Etter et par års pause fra banene etter tidenes fiasko (se: Mario Tennis Ultra Smash til Wii U) er Mario og vennene tilbake i håp om at Mario Tennis Aces kan opprettholde serien med suksesser til Nintendo Switch. Fra dag en virket dette spillet som om det tok all den negative responsen fra forrige spillet og gjorde klart at dette skulle bli en slager.
Spillet åpner med historie-modusen, hvor en ondskapsfull tennis-racket har tatt over mange av Marios venner, og det er opp til han å finne de fem kraft-steinene gjennom mange tennis-relaterte utfordringer. Det er ikke akkurat banebrytende historiefortelling, men det er en god unnskyldning til å lære deg spillets dypere mekanikk.
40-Love
Først og fremst har du enormt mange muligheter når du skal returnere en serve. Du kan gjøre en “slice”, en “flat”, en “lob”, en “drop”, og et helt vanlig slag. Alle disse slagene har sine forskjellige bruksområder og hjelper deg mikse opp strategiene på farten for å få ballen gjennom. Jo bedre du returnerer motstandernes slag, jo mer meter bygger du opp. Energien du har samlet opp brukes i spillets nye mekanikker: Zone Shot, Zone Speed, og Trick Shots. Når du bruker Zone Shot kan du selv bestemme akkurat hvor ballen skal lande, og om motstanderen treffer ballen med dårlig timing tar racketen deres skade. Jeg skal gå dypere inn i den delen senere. Zone Speed gir deg muligheten til å senke farten på alt rundt deg mens du beveger deg som vanlig. Dette gjør det lettere å parere Zone Shots uten å ta skade. Trick Shots lar deg nå ballen om du er akkurat litt for langt unna.
Sist men ikke minst har man de forskjellige karakterenes superslag. Disse er harde slag som burde gå gjennom alt med mindre motstanderen blokkerer perfekt. Om ikke ødelegges motstandernes racket, som kan resultere i et tap om man ikke har fler racketer i reserve. Måten man vinner i Aces baserer seg på om du enten får ødelagt motstandernes racket eller vunnet på den gode gamle måten.
Det som er spennende med denne mengden ny mekanikk er at det resulterer i et mye dypere tennis-system, og gir spillet mye mer levetid enn andre i sjangeren. Det er enkelt å plukke opp men vanskelig å mestre, som er noe de beste fighting-spill strever etter. Jeg tror neppe jeg er førstemann som sammenligner dette med tradisjonelle fighting-spill, men det er fordi det til tider føles sånn ut.
Modus-mangel
Som fjorårets ARMS lider Aces dessverre av et manglende utvalg av ting å gjøre. Story-modusen er god for å lære deg mekanikken til spillet, men det spilles ferdig på under 3 timer. Spillet håper på at mekanikken er dyp nok til å leve på online- og flerspillermodusen. Her kan du utfordre venner og tilfeldige folk online eller i samme rom og delta i turneringer for heder og ære og en høyere plass på rangstigen. En positiv ting er at i alle mine kamper så har jeg ikke opplevd et snev av brudd på forbindelsen, noe som er imponerende fra tidligere Nintendo-Online standarder.
I tillegg har du Swing mode, som lar deg svinge kontrolleren for å slå ballen tilbake. Det fungerer helt ålreit, men er flere ganger jeg og andre jeg har testet det med ikke har følt full kontroll over ballen. Det er greit å prøve men ikke der spillet får mest levetid tenker jeg.
I alt er dette en solid oppgradering fra forgjengeren på alle måter og definitivt et godt valg om du ser etter underholdning med venner i sommeren, men det mangler levetiden til et ordentlig godt sportsspill. Det er imponerende hvor mye de klarte å endre tennis uten at det føles “gimmicky” og rart, men det gikk helt fint og alle endringene føles helt naturlige. Det blir spennende å se hvordan spillet utvikler seg i fremtiden; om det blir støttet på samme måte som Splatoon og ARMS gjennom et år. Akkurat nå anbefaler jeg å vente til spillet er på salg om ikke du har en inderlig kløe for tennis.
Siste podcaster
-
Spillmagasinet: State Of Play Revisited, Twitch og Vårt Nyeste tilskudd 2.0
24 September gikk Sony sin nyeste State Of Play på luften. Medlemme i Spillmagasinet snakker om våre oppfatninger av den. Vi skal også bli kjent med det siste tilskuddet i gjengen. Vi går innom Twitch miljøet og våres oppfatninger av det. I Studio: Agnar, Olav, Annika og Dina