umir This content has been archived. It may no longer be relevant
Mye har skjedd siden 1922, da det britiske imperiet rommet 458 millioner mennesker, over en femtedel av verdens befolkning på det tidspunktet. Da imperiet var på sitt største hadde britene kolonier spredt på alle kontinentene. Det var slik uttrykket “Solen går aldri ned over det britiske imperium” oppstod. Torsdag 18. september kan ytterligere seks millioner mennesker få sin løsrivelse fra det en gang så folkerike imperiet, når den skotske befolkningen går til valgurnene.
Mye står på spill for mange
Det er et tydelig mønster å spore i oversikten over hvilke deler av den skotske befolkningen som ønsker en løsrivelse fra Storbritannia velkommen, og hvilke deler som mener at Skottland har mest å tjene på å bli i unionen med England, Wales og Nord-Irland. De eldre og ressurssterke er de største drivkreftene på nei-siden, mens arbeiderklassen er den største drivkraften på ja-siden. De ulike sidene har ulike motiver for hvilken side de har stilt seg på i valgkampen
– Mange er involvert i større bedrifter, i oljeindustrien, osv. og føler seg svært usikre på hva slags fremtid de kommer til å få dersom Skottland plutselig blir et eget land. For arbeiderklassen handler det om en skotsk identitet og både en skepsis og et hat mot de som styrer dem fra London. Skottland er politisk sett mye mer over på venstresiden enn det England er. I England er de konservative størst, mens i Skottland er de radikale nasjonalistene og arbeiderpartiet Labour som er størst, forteller Espen Aas, NRKs Storbritannia-korrespondent, til Utenriksmagasinet Mir.
Mens politikerne i London peker på at en eventuell løsrivelse vil medføre seg stor økonomisk usikkerhet for de rundt seks millioner skottene, er de politisk forskjellene mellom Skottland og England en av de fremste årsakene til at så mange skotter ønsker seg et fullt selvstyre. Ja-siden er klar på at det vil være bedre for skottene dersom de styres av skotter, og ikke engelskmenn.
Mellommodell igjen et alternativ
Da det ble klart at en folkeavstemning skulle finne sted, ble det diskutert om et tredje alternativ, kalt “devo-max”, skulle inn som en del av folkeavstemningen. Dette var en mellommodell som ville gitt Skottland mer selvstyre enn hva de har i dag, men ikke så mye selvstyre som mange skotter ønsker seg. Forslaget møtte også motstand i London. Der var mange imot at Skottland skulle få sitt eget parlament, som de fikk på slutten av 1990-tallet, og mente at devo-max ville være å gå for langt. Alternativet ble dermed til slutt forkastet og utelatt fra folkeavstemningen.
Søndag for halvannen uke siden, kun elleve dager før folkeavstemningen, ble et nytt alternativ lansert av Storbritannias finansminister, George Osborne, i et intervju med den britiske statskanalen BBC. Alternativet kom alt for sent til å bli en del av folkeavstemningen, men gikk i korte trekk ut på at skottene skal få mer selvstyre hvis de stemmer nei til løsrivelse.
– Dere kommer i løpet av de neste dagene til å få se en handlingsplan om å gi mer makt til Skottland – større skattemyndighet, kontroll over pengebruk, mer makt over velferdsstaten – som vil bli iverksatt i det øyeblikket det foreligger et «nei» i folkeavstemningen, sa Osborne da.
Aas sier at det her ikke nødvendigvis kun er snakk om en nervøs britisk regjering.
– De skotske nasjonalistene vil nikke og si at dette er panikk fra Westminster. Sett med den britiske regjeringens øyne handler det om at veldig mye står på spill her. De vil at Skottland fortsatt skal være en del av Storbritannia. De mener Skottland er en viktig del av Storbritannia, og at det heller er viktig å gi dem enda litt mer makt enn å miste hele landet ut av Storbritannia.
– Det kommer til å bli veldig, veldig tett
For en måned siden var det få som trodde at det var mulig at nasjonalistene skulle få flertall for løsrivelse fra Storbritannia. Da ledet nei-siden med over ti prosentpoeng. De siste ukene har derimot meningsmålingene endret seg drastisk. YouGov, et internasjonalt firma som driver med spørreundersøkelser, var de første som presenterte en meningsmåling hvor ja-siden hadde flertall. NRKs Storbritannia-korrespondent tror det er flere grunner til ja-sidens fremgang.
– Det er vanskelig å si, men når det begynner å nærme seg datoen er det mange av de som satt på gjerdet som har gjort seg opp sin mening. Skottenes nasjonalistleder Alex Salmond gjorde også en veldig god figur i den andre og siste TV-sendte debatten, hvor han fikk mange velgere med seg. Det var særlig etter den TV-debatten som det svingte til et ørlite flertall for løsrivelse.
Uansett hvem som går seirende ut av folkeavstemningen, er Aas sikker på én ting.
– Man regner med større valgdeltagelse enn på lang tid. Det kommer til å bli veldig, veldig tett.
Hør hele intervjuet med Espen Aas her: