør mer fra Utenriksmagasinet Mir, og last ned podcast her. 

Anbefalte artikler