Hvorfor skal ikke Europa betale?

Usikkerhet rundt NATO-samarbeidet

Donald Trump har skapt usikkerhet rundt fremtiden til NATO og påpekt at også de andre medlemslandene må betale sin andel av regningen. Alle medlemsland har bundet seg til å bruke 2% av BNP på militæret, men kun et fåtall oppfyller disse kravene. Da Trump møtte Angela Merkel fredag 17. mars uttrykte han dette, og mente til og med at Tyskland og resten av Europa skylder USA penger for den beskyttelsen de har fått tross at de ikke har betalt sin del.

Artikkel 5

Ofte vises det til artikkel 5 når man snakker om NATOs funksjon og hvilke garantier landene gir hverandre. Artikkel 5 i NATO-traktaten forklarer denne garantier. Et hvert angrep på et medlemsland skal bli sett på som et angrep på hele alliansen. Spørsmålet er bare om denne artikkelen fungerer som en hvilepute. Små land som Norge, Estland og Albania har altså hele NATO-alliansen, med USA i spissen, som beskyttelse dersom Russland skulle angripe. Dette gjør at landene kan fokusere mer på velferdsordninger til sine borgere og mindre på militæret.

To garantier

Man har her to garantier. Landene lover å bruke 2% av BNP, altså total verdiskapning, på militæret. Man garanterer også at et angrep på et av medlemslandene skal sees på som et angrep på hele alliansen. Spørsmålet er om man kan kreve denne ubetingede beskyttelsen uten å oppfylle toprosentskravet? Velstående land som Norge, Nederland og Tyskland ligger langt unna dette målet og viser heller ikke hastverk med å oppnå det. Land med langt mer generøse velferdsordninger enn USA. Europa prioriterer altså annerledes.

Ulykkesforsikring

Vi kan sammenlikne NATO med en ulykkesforsikring. Hvert medlemsland bruker 2% av sitt bruttonasjonalprodukt på militæret. Dette gjelder også i fredstid, akkurat som man betaler for ulykkesforsikring alle årene man ikke blir utsatt for ulykker. For denne prisen er man gjennom artikkel 5 garantert å få militær hjelp dersom man blir angrepet. Sammenlikningen har sine begrensninger, men prinsippet er det samme. Kan man forvente militær bistand fra landene som prioriterer militæret sitt når det bryter ut krig når man selv velger å prioritere vekk dette i fredstid?

Det er heller ikke så enkelt av vi kan pøse inn penger til militæret etter en krig har brutt ut. Innkjøp og opplæring av personell tar flere tiår. Skal Norge være rustet for fremtidig konflikt, må militæret prioriteres i dag.

Verdens eneste supermakt

USA bruker over halvparten av sine offentlige penger på militæret. Selvfølgelig brukes ikke alle disse pengene på å beskytte Europa. USA bruker store penger i Midtøsten og Sørøst-Asia, men det at de har bygget seg opp til å bli verdens eneste supermakt, gir en status vi nyter godt av. Ingen kan tenke seg å gå militært imot et land som har USA på laget.
Skal vi forvente at NATO kommer oss til unnsetning i krisetider, må vi også vise dedikasjon til NATO i fredstider.

Siste podcaster

  • Missilnedslag og Valgnedelag
    Mye har skjedd i verden siden det amerikanske mellomvalget. I dagens aktualitetsepisode av Utenriksmagasinet MIR tar vi for oss missilnedslaget i Polen, etterdønningene av mellomvalget og avviklingen av klimatoppmøtet i Egypt. I studio var Magnus Nordal Røtnes, Frida Toudal og Eirik Eitrheim. Ansvarlig redaktør er Jakob Blom Produsent er Jakob Kirkholt

Anbefalte artikler