Incentivordning i norsk filmbransje?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Vi mangler en støtteordning for mer filming i Norge, en såkalt incentivordning. Denne ordningen innebærer at myndighetene refunderer en viss andel, ofte mellom 20 og 25 prosent, av det produksjonsteamet har brukt i landet etter at innspillingen er ferdig. Dette regnes som en næringspolitisk investering for å tiltrekke seg internasjonal filmbransje. Det er altså en manglende incentivordning i norsk filmbransje. De fleste land vi sammenligner oss med, har i dag slike ordninger — men ikke Norge.

Kinosyndromet tok en prat med politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, Håvard Fossbakken, og Olav Øen, gründeren av filmproduksjonsselskapet Monster, for å høre hva de mener om incentivordningen:

Hvorfor finnes det ingen incentivordning per dags dato i Norge?

– Det stemmer, per dags dato har vi ingen slik ordning i Norge. Grunnen til dette er at når saken har vært oppe til diskusjon før, så var tilbakemeldingene fra filmselskapene at de ikke ville bruke de samlede økonomiske midlene til akkurat dette. Men saken har blitt tatt opp igjen, og nå ønsker vi å kontakte land som har en slik ordning, for å skaffe oss den kunnskapen vi trenger for å sette igang en slik incentivordning. Nå er det satt av penger til dette så det kan skje rimelig raskt, det eneste vi trenger nå, som sagt, er tilstrekkelig kunnskap om hvordan dette skal organiseres (Håvard Fossbakken).

Mens vi hadde en politiker på tråden så lurte vi på om hvilke midler som skal til for å opprettholde dagens norske filmproduksjon:

– Regjeringen er opptatt av at norsk film skal vokse og vi gir både penger regionalt og nasjonalt til gode filmprosjekter. Norsk filminstitutt sørger for at disse øknomiske midlene blir forvaltet godt og sørger for veiledning, og ikke minst økonomisk støtte til spennende filmprosjekter i Norge. Mer film ønsker vi alle og vi ønsker et godt og bredt spekter av film til alle i Norge som er glad i film, og det er jo det mange av (Håvard Fossbakken).

 

Samtidig hadde vi et ønske om å høre hva “mannen i gaten” hadde å si om den manglende incentivordningen. Derfor tok vi en prat med filmprodusent Olav Øen:

– Jeg mener jo at en slik ordning generer veldig mye verdier i forhold til de landene som mottar disse produksjonene.  Jeg tror dette hadde vært svært positivt for norsk filmindustri, at man gjorde det mulig for utenlandske filmselskaper å filme i Norge (Olav Øen) .

Videre snakket Olav Øen om det økonomiske aspektet en slik ordning kan ha:

Man må tenke industrielt og gi iniativ slik at produsenten velger Norge som produksjonsland. Og det er jo ikke på grunn av naturen, det er på grunn av at produksjonsselskapene leter etter måter å finansiere filmene sine på. Og hvis det da passer med hvor man skal filme og en finansieringsplan så kommer de hit, og da ikke bare på grunn av naturen (Olav Øen).

Hør begge intervjuene her:

[audio: http://srib.no/wp-content/uploads/2013/04/Kinosyndromet-Incentivordningen.mp3]

Andre land enn Norge har hatt god erfaring med en slik ordning. Irland har analysert det økonomiske aspektet av incentivordninger i lys av finanskrisen, og forstått at incentivordninger til internasjonal filmproduksjon har klare samfunnsøkonomiske gevinster. De har en incentivordning hvor de gir 28% av lokale produksjonskostnader tilbake.

Tyskland har økt beviglningene til filmproduksjon til over en halv milliard kroner per år. De har en tilskuddsmodell som gir 20% av lokale produksjonskostnader tilbake, og gir ca. 30 millioner kroner i støtte per film, og opptil 75 millioner kroner forutsatt visse kriterier.

På Island har de en kontant rabattordning hvor de gir 20% av lokale produksjonskostnader tilbake, og har ikke noe øvre bevilgningsgrense. Siden 2010 har Island økt antallet på filmarbeidere fra rundt 300 ansatte til rundt det tredobbelte i dag. De har også merket en markant oppgang i turisme på grunn av at landet blir markedsført veldig bra i filmer som spilles inn der.

Generelt sett gir land rundt om i Europa et sted mellom 15% og 30% i refusjon til internasjonal filmbransje, enten i form av skatterefusjon, kontantrefusjon eller tilskuddsmodeller.

Ringens Herre, Vikings og Sherlock Holmes: A Game of Shadows er filmer og serier som har lidd samme skjebnen på grunn av manglende incentivordninger i Norge. Hadde disse filmene fått sin sjangse her til lands, kunne nok vi i Norge fått opplevd noe av den samme filmturismen som New Zealand nå har.

Regjeringen må jobbe fort med å få i gang en incentivordning. Vi trenger å legge til rette for at internasjonale filmaktører får lyst til å filme i Norge. De må finne ut at slike ordninger er veldig gunstig samfunnsøkonomisk. Ikke bare er mulighetene for økt turisme til stede, lokalsamfunnene hvor innspillingene vil ta sted vil komme til å skape økning i den regionale sysselsettingen og i lokaløkonomien. Ikke minst vil vi ved hjelp av en incentivordning styrke norsk filmbransje betraktelig. Norsk filminstitutt, Norske film- og tv-produsenters forening og Norsk filmforbund har siden høringene i 2008 og 2009 uttalt at de er svært positive til å få på plass disse ordningene.

Et godt poeng som ble tatt opp under høringene er at det bør være Næringsdepartementet og ikke Kulturdepartementet som bør stå bak disse ordningene. Dette virker veldig fornuftig med tanke på at det er norsk næringsliv i første omgang som vil merke godene fra slike ordninger. Dette vil også forhindre at norsk filmproduksjon ikke må konkurrere med den internasjonale, men heller hente kunnskap og styrke egen produksjon i samarbeid med internasjonale aktører. Men høringene i 2008 er lenge siden, og vi har ikke sett stor fremgang i saken siden da. Vi håper at regjeringen får fortgang på denne prosessen slik at vi kan oppleve godene en incentivordning vil gi Norge så snart som mulig.

Kilder: incentivordning.no, dagbladet.no og entertainmentpartners.com

Du kan høre Kinosyndromet-sendinger  hver torsdag fra kl. 11 – 12.00, eller du kan laste ned podcasts – da kan du høre på oss på bussen, på vei til jobben, på lesesalen, i sengen, mens du lager mat, i dusjen, i bilen – ja, overalt!

Anbefalte artikler