Sekt, drugs and rock’n’roll

This content has been archived. It may no longer be relevant

Hva ved en sekt appellerer? Ikke  bare driver de med kollektive selvmord og hedenske ritualer, de driver også med orgier. Enhver sektleder med respekt for seg selv er en skallet sengevæter som vet å trykke på de riktige psykologiske knappene for å skape seg et harem. “Kvinner, vin og sang” er kjent som et litt gammelmodig munnhell for syndig virksomhet. I sekter er det snarere snakk om “harem, rottegift og orgier”.  Sekter har rett og slett et anstrøk av “sex, drugs and rock’n roll”. De fleste av oss foretrekker nok den gamle varianten, men du verden, sektene appellerer til flere enn man skulle tro.

Divergerende normer, eller?

Det er unektelig noe spennende med små utbrytergrupper som kaster storsamfunnets normer og verdier på båten. Eksempelvis finnes det ruralt bosatte mormonere som fremdeles praktiserer flerkoneri. “Hvorfor ikke?” kan man spørre seg. Er det så himla ille at én mann øser av sin kjærlighet overfor flere kvinner? Den gudfryktige og fromme Hugh Hefner tjener som levende bevis på at en slik ordning kan være anstendig, sømmelig og kristelig. I tillegg  blir hjemmets mange gjøremål mindre belastende for kånemor dersom det er flere av henne.

Blant Jehovas Vitner spiller blod en stor rolle: Man skal ikke motta eller gi fra seg blod. Er dette, ærlig talt, så problematisk? Jeg mener, små barn med stort blodtap har tross alt bare seg sjøl å takke. Hvis Jehova elsket dem, ville Han ikke satt foreldrene i dette syndige dilemmaet: La barnet ditt dø eller brenn i Jehova-helvete.

“HOLD AN!” roper du kanskje.  “Vent et øyeblikk!” “Stopp en halv!”.

Du hopper kanskje i stolen mens du roper det. Kanskje du har tatt et fast grep om PC-skjermen mens du skriker til den slik hackere gjør på film når  PCen ikke tillater dem å hacke fort nok. “Én ting er sekter med skrullete ledere, rottegift og orgier “, skriker du kanskje, “en ganske annen ting er institusjonalisert, seriøs og begrunnet religion”. Kanskje.

Trossamfunnet og sekten

Nå kan man muligens være enige om at Jesus neppe hadde blitt like stor som han er idag om han hadde oppført seg som den gjengse sektleder. Om han hadde invitert sine disipler til det siste måltid, arrangert en vill orgie og servert rottegiftfrikassé ville nok ikke kristendommen slått helt an. De mest skrullete sektene utbres ikke noe særlig av nettopp denne grunnen: Medlemmene tar kollektivt selvmord før de får spredt det gale budskap.

Men institusjonalisert religion og sekterisk virksomhet deler visse egenskaper. Kanskje viktigst av dem alle er at de prøver regulere samhandling mellom mennesker, ofte helt inntil det intime plan.

Det er ingenting galt i å finne verdier fra religion. Religiøse og sprituelle mennesker har ofte mye å bidra med i spørsmål om moral. Problemet oppstår imidlertid når religion hindrer kommunikasjon på tvers av trossamfunn, og verdier ikke har en fornuftig begrunnelse, men heller utledes fra dogmatikk. Under slike forhold er det lett for at små trossamfunn bryter helt med storsamfunnet for øvrig for å pleie sine perverterte dogmatiske verdier.

En ydmyk anbefaling: Finn gjerne verdier fra religion. Men bruk ikke religion til å skape et unødvendig skille mellom deg selv og andre. Da står man fort igjen med dogmatikk. Derfra er veien kort til å ha sex med en beskjedent behåret sengevæter av en sektleder mens man tyller i seg rottegift. Kanskje.

Sjekk ut ukens sending:

Siste podcaster

  • Intervju med Raftovinner 2022
    I dette intervjuet blir vinneren av årets Raftopris, Nodjigoto Charbonnel, intervjuet av Victor Botnevik. Vi snakker om organisasjonen Youths for Peace, som han er daglig leder av, hvordan den arbeider og hvilken rolle ungdom og studenter spiller i kampen mot avskaffelse av tortur i Tsjad. En nettsak basert på intervjuet med Charbonnel kan du lese på srib.no

Anbefalte artikler