Kenyas institusjoner viser styrke

Den 8. August ble det avholdt presidentvalg i Kenya, og når stemmene var talt opp viste de at Uhuru Kenyatta, den sittende presidenten, fikk 54% av stemmene. Men motstanderen hans, Raila Odinga, nektet å godta valgresultatet. Han mistenkte nemlig at valgkommisjonens IT-system var blitt hacket, slik at valgresultatet ikke ble riktig. Wafula Chebukati, sjef for valgkommisjonen, svarte på påstandene til Odinga med at de hadde opplevd forsøk på hacking, men at hackingen hadde vært mislykket. Odinga var overbevist om at valget måtte underkjennes, han klaget derfor valgresultatet inn for høyesterett.

Uhuru Kenyatta
Uhuru Kenyatta (Foto: ukjent/Flickr)

Ulovlig valg

Dramaet rundt det Kenyanske valget begynte allerede en uke før valgdagen. I et skogholt rett utenfor Kenyas hovedstad Nairobi ble to personer funnet drept. En mann og en kvinne. Mannen som ble funnet drept viste seg å være Chris Msando, sjefen for Kenyas elektroniske valgsystem. Patologen som obduserte liket til Msando  konkluderte med at Msando var blitt torturert, før han ble kvalt til døde. Allerede nå begynte påstandene å svirre, var det noen som prøvde å påvirke valget på ulovlig vis?

Frykten begynte for alvor å spre seg i Kenya, folk var redde for at historien skulle gjenta seg. Ved presidentvalget i 2007 tapte Odinga, og da, som nå, mente han at valgfusk var årsaken. Odinga ba folket gå til gatene for å protestere mot resultatet, noe de gjorde. Kenya, som allerede var på randen av borgerkrig, eksploderte i etnisk motivert vold, og opp mot 1400 mennesker mistet livet i opptøyene som fulgte.

Det er derfor svært viktig for demokratiet i Kenya at de politiske aktørene i landet respekterer institusjonene, slik som høyesterett.

Valget i høyesterett

For 1 måned siden, 1 september, kom dommen til høyesterett. Etter å ha gått igjennom alle bevismaterialene i saken kunne ikke høyesterett gi Odinga rett i påstandene sine, om at valget var blitt hacket. Men det de fant var nok til å underkjenne valget, og lyse ut nyvalg. Høyesterett fant uregelmessigheter ved mange av valgsedlene og prosedyrene rundt stemmegivningen. I tillegg til dette var den kenyanske valgkommisjonen, IEBC, motvillige til å gi fra seg informasjon om IT-systemet som ble brukt under valget. Det var derfor vanskelig for høyesterett å konkludere med om noen i IEBC kunne ha påvirket valget ved å manipulere valgresultatet.

Høyesterett konkluderte ikke med at Kenyatta ikke vant, de konkluderte heller ikke med at Odinga hadde rett i at valget var blitt hacket. De gikk med andre ord ikke inn i den politiske prosessen, og utpekte en vinner. De konkluderte bare med at valgresultatet ikke kunne bli stående.

Odinga og hans tilhengere jublet hemningsløst etter at høyesterett kom med sin dom. Men det spørs om han har grunn til å feire lenge. Den 26 oktober skal presidentvalget holdes på nytt, og de aller fleste målinger viser at Kenyatta kommer til å vinne denne gangen også. Frykten er derfor til stede for at Kenya kan bli kastet ut i en ny periode med opptøyer.

Susan Thompson
Valgkampsplakat for Raila Odinga (Foto: Susan Thompson)

Ny start for demokratiet

Hvis Kenya klarer å gjennomføre et valg som hele landet kan stille seg bak, kan dette vise seg å være starten på en ny epoke for det øst-afrikanske landet. Selv om resultatet av valget 26 oktober skulle vise seg å bli det samme som det som ble avholdt den 8 august, nemlig at Kenyatta får fornyet tillit som president, så kan valgprosessen vise seg å være et vannskille i landets historie, ved at den styrker de konstitusjonelle institusjonene i landet. Et velfungerende demokrati er avhengige av frie og uavhengige institusjoner som kontrollerer hverandre. En upartisk og uavhengig høyesterett er en viktig institusjon, som skal passe på at de andre delene av samfunnet holder seg innenfor de lovene og reglene som konstitusjonen har pålagt de.

Det er derfor svært viktig for demokratiet i Kenya at de politiske aktørene i landet respekterer institusjonene, slik som høyesterett. Hvis Kenya nå klarer å gjennomføre et fritt og rettferdig valg, som de viktigste politiske aktørene i landet kan stille seg bak, har landet tatt et viktig steg i retning av å bli mer demokratisk.

Siste podcaster

  • Missilnedslag og Valgnedelag
    Mye har skjedd i verden siden det amerikanske mellomvalget. I dagens aktualitetsepisode av Utenriksmagasinet MIR tar vi for oss missilnedslaget i Polen, etterdønningene av mellomvalget og avviklingen av klimatoppmøtet i Egypt. I studio var Magnus Nordal Røtnes, Frida Toudal og Eirik Eitrheim. Ansvarlig redaktør er Jakob Blom Produsent er Jakob Kirkholt

Anbefalte artikler