De beste Oslo-filmene

This content has been archived. It may no longer be relevant

Enten du er født og oppvokst der, eller bare har en forkjærlighet for hovedstaden vår, er det lett å savne Oslo. Det blir fort dyrt å pendle, så da gjør man selvfølgelig det nest beste: man setter på en skikkelig god film som minner en på hvorfor så mange elsker Oslo. Her er en kort liste over noen av de beste Oslo-filmene:

Oslo, 31. august (2011)

Eks-narkomane Anders er på vei til jobbintervju og tilbringer én enkelt dag i hovedstaden. Oslo, 31. august viser byen på sitt mest følsomme og sårbare, og jeg feller nesten en tåre når vi får se nydelige Oslo på sensommeren. Stemningen er rolig og melankolsk når man glir gjennom Oslos gater og puster inn atmosfæren, eller når man bare sitter og observerer menneskene og bylivet. Man kan kjenne at byen pulserer som om den er levende. Hvis det er noen som sier at Oslo ikke er en flott by, så har de ikke sett Oslo, 31. august.

Uno (2004)

Aksel Hennie i rollen som David som pumper jern og forsøker å holde styring på livet sitt. Hennie spiller den typiske Oslo-mannen fra arbeiderklassen akkuratt sånn han skal være; ganske jovial og lett å forholde seg til. Å se Hennie på skjermen er som å se en gammel kompis. Du har bare lyst til å sette deg ned og ta et par øl med han. Uno drar oss med inn i kjente Oslo-steder som Haralds gym og legevakta, men det er Aksel Hennies tolkning av den typiske Oslo-mannen som gjør dette til en must-see Oslo-film. Som en veldig god bonus får vi også se Bjørn Floberg på sitt beste som en gretten, gammel og litt gæren gubbe, en rolle han var født for å spille.

Izzat (2005)

Izzat er en film som på tross av at den bare er ni år gammel, ikke har holdt spesielt seg godt. Replikker som skal være bad ass blir halvkomiske, og mange av karakterene er nærmest en parodi på seg selv. Allikevel har Izzat mange elementer som gjør den verdt å se om du er ute etter den gode Oslo-feelingen. Det er ikke ofte i norsk film man blir servert dramatiske shoot-outs i Gamlebyen, eller treffer på typer som Kula, Wasim, Harry og Svensken. Bare å lese navnene gir meg lyst til å kaste meg på første fly hjem til Oslo og kjøpe meg en svær kebab.

Max Manus (2008)

For de av oss som er for unge for å huske krigen er det kult å se Oslo i en annen innpakning enn det vi er vant til. Nazi-flagg heist på Stortinget er et bilde som fort gir nåtidens Oslo-folk en ekkel følelse i rygggraden. Det Max Manus gjør godt er å vise hvor tidløs byen er. Enten det er nydelige bilder fra utsikten på Ekeberg eller den urovekkende følelsen masjerende nazister i gatene gir, så kan man ikke unngå å sette pris på hovedstaden som et bakteppe til viktig norsk historie.

Lasse & Geir (1976)

Lasse og Geir er en av de sjeldne godfilmene som var laget som et drama, men endte opp som en komedie. I filmen følger vi de to klassiske Oslo-frikerne Lasse og Geir som er dritt lei samfunnet og pes fra muttern og fattern. Sjarmen i Lasse og Geir ligger helt klart i at den er så gammel at den utdaterte Oslo-slangen rett og slett blir komisk, samtidig som Oslo-feelingen tyter ut av porene deres.