Studentenes fredspris til Aayat Alqormozi

This content has been archived. It may no longer be relevant

Studentenes fredspris deles ut annethvert år til studenter eller studentorganisasjoner som jobber for fred, menneskerettigheter og demokrati. Prisen ble opprettet i 1999 etter initiativ fra den internasjonale studentfestivalen i Trondheim, og utdeles på vegne av alle norske studenter.

I år ble prisen tildelt Aayat Alqormozi, en 24 år gammel kvinne fra Bahrain som kjemper for menneskerettigheter i landet sitt. Hun blir kalt frihetspoeten, og har blitt fengslet og torturert for sine dikt hvor hun kritiserer den sittende regjeringen. Forrige uke var Aayat Alqormozi i Norge hvor hun mottok prisen i Trondheim og var på fredspristurne i resten av landet. Vi tok oss en prat med henne på Studentsenteret i Bergen.

Fengslet og torturert

Aayat har vist et urokkelig mot i hennes kamp for demokrati og menneskerettigheter i hjemlandet Bahrain. Under den arabiske våren i 2011 fremførte hun diktene sine offentlig på perleplassen i Bahrains hovedstad Manana. Her kritiserer hun landets regjering og går kraftig ut mot landets statsminister Khalifa ibn Salman Al Khalifa. Dette førte til at hun ble utvist fra universitetet og 13. mars 2011 ble hun fengslet av myndighetene. På spørsmål om hun fryktet konsekvensene da hun gjorde dette svarer hun:

– Jeg tenkte ikke på konsekvenser i det hele tatt fordi dette er min rett. Jeg vet vi må kjempe for å få våre rettigheter og for å kunne leve et verdig liv med rettferdighet for alle. Så jeg tenkte ikke på konsekvensene. Jeg nekter å gjøre det!

Aayat ble ført til et mannlig fengsel hvor hun ble torturert til det punktet hvor hun trodde hun skulle dø. Hun forteller at hun måtte stå rett opp og ned i et lite og skittent rom i mange timer i strekk. Hun fikk aldri lov til å sove ordentlig. Vaktene tvang henne til å putte toalettbørsten i munnen og å putte hendene i toalettskålen. De torturerte henne med elektrosjokk, og hun ble slått hver dag og hver natt. Torturen varte i ni dager før hun ble flyttet over i et kvinnefengsel.

Til tross for å ha gått gjennom grusomheter i fengsel holder Aayat motet oppe. Istedenfor å være redd for å bli fengslet igjen finner hun styrke i sine erfaringer.

– Etter å ha blitt fengslet føler jeg at jeg sloss mot den rette regjeringen. Så jeg må fortsette å streve og kjempe mot dem på en fredelig måte, slik jeg har gjort fram til nå.

Sammenlignes med Malala Yousafzai

Mange har sammenlignet Aayat Alqormozi med fjorårets vinner av Nobels fredspris: Malala Yousafzai. De er begge unge kvinner som fryktløst kjemper for menneskerettigheter i sine egne land. Aayat ser på Malala som en stor inspirasjon og synes det er en ære å bli målt mot henne. Hun mener at sammenligningen gjerne kommer av at de begge fokuserer på studenter og utdanning.

Aayat snakker mye om studentene i hjemlandet som er utvist fra universitetene sine på grunn av deres politiske meninger. Det er over 200 fengslede studenter i Bahrain, noen av dem så unge som 15 år. Mange av dem er dømt til opp til 10 års fengsel. I land som Bahrain og Pakistan er situasjonen for studentene grusom mener Aayat.

Etter hennes besøk i Norge har Aayat planer om å returnere til Bahrain for å fortsette kampen. Det kan godt hende hun vil bli arrestert igjen. Da vi spurte henne hva hun tenkte om dette sa hun:

– Jeg er ikke redd. Jeg forventer at de vil fengsle meg igjen, men jeg er klar!

Aayat Alqormozi og resten av folket i Bahrain har en lang vei å gå før de får de rettighetene de vil ha. Det at Aayat vant studentenes fredspris vil forhåpentligvis hjelpe landet med å få den oppmerksomheten det fortjener slik at folket kan få et verdig demokrati.

Et strengt regime

Kongedømmet Bahrain består av 35 øyer i Persiabukten utenfor Qatar og De Forente Arabiske Emirater. Det er en tidligere portugisisk koloni, og de har vært underlagt perserne og senere blitt et britisk protektorat frem til de ble selvstendig i 1971. Tanken var at Bahrain skulle bli en del av Emiratene, men landet valgte å bli selvstendig. Landet har den raskest voksende økonomien i hele den arabiske verden, og har tilgang på store naturressurser som olje, naturgass og fisk. Likevel kommer ikke disse naturressursene nødvendigvis befolkningen til gode.

Al-Khalifa-familien har vært troneangivende i landet siden sent 1700-tall. I 1783 ble perserne jaget ut av landet, ledet av Al-Khalifa-familien, den samme familien som offisielt overtok makten i 1971, og som fortsatt har makten i dag. Kongen i Bahrain heter Hamad ibn Isa Al-Khalifa. Fetteren, Khalifa Bin Sulman Al-Khalifa er statsminister.

Vi spurte Aayat Alqormozi om hvordan livet er i Bahrain i dag, og hva som skiller Bahrain fra hennes foreløpige oppfatning om Norge.

– Det er forskjellig, selvfølgelig, fordi vi har tradisjoner som er forskjellig fra Norge. Men vi er et liberalt land.


Den arabiske våren startet i Tunisia den 17. Desember 2010 etter at den høyskoleutdannede gateselgeren Mohammed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot at frukt- og grønnsaksvognen hans ble konfiskert for manglende salgtillatelse. Dette førte til opprør, og opprøret spredde seg til land som Egypt, Libya og Syria, og også Bahrain.

– Folket protesterer daglig. Morgen, ettermiddag og kveld. Men myndighetene møter dem med våpen og skyter dem. Og fra begynnelsen av 2015 har mange blitt arrestert selv om de har protestert på en veldig fredfull måte.

Hun fortalte oss videre om hvordan protestene forløper.

– Revolusjonsdagen og Valentines day faller på samme dag, og de som protesterer velger å protestere med bamser fremfor våpen, som et signal om fred. Vi vil vise myndighetene at det å kreve demokrati ikke er kriminelt og at opprørerne er veldig fredfulle.

Ble Bahrain glemt av vesten?

Internasjonalt har det vært mye fokus på situasjonen i land som Egypt, Syria og Libya. Vi spurte om hun føler at Bahrain føler seg oversett internasjonalt, og om hun føler folk sakte men sikkert begynner å bli mer orientert om situasjonen i landet.

– Det er en start. I starten ble vi kanskje litt glemt, og det er mange som ikke vet noe om Bahrain i det hele tatt. Men når jeg kommer her og får snakke om mitt land og hva som skjer i mitt hjemland, blir alle sjokkert. Så folk er i ferd med å få vite mer om hva som foregår

Når vi spør henne om hva som er den endelige målsetningen for Bahrain svarer Alqormozi at folkets største krav er lovlige valg. Hun informerer om at statsministeren har hatt sitt verv i 44 år uten valg, noe som strider mot lovene i landet. Hun sier videre at alle ønsker å endre på det, og at det er folkets grunnleggende rettighet å velge sine egne folkevalgte.

– Når det målet er nådd, vil alt endre seg. De folkevalgte vil gjøre jobben de er satt til å gjøre.

Forteller Alqormozi optimistisk.

Når Alqormozi blir spurt om kongen har reell påvirkningskraft svarer hun bekreftende. Men hun er sikker på at når folket får valgt sine egne folkevalgte og det blir arrangert lovlige valg i landet at kongen av Bahrain vil få en mer symbolsk betydning.

På spørsmål om hvor hun anser at Bahrain er om ti år svarer hun:

– Jeg er en positiv person. Jeg tror du da vil snakke med en person som har lykkes i kampen om demokrati og grunnleggende menneskerettigheter i Bahrain 

Intervjuet avsluttes med en oppfordring til norske og utenlandske studenter:

– Du er nødt til å ta utdannelse fordi kriminelle regimer er alltid redd for utdannede personer, altså personer som er klar over sine egne rettigheter og folk som vet hva som er rett og galt. Så ta utdannelse!!

Siste podcaster

  • Om protester og A4-ark i Kina
    I dagens episode av Utenriksmagasinet Mir får du med dig bakgrunnen for de seneste ukers protester i Kina mot Xi Jinping og Kommunistpartiets zero-covid politikk. I stuido hører du Eirik Eitrheim, Aksel Solheim, Frida Toudal og kommentar av Erling Gjerde Førland. Produsent er Jakob Kirkholt.

Anbefalte artikler