En flott port for et fantastisk spill

Ett stykke kunst

Transistor var Supergiant games sitt andre spill, rett etter Bastion.  Jeg var og er en stor beundrer av Bastion og måten spillet presenterte musikken og kunststilen og måten historien blir fortalt. Åpenbart hadde  jeg store forventninger til deres andre spill. Heldigvis, til tross for mine høye forventninger, var det ingen tvil om at det leverte. det var noe spesielt med den varme følelsen kunststilen ga samtidig som spillet i seg selv ga av en trist og dyster stemning.Og nå har Transistor kommet til switch.

Mystisk og dystert

Du følger Red, en kjent sangerinne fra byen cloudbank,som har mistet stemmen sin, og partneren Transistor: et våpen som snakker. Et våpen dekket av mysterium. Jeg skal så klart ikke avsløre noe av selve historien ettersom det er  mysteriet rundt som er den største sjarmen. Der historien kommer litt og litt, og denne følelsen der du ikke vet hva som foregår, denne følelsen blir sakte byttet ut med forståelse.

På samme måte som i Bastion har du en fortellerstemme gjennom hele spillet som gir deg både historien og kommenterer på ting du måtte gjøre i spillet. Men i Transistor blir denne “fortellerstemmen” utført med en vri. Partneren til Red, det snakkende sverdet, Transistor, snakker med Red gjennom spillet. Dette kombinert med en stum protagonist fører til en unik dynamikk, noe som styrker den dystre atmosfæren. Du får disse “forsøkene” på dialoger som ender opp som monologer, det er som om transistor glemmer at Red har mistet stemmen. Det er disse, som jeg liker å kalle de: “en sidede dialogene” som gir av en ensom atmosfære, noe som i kombinasjon med den melankolske musikken fører til dysterhet.

Hvordan å angripe med et snakkende sverd

Kampsystemet skal spilles på 2 forskjellige måter. Det skal spilles i ekte-tid og en planleggingsfase.I denne planleggingsfasen setter du spillet på pause og har et visst antall action points. Du velger hvor Red skal gå, hvilket angrep hun skal bruke og på hvem, for så å starte tiden igjen og se planen din bli utført. Etter du har utført en slik planleggingsfase bruker du opp alle action pointsene dine og må spille i ekte-tid helt til de lader opp igjen.

I angrepsystemet kan du velge 4 forskjellige angrep du vil bruke, som kan til en hver tid (utenfor kamp) forandres på. Iløpet av spillet får du 16 forskjellige angrep bl.a en teleport, usynlighet og vanlige sverdangrep. Hele angrepsystemet er veldig likt Diablo 3, du kan velge hvilke angrep du vill ha for så å plassere oppgraderinger, passive effekter og reaktive effekter som forandrer hvordan angrepet fungerer eller gir noen positive effekter på karakteren din. Dette gir en stor Replay value og muligheten til å eksperimentere med forskjellige angreps kombinasjoner som passer din spillestil best.

Ett spill nært mitt hjerte

En flott port til nintendo switch som har fungert helt fint uten noen problemer. Jeg anbefaler Transistor til alle som liker å bli kastet rett inn i et spill uten å vite kor du skal gå eller hva du skal gjøre, der du har fiender som angriper deg uten å vite hvorfor, rett å slett minimal informasjon. Du får vite små ting, ting du ikke helt forstår, men etterhvert som historien går frem får du noe du tror er et svar. Og etter du har spilt igjennom det vil du fremdeles føle at du ikke har fått alle svarene du var ute etter. du vil på slutten sitte igjen med en noenlunde forståelse. og det er her du har 2 valg. Enten går du på nettet å får de svarene du vil ha på forumer osv, eller så kan du gjøre som meg: sette pris mysteriumet som er Transistor og vite at ikke alle spørsmål trenger et svar.