TV-seriens gullalder

This content has been archived. It may no longer be relevant

Mange av dagens store filmstjerner i Hollywood startet opp karrieren sin som TV-skuespillere. Med litt hell bevegde de seg over til film med drømmen om berømmelse, for så å aldri vende tilbake. På mange måter ble ikke TV anerkjent som et like viktig medium for fortellerkunst som filmen.

Slik er ikke situasjonen i  dag. I vår tid sies det at TV-serier er inne i en ”gullalder”, hvor godt etablerte Hollywood-skuespillere vender tilbake til TV-skjermen.

To TV-stjerners reise til berømmelse

Signature:d0e947fdcdc0c4501d85d32176558072551910c42adcfa0d7c1ff527efb8d1b8
Will Smith i “The Fresh Prince Of Bel Air”. (Foto: Neal Person/CORBIS)

To gode eksempler på skuespillere som har klart å stige opp til berømmelse fra den lille skjermen er George Clooney og Will Smith.

Clooney spilte den karismatiske Dr. Doug Ross i den svært populære dramaserien E.R, eller Akutten på norsk, fra 1994 til 1999.

Smith hadde hovedrollen som en pikesjarmør i den suksessrike komiserien The Fresh Prince Of Bel Air fra 1990 til 1996.

Etter serienes slutt tok de begge det store steget til spillefilm og har klart å etablere seg som to av dagens største skuespillere.

Hvorfor vende tilbake?

Hvis du hadde spurt disse skuespillerne for 10 år siden om å komme tilbake til TV-verdenen, så ville de sikkert ledd deg opp i ansiktet. Og hvorfor skulle de ikke det? Film var det naturlige steget etter TV og på mange måter ville det vært et stort skritt tilbake og et nederlag å vende tilbake til den lille skjermen igjen.

Eksempelvis har vi Thomas Jane, kjent fra filmer som The Punisher (2004) og The Thin Red Line (1998), som ifølge The Hollywood Reporter takket nei til hovedrollen i Mad Men fordi “Thomas Jane doesn’t do television”.

I dag er situasjonen annerledes. Stjernene vender tilbake som en astronaut etter en lang tur i verdensrommet.

Det finnes mange gode eksempler på dette, som Matthew McConaughey som spilte i HBO-serien True Detective i fjor, og Kevin Spacey som spiller i Netflix-serien House of Cards. Samtidig har vi tilfeller hvor det  ikke har gått fullt så bra, som for eksempel Oscar-vinneren Forest Whitakers serie Criminal Minds Suspect Behavior som ble kansellert etter bare én sesong.

Den eneste logiske konklusjonen man kan trekke til kjendisenes dramatiske vending, er at TV ikke lenger ses på som et nivå under filmen, men heller har kommet seg opp og frem på lik linje.

Større marked for serier

Gjengen fra Freaks and Geeks (Foto: Chris Haston (NBC)
Gjengen fra “Freaks and Geeks” (Foto: Chris Haston. (NBC/Getty Images)

Hvordan har det blitt slik at TV-seriene har hentet seg inn? En mulig årsak kan være at kvaliteten på mange serier har blitt bedre, og det er et større marked nå enn noen gang for god TV-produksjon.

Tidligere var det slik at den eneste måten å få serien ut på var å “pitche” ideen til de store TV-selskapene og håpe på at de ville stå for produksjonen.

Selv om serien var bra nok, var det likevel en sannsynlighet for kansellering som følge av lave seertall, ettersom “fanbasen” kanskje ikke holdt stand.

Eksempler på dette er kritikerroste NBCs Freaks and Geeks og Fox’s Firefly, som lang tid etter sin kansellering fikk anerkjennelsen de fortjente, og som nå har fått en type kultstatus.

Enklere å lage god kvalitets-TV

I dag er det annerledes. På grunn av sosiale medier som Twitter, Facebook og Reddit har det blitt enklere å finne en tilhengerskare til serier som kanskje ikke er egnet for folk flest.

På samme måte har streamingtjenester som Netflix og Amazon bidratt til at det nå ikke er nødvendig å gå viaet TV-selskap for å få en serie produsert.

Dette er noe som fører til at god kvalitets-TV forblir på skjermen, samtidig som vi får se serier som sannsynligvis aldri ville fått se dagens lys tidligere. Gjennom denne utviklingen har TV-seriens status nå sakte men sikkert klart å måle seg opp mot filmen, noe som filmens store stjerner åpenbart har lagt merke til.

Siste podcaster

Anbefalte artikler