Krillbite har skapt et unikt og isolerende spill (Bilde: Krillbite)

Voksenlivets monotone hverdag

Grå, ensom og stemningsfull spillopplevelse.

Med Among the Sleep viste det norske selskapet Krillbite at de kunne lage et gjennomgående skummelt og atmosfærisk spill basert på et barns traumer og mareritt. Denne gangen har de tatt skrittet inn i voksenlivets grålige, isolerende og ensomme liv i storbyjungelen med Mosaic.

Den daglige rutine

I Mosaic spiller man som en navnløs karakter, nærmest uten personlighet. Den eneste formen for kontakt hovedpersonen har, er gjennom mobiltelefonen. Det tikkes inn meldinger fra venner, familie og jobb, uten at man har muligheten til å svare på tekstmeldingene. Meldinger fra arbeidsgiveren, Mosaic Corporation, advarer om hvis du fortsetter å komme sent på jobb vil det gå utover lønnen. Dagene er de samme. Han står opp, sjekker telefonen, steller seg og går på jobb. Mennesker han treffer på gata og i heisen, prøver helst å unngå øyekontakt.

Stå opp. Rett på slipset. Gå på jobb. Gjenta dag ut og dag inn. (Skjermdump: Johannes Optun)

Resultatet av dette er en isolerende og ensom stemning som viser et monotont arbeidsliv hos en arbeidsgiver med bedriten arbeidskultur. Dagene er rett og slett meningsløse, og det går i den samme gamle tralten hver dag. Er det noe lys i enden av tunnelen? Kan man egentlig forvente at ting endrer seg når man gjør det samme hver dag?

Storbyen er grå, trist og travel. Selv om man vandrer i store folkemengder, er livet likevel ensomt. Folk passerer deg med snuten trykket ned i mobiltelefonen, og de store reklameplakatene reklamerer for datingapper og kryptovaluta. Verden er rett og slett kjip, kapitalistisk, materalistisk, men også skremmende realistisk.

Plutselig begynner ting å skje i hverdagen. Små drømmeaktige sekvenser fullt i farger, musikk og sommerfugler bryter opp den grå og triste hverdagen. Disse sekvensene er poetiske og vakre og er en sterk kontrast til den dystre tilværelsen. I hvert fall for en liten stund.

Her kommer Mosaics budskap tydelig fram. Bryt ut av det triste og ensformige livet. Er det virkelig verdt å jobbe dag ut og dag inn i en jobb du hater?

Ingen kontakt å få hos medmennesker (Skjermdump: Johannes Optun)

Minimalistisk og atmosfærisk

Mosaic er en kort affære, og tar deg rundt tre timer å spille igjennom. Historien flyter godt og er aldri kjedelig. De tre timene fløy av gårde og det mister aldri fokus på hva det prøver å fortelle. Det klarer alltid å holde seg interessant.

Gjennomspillingen min var på PC, men spillet er også tilgjengelig på IOS gjennom Apple Arcade. På PC styrer man retningen karakteren skal gå med musepekeren, og man kan interagere med ulike elementer og objekter ved å klikke på dem. Spillet byr heller ikke på noen vanskelige oppgaver, og den minimalistiske stilen passer godt inn med resten av spillets simplisitet.

Det er stemningen og atmosfæren som er selve drivkraften i historien her. Og som i Among the Sleep, viser Krillbite nok en gang at stemning er noe de virkelig får til. Lydbildet og grafikken skaper en fascinerende og dyster atmosfære. De metaforiske, fargerike og surrealistiske øyeblikkene bryter opp den gufne stemningen og forsterker budskapet i spillet.

Grafikk og lydbilde skaper en helhetsopplevelse som oser av atmosfære (Skjermdump: Johannes Optun)

Konklusjon

Tar man et pek og klikk-spill, mikser inn litt Black Mirror, en liten dæsj Terry Gilliams Brazil og krydrer det hele med litt David Lynch får du Mosaic. Det er et godt stykke håndverk som har en tydelig visjon og en sterk formidlingsevne, med fokus på stemning. Dette er en spillopplevelse som varmt kan anbefales om du er på jakt etter noe utenom det vanlige. Mosaic er det siste tilskuddet i den voksende rekken av gode, norskproduserte spill.

Siste podcaster

  • Hardcore - PS5-spesial
    Denne uken serverer Hardcore en liten spesialsending, der vi har samlet de gøyeste samtalene fra semesteret om den nye konsollgenerasjonen for å feire at de de endelig er ute blant folket! Hør Marius, Petter og Johannes gutta snakke om når de først ble annonsert, hvor katastrofalt vanskelig det har vært å få tak i de, og sist men ikke minst Johannes endelig få snakke om hvordan det er å eie en.
  • Vikinger, tilgjengelighet og gode spill
    I ukens sending forteller Marius om hans kjærlighetsrelasjon med Assasins Creed Valhalla og gutta snakker om brukertilgjengelighet for videospill. Martin er på tynn is i diskusjon om forrige konsollgenerasjons beste spill, og Johannes sørger for å sette han godt på plass
  • Hardcore - Tyven, tyven
    Med munnbind og godt humør er Petter, Johannes og Martin klar for ny sending. Cyberpunk 2077 er utsatt (igjen) og føyer seg inn i rekken spill med usedvanlig lang produksjonstid. Det ser ikke spesielt lyst ut for de som ønsker seg en PS5 i november, og Martin forteller om sin kriminelle fortid.
  • Hardcore: skrekk, biler og spionering
    Programleder Petter & Co er tilbake som et friskt pust i den post-apokalyptiske hverdagen med rykende ferske aluminiumsfolie-teorier om overvåkning på PS5. Martin presenterer en høyakademisk formel for å rangere bilspill og sammen med Marius tar vi et blikk på skrekkspillenes verden.
  • Hardcore – Pirater, Fagforeninger og Kinesere
    Gutta er hjemme i egne hjem. Johannes mimrer tilbake på et 30 år gammelt spill, som han relativt nylig spilte. Marius irriterer seg over «crunch» og Petter har funnet et spill som endelig lar han oppfylle sine indre drømmer. På sending: Petter, Marius, Johannes
  • Hardcore - Spillfilmer og nedleggelser
    Gutta er tilbake som et frisk pust i den post-koronistiske hverdagen med Johannes som leder an i avsløringer om ondskapen som skjuler seg i EAs mørke hovedkvarter. Marius har fått lekt seg med Squadrons og Martin er som vanlig mest opptatt av å underholde seg selv i studio.

Hardcore

Uortodoks og kompromissløst spillpodcast om konsoll- og PC-gaming hver tirsdag kl 11:00. Anmeldelser, reportasjer, tilbakeblikk og gjester fra spillindustrien.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *