Fremtidshåp i Havanas gater

This content has been archived. It may no longer be relevant

Cuba er for mange et litt mystisk land. De fleste forbinder nok det mest folkerike landet i Karibien med kommunisme, sigarer, rom og solbrune kropper. Når folk ser for seg Cuba tenker de på et gatebilde preget av gamle amerikanske biler. Cuba er et foregangsland på noen områder, og bakstreversk på andre. På Cuba har alle rett til bolig, men veldig mange boliger er i veldig dårlig stand. Internett er dårlig utbygd, mens Verdens helseorganisasjon (WHO) så sent som i 2014 hyllet det cubanske helsesystemet som et av verdens aller beste.

Even Sandvik Underlid er stipendiat i latinamerikansk kultur ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen og forfatter av boken “Det nye Cuba”, og har besøkt Cuba en rekke ganger. Han er enig i at Cuba er så unikt som mange vil ha det til, men peker også på at Cuba nok har mer til felles med Karibien og Latin-Amerika enn hva mange egentlig tror.

– Cuba er unikt på mange måter. Det er unikt fordi de har beholdt et politisk system som ikke finnes noe annet sted i verden lenger og forsøkt å utvikle det videre på sin egen måte, men samtidig har de også veldig mye til felles med Karibien og Latin-Amerika, så hvis man reiser litt rundt i Latin-Amerika kan en vel så gjerne bli slått av likhetene så vel som ulikhetene, som altså også er store, forteller Sandvik Underlid til Utenriksmagasinet Mir.

Sandvik Underlid er samtidig klar på at det også eksisterer en rekke myter om Cuba.

– Det er skapt et bilde av Cuba som et veldig stillestående samfunn. De har hatt perioder med stillstand, men særlig siden 90-tallet har det vært noe nytt hver gang jeg har reist til Cuba, og jeg har reist til Cuba nesten hvert år de siste ti årene, påpeker stipendiaten.

Ny Castro i 2008

I 2008 gikk Fidel Castro av som president på Cuba grunnet skrantende helse. Hans bror, Raúl Castro, ble utnevnt til ny president, og etter at han overtok makten fra mannen som da hadde vært president på Cuba siden 1976, har de mange endringene som Sandvik Underlid har observert på sine mange reiser til Cuba opp gjennom årene bare akselerert.

– Det viktigste han har gjort er at han har fjernet en masse rare forbud. Det aller viktigste er kanskje at han har fjernet utreisetillatelser, som han gjorde for to år siden, og dermed kan cubanerne i prinsippet reise hvor de vil hvis de har penger og får visum til et annet land, men det er ofte vanskelig. Regjeringen har også redusert statens rolle i økonomien. Det er ikke snakk om noen innføring av en fri markedskapitalisme, men før var kanskje 80-90 prosent sysselsatt i det offentlige, og nå skal det tallet ned til 60-70 prosent. I Norge er det tallet litt over 30 prosent. Det er fortsatt staten som kontrollerer industrien og eier all jord.

Fredsforkjemperen Fidel

Fidel Castro følger fremdeles internasjonal politikk tett. I 2012 spilte han, sammen med Hugo Chávez, Venezuelas daværende president, en viktig rolle for å få til fredssamtaler mellom den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen. I 2013 oppfordret han både Nord-Korea og USA til å være tilbakeholdne overfor hverandre. Han uttalte da at konflikten mellom de to landene utgjorde en av “de største farene for atomkrig” siden Cuba-krisen.

I desember 2014 ble Castro tildelt Konfucius’ fredspris. Prisen, som ble opprettet etter at den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010, fikk Castro på bakgrunn av hans arbeid for å forhindre en atomkrig og for hans forsøk på å søke en fredelig løsning på Cubas konflikt med USA. Castro har også bemerket at det forbedrede forholdet mellom Cuba og USA er godt nytt for fred i regionen som helhet.

Selv om de fleste kanskje ikke ser på Castro som en fredsforkjemper, overrasker det ikke Sandvik Underlid at den tidligere presidenten følger med på hva som skjer i verden.

– Under Fidel Castro ble det ofte sagt at Cuba bokset over sin vektklasse. Det var et land med ganske få innbyggere, mot 11 millioner i dag, men som likevel har spilt en ganske stor rolle i storpolitikken. Nå er ikke Fidel Castro statsleder lenger, men har hatt denne kommentatorrollen. Han har sett mye, og uavhengig av hva man måtte mene om han, så er han en veldig skarp observatør og han har en viss evne til å se litt fremover, så det er naturlig at han prøver seg på å kommentere ting som skjer i verden og utøve innflytelse.

Cuba kan bli en “karibisk tiger”

På midten av 1990-tallet gikk internasjonal turisme forbi sukker som bærebjelken i Cubas økonomi. Mens omtrent 1.6 millioner turister besøkte Cuba i 1999, besøkte nærmere tre millioner turister Cuba i fjor. Dersom forholdet mellom Cuba og USA bedres ytterligere og den internasjonale turismen øker, kan det få store konsekvenser for Cubas økonomi.

– Hvis USA fjerner sitt forbud mot å reise som turist til Cuba vil det kunne føre til at den samlede internasjonale turismen dobles. Den vil i alle fall øke kraftig. Turisme er en av store næringene på Cuba, så det vil bli viktig for økonomien, sier Sandvik Underlid.

Sandvik Underlid legger likevel ikke skjul på at det også er andre faktorer som kan komme til å påvirke Cubas økonomi. Han peker da særlig på den kritiske situasjonen i Venezuela.

– Venezuela, Cubas nærmeste allierte, har nå en del problemer, blant annet på grunn av den synkende oljeprisen. Cuba får billig olje derfra, så hvis det skulle skje et regjeringsskifte eller noe lignende i Venezuela, eller en større krise, så vil det kunne annullere litt av den oppturen som Cuba vil kunne få som en konsekvens av den nye tilnærmingen til USA.

Det største hinderet for økt økonomisk vekst på Cuba er fremdeles handelsblokaden som USA iverksatte den 19. oktober 1960. Den nye utviklingen i forholdet mellom Cuba og USA kan tyde på at det går mot en oppheving av “el bloqueo”, som handelsblokaden kalles på Cuba. Skulle det skje kan økonomien på Cuba virkelig skyte fart, men Sandvik Underlid advarer mot at det kan ta noen år før den snart 55 år gamle handelsblokaden er historie.

– Blir den fjernet så kan Cuba bli det noen har kalt for en ”karibisk tiger”. Da kan Cuba legge til i alle fall 2 prosentpoeng årlig i økonomisk vekst og de har alt ganske høy vekst, men det er det Kongressen i USA som bestemmer og ikke Obama, og det kan fortsatt ta noen år.

Vil bli mer uavhengige

Cuba hadde tette bånd til USA den første halvdelen av 1900-tallet og var under den kalde krigen tett tilknyttet Sovjetunionen. Det er nå stor spenning knyttet til hvem Cuba kommer til å orientere seg mot i årene og tiårene som kommer, særlig ettersom flere regjeringer i Latin-Amerika, hvor det har skjedd en venstredreining de siste tiårene, nå er under press.

– Det som har skjedd de siste tiårene er at du har hatt en venstredreining i Latin-Amerika og i en del land som har stått Cuba ganske nær politisk, men nå har du et press mot en del av disse venstreregjeringene i Latin-Amerika og det er litt usikkert hva som skjer der, og samtidig har du en åpning overfor USA som kan bli større på sikt, sier Sandvik Underlid.

På et tidspunkt under den kalde krigen foregikk hele 85 prosent av Cubas handel med Sovjetunionen. Før revolusjonen på 1950-tallet var Cuba omtrent like avhengige av USA. Nå vil Cuba for enhver pris unngå et nytt avhengighetsforhold, forklarer Sandvik Underlid.

– Det myndighetene i alle fall forsøker å unngå er et nytt avhengighetsforhold. De prøver å spre handelen mer, noe som gir større trygghet og nasjonal uavhengighet, fastslår han.

Ønsker seg gradvise og forsiktige endringer

Ut ifra bildene man ser fra land som Cuba er det lett å tenke seg at landets befolkning står samlet og ønsker seg de samme tingene for fremtiden. Slik er det ikke, men de fleste cubanere er ifølge Sandvik Underlid klare på at det er særlig én ting de er opptatte av.

– Selv om du har ett parti er det elleve millioner cubanere med ulike syn. De fleste jeg kjenner er klart mest opptatt av de materielle spørsmålene. De har levd i veldig mange år uten at lønningene har vært mulig å leve av. Man har vært nødt til å naske litt på jobben eller ha en ekstra jobb. De har vært gjennom veldig mange år med krise, forklarer han.

Cubanere flest ønsker seg ikke dramatiske endringer fremover, mener stipendiaten.

– De ønsker seg gjerne endringer også i både økonomi og i det politiske systemet, men jeg tror de fleste fortsatt ønsker gradvise og forsiktige endringer. Det er en del av befolkningen som ønsker seg et systemskifte, men det er ingen samlet opposisjon og opposisjonen har relativt lite troverdighet i folks øyne. Jeg tror at folk ønsker å løse problemer mer enn de ønsker seg en revolusjon eller et dramatisk skifte, oppsummerer Sandvik Underlid.

Hør hele intervjuet med Even Sandvik Underlid her:

Siste podcaster

  • Om protester og A4-ark i Kina
    I dagens episode av Utenriksmagasinet Mir får du med dig bakgrunnen for de seneste ukers protester i Kina mot Xi Jinping og Kommunistpartiets zero-covid politikk. I stuido hører du Eirik Eitrheim, Aksel Solheim, Frida Toudal og kommentar av Erling Gjerde Førland. Produsent er Jakob Kirkholt.
 

Anbefalte artikler