Religiøse er lykkeligere

This content has been archived. It may no longer be relevant

– Det finnes en rekke indikatorer som peker på at religiøse mennesker er lykkeligere enn andre, sier Michael Stausberg, religionsviter ved Universitetet i Bergen.

Men han understreker at forskningen ikke er entydig. Religiøsitet og lykke har for eksempel en sterkere sammenheng i kulturer hvor folk generelt er positive til religion, som i USA, og varierer med hvilket gudsbilde man har. Ser man på Gud som streng og dømmende er man mindre lykkelig enn om man ser for seg en kjærlig beskytter. Men også forskning fra sekulære land i Europa peker på en sammenheng mellom religiøsitet og lykke.

Fra trauste reformerte til gladkristne

Det har imidlertid ikke alltid vært slik. Det er først i nyere tid at lykke og religion har blitt bundet sammen. Stausberg peker på kristendommen på 1500- tallet.

– Reformatoren Martin Luther var kristisk til lykke, han mente det bar med seg egoisme og synd. I dag har lykken en stor plass i kristendommen og blir nermest sett på som en menneskerett, sier religionsviteren, som er en av akademikerene bak nettstedet Religionsoraklene.no.

Studenprest Inge Høyland peker på legmannsbevegelsen på 1800-tallet, der mange kristne ikke la vekt på lykke, men å leve puritansk og utøve hardt arbeid.

– Å innse at alt er meningsløst

Buddhismen har fått rykte på seg for å være lykke-religionen. Dalai Lama har blitt kåret til verdens lykkeligste mann og hans bok The Art of Happiness toppet bestselgerlistene da den kom ut i 1998. Men hva er egentlig lykke for buddhistene?

– For buddhistene var lykken innsikt i de dypeste sannhetene, at verden stort sett er meningsløs, sier Michael Stauberg, og peker på at lykke er langt fra å være et sammensatt konsept.

Høyland tror at religiøse føler seg lykkelige fordi de føler at livet har en mening.

– Man får svar på de store spørsmålene. Hvem er jeg? Hva er poenget med livet mitt? Hva skjer når jeg dør? sier studentpresten.

– Det er ikke meningen med livet, men meningen i livet som er viktig, mener Helene Kleppestø, leder av Humanetisk Forbund i Hordaland.

Tilhørighet gjør oss lykkelige

– Religiøse er ofte flinke til å ha et nettverk og har en trygghet i det. Det er noe jeg tror ikke-religiøse kan lære noe av, sier Kleppestø.

Hun understreker likevel at man ikke trenger å være religiøs for å være lykkelig.

Humanetikeren, presten og religionsviteren er alle enige, fellesskap er lykkebringende. Men kan alt dette snakket om lykke ha noen negative konsekvenser?

Lykkepress

Høyland er, som Luther, skeptisk til for mye fokus på lykke.

– Lykke har blitt enda en ting å sette på merittlisten, å vise frem. Å være ulykkelig kobles fort til depresjon og psykiske lidelser. Dette synes jeg er leit. Det å kjenne på dårlige stunder er helt naturlig, og livet er et prosjekt som inneholder blant annet mye angst. Jeg har lurt på om alt dette fokuset på lykke har gjort at vi kjenner for godt etter, og tenker oss frem til at vi kanskje ikke er så lykkelige.