Keiserens nye klær

Det var en gang for lenge siden at en gammel kone tok med seg sitt unge barnebarn til det lokale markedet. Den gamle konen og den unge gutten var på skattejakt blant gjenstandene som var å finne på markedet, adoptert bort av eiere som en gang elsket dem. I en støvete skuff fikk gutten øye på en rektangulær forside, fremmedspråksferdighetene hans var ingenting å skryte av, men allikevel forstod han teksten som trakk øynene mot seg med magnetisk kraft:

«Rome has fallen, and the world is up for grabs»

Gutten var aldri den samme igjen. Takket være generøs finansiering fra den gamle konen tok han med seg disken hjem fra markedet, og snipp snapp snute, så var keiserens rike i rute.

Skatten var funnet (Grafitti fra Tartu)

Kroningen

Age of Empires II: The Age of Kings ble utviklet av Ensemble Studios og utgitt i 1999 av Microsoft. Spillets undertittel som står skrevet på engelsk i eventyret ovenfor sto som en åpen utfordring til enhver maktsyk spillentusiast som var opptatt av historie. Et revolusjonerende bybyggende strategispill som tilbød en sjanse til å lede kongeriker gjennom ekte historiske hendelser, med det ultimate målet å gruslegge alle fiendtlige sivilisasjoner som utfordret kongens makt. Det tok ikke lang tid før dette strategispillet inntok tronen og ble kronet som keiseren av strategispill. Det tok heller ikke lang tid før jeg, på skattejakt med min bestemor, oppdaget min stormannsgalskap.

Keiseren tiltrer sitt embete (Kilde: British Library)

Fallet

I årenes løp har keiseren av strategispill blitt eldre og svakere, og i kampen mot motstandere rustet med mer moderne våpen har keiseren isolert seg i det høyeste tårnet i borgen sin. Vollgraven har tørket ut, tronrommet er fullt av yngre og mer virile jyplinger i full kamp om å overta kronen. I 2013 forsøkte keiseren å kjempe seg tilbake til tronen fra tårnet sitt med Age of Empires II: HD edition, et fåfengt og dårlig planlagt forsøk som fikk den tidligere keiseren låst vekk, dypt nede i borgens fangehull.

Da vi trodde slaget var tapt (Kilde: Britishbattles)

20 år etter å ha blitt kronet, etter å ha vært glemt og bortgjemt i fangenskap, ble det tent en ny gnist. Gnisten ga liv til en ny flamme i den forhenværende keiseren, i spektakulær ny innpakning og med ny kampånd:

«Keiseren er tilbake med nye klær i form av Age of Empires II: Definitive Edition»

Gjenoppstandelsen

Age of Empires II: Definitive Edition er en endelig «remastered» versjon av det originale spillet. Den ferske utgaven er en gavepakke som inneholder splitter ny 4k grafikk og nye visuelle teksturer for tropper, bygg og landskap i HD. I tillegg har de lagt inn en rekke funksjoner som å kunne zoome lenger inn og ut, en ny tilskuermodus og mye annen småsnacks. Utgaven består av det originale spillinnholdet, samt alt av tilleggspakker og en helt ny campaign: «The Last Khans» som medbringer fire nye spillbare sivilisasjoner. Motstandernes sivilisasjoner som styres av datamaskinens kunstige intelligens er blitt oppdatert med så stor suksess at det tilbyr spilleren en rent sadomasochistisk øvre vanskelighetsgrad. Det er ingen mangel på utfordringer her selv om du har ligget i hardtrening i de tjue årene som har ledet frem til denne gjenoppstandelsen.

Mirakelet (Kilde: Boston Museum)

Veni, vidi, vici  Julius Cæsar

Jeg kom, jeg så, jeg erobret. Med alt av innhold fra de tidligere utgivelsene konsolidert i en endelig utgave består spillet av over 200 timer med innhold når vi kun regner med det historiske  campaign-materialet. Alt av stemmeskuespill har blitt spilt inn på nytt, og selv om jeg til tider savnet de originale skuespillerne er det vakkert å høre et friskt pust i form av nye stemmer, nye linjer og et løft i kvalitet. Selve spillopplevelsen har ikke endret seg stort på 20 år, men det er allikevel utfordrende, spennende, og givende. Overraskende nok oppleves historiene svært varierte til tross for at det stort sett er samme progresjon i alle oppdragene: bygg en base, bygg en hær, drep alle i din vei.

If you will not be turned, you will be destroyed  Emperor Palpatine

Den seirende maktrusen er totalt uforandret den som bruste gjennom blodet til den unge gutten for så mange år siden.

Historien er skrevet av vinnerne (Pressebilde: Xbox Game Studios)

Keiserlige gevanter

Det nye visuelle inntrykket er upåklagelig og forbigår alle forventninger, HD-teksturene ser bedre ut enn en kinofilm om en spiller i 4k. Dessverre krever dette skyhøye nivået av kvalitet tilsvarende kapasitet i form av datakraft, og uten en PC i det ekstreme toppsjiktet må du ta til takke med normal grafikk. Selv med normal grafikk er spillet lekkert, men det har ikke samme revolusjonerende effekt. Det nye lydbildet krever derimot ikke noe beist av en spillmaskin, og selv på bestemors datamaskin kan du nyte de nye lydeffektene, den remastrede musikken og det nye stemmeskuespillet. Til tross for å ha gitt spillet en makeover selv Jan Thomas ville vært stolt av er det noen elementer der utviklerne neglisjerte oppusingsjobben. Særlig “pathingen”, hvordan troppenes kunstige intelligens velger å bevege seg etter spilleren har gitt en ordre er mildt sagt mangelfull. Den frustrerende effekten gir en påminnelse om at dette er et gammelt spill, og at bak den velpolerte fasaden ligger de samme utfordringene som originalen led av, blottlagt av tidens tann.

En av 35 spillbare sivilisasjoner (Pressebilde: Xbox Game Studios)

Kjære H.C Andersen

Uten hovmod og hybris har Age of Empires II: Definitive Edition returnert som keiseren av strategispill 20 år etter sin fødsel. De nye gevantene er makeløse og vakre, den nye kappen sitter nydelig, og det nye lydbildet bringer harmonisk ekstase til undersåttene. Noen av edelstenene har falmet og mistet noe av sin glans med årenes løp, allikevel råder det ingen tvil. Keiseren har fått nye klær og her er det ingen nakenhet å finne.


Siste podcaster

  • Spillmagasinet: Søksmål, Vårsalg, og Papa's Indieria
    Dedt begynner å bli vår og varmere vær! I den anledningen har Spillmagasinet laget en liste over spill som er på tilbud på Steam (frem til 21. mars, så løp og kjøp). Det blir også satt fokus på fremtiden for emulatorer, samt gravende journalistikk rundt Papa Louie og hans mange spisesteder. I studio: Ole, Benedikte, Og Agnar
  • Spillmagasinet: Hårete Kjærlighet i Fleng, og Blast to the Past
    Ny uke, samme bredde i innhold og moro! Det diskuteres kort om historien til Telltale Games, der noen kanskje har skrevet en liten sak om et av deres mange flotte spill. I tillegg får vi et gjensyn med Dampende Møkk, hvor grensen for hva som er greit og ikke greit i en dating sim blir testet, samt et tilbakeblikk til Team Fortress 2. Med andre ord: For en episode! I studio: Agnar, Benedikte, og Kristian
  • Spillmagasinet: Tears of the Kingdom bonus
    Endelig! Etter det som kjennes ut som en evighet har Agnar og Ole endelig funnet tid til å snakke uhemmet om Legend of Zelda: Tears of the Kingdom i denne bonusepisoden. Advarsel: Spoilers vil forekomme
  • Spillmagasinet: Layoffs, Fredelig bondeliv og Arkader
    I dagens episode snakker gjengen nok en gang om sparking innen spillindustrien. Dette fører til en prat om indiespill og mimring om arkader.
  • Spillmagasinet: Ibelin og Samhold Gjennom Spill
    Spillmagasinet har sett Ibelin, dokumentaren om en gutt med Duchennes muskeldystrofi som knyttet sine sosiale bånd gjennom World of Warcraft. Disse båndene ble bevist i begravelsen hans, da flere av online-vennene hans dukket opp. I sammenheng med dette har vi intervjuet regissør Benjamin Ree, og har en samtale rundt spillverdenens sosiale side. Intromusikk hentet fra Cold_Fire på Pixabay: https://pixabay.com/music/corporate-inspiring-ambient-187870/ I studio: Benedikte, Carl-Eirik og Ole Produsent: Johannes Optun Ansvarlig redaktør: Sofie Larsen Nesdal

 

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler