(Gustavo Basso/Flickr)

Smitten av COVID-19 sprer seg som ild i tørt gress i Brasil

President Bolsonaros håndtering av pandemien har vært kontroversiell - hvordan er situasjonen i landet nå?

Forbundsrepublikken Brasil er Sør-Amerikas største stat med et folketall på hele 210 millioner innbyggere. Med et av verdens største arealer, har Brasil også en av verdens største økonomier med et bredt utvalg av gode naturressurser. På grunn av dette hadde mange store forventinger til Brasil på tidlig 2000-tallet. Flere forutså at økonomien skulle vokse og at landet skulle utvikle seg til å bli en stormakt på verdensbasis. På mange måter har ikke Brasil oppnådd det potensialet landet hadde. Mye av grunnen til dette bunner ikke i mangelen på ressurser, men heller i politisk korrupsjon og fattigdom. Nesten 20-30 millioner innbyggere i Brasil anses som fattige og avstanden opp til de mer velstående øker stadig.

Å innføre omfattende restriksjoner for et av verdens største land under en pandemi, er nok ikke enkelt. Spesielt ikke når flere av innbyggere lever under fattigdomsgrensen og allerede sliter med personlig økonomi og helse. De siste månedene har vi sett hvordan Bolsonaro har slitt med å håndtere corona pandemien i landet – en håndtering som har blitt ansett som en av de verste i hele verden.

Selv er Jair Bolsonaro en populistisk leder med flere ideologiske trekk fra det ytre høyre. Også i sitt eget land er han en omdiskutert leder og har ved flere anledeninger uttrykt støtte til mer autoritære håndteringer av politikk på internasjonalt nivå. Likevel har ikke disse preferansene om styreform resultert til en god håndtering av pandemien i landet. For selv om det tok tid før COVID-19 inntraff Sør-Amerika, spredte smitten seg som ild i tørt gress da den først ankom Brasil. I dag har hele 157 000 mennesker død av viruset og opp mot 5,4 millioner mennesker har vært smittet. Hvilke tiltak innførte egentlig Presidenten da det sto på som verst?


(Edward Schonsett/Flickr)

Sent ute med restriksjoner

Sammenlignet med Norge, er det nok vanskeligere å skulle innføre og ikke minst overholde at befolkningen følger restriksjoner i Brasil. Likevel var det ikke dette som var hovedproblemet da viruset inntraff kontinentet. Bolsonaro og hans regjering var sent ute med tiltak. På mange måter minner Bolsonaros tilnærming til viruset på President Donald Trump sin i USA. Begge Presidentene har ikke tatt viruset på alvor, noe som har resultert i at både Brasil og USA har hatt enorme smittetall og flere antall døde. Samtidig har også begge presidentene vært smittet av viruset selv og undergravet konsekvensene i etterkant av sykdomsforløpet. President Trump hevdet at “han har aldri følt seg bedre” og President Bolsonaro beskrev viruset som “en liten influensa”.  Det er ingen tvil om hvilke retoriske virkemidler lederne bruker ved å underdrive viruset.

Denne underdrivelsen er også mye av grunnen til at det tok lang tid før regjeringen i Brasil begynte å ta pandemien på alvor. Bestilling av materiell og ressurser til smittesporing og smittehindring tok lang tid. Da det først ble organisert, var smittetallene allerede skyhøye. Dette var tall som på mange måter kunne vært unngått dersom restriksjoner og midler hadde blitt innført tidligere.

Det er også viktig å understreke at Brasils demografi også har bidratt til økende smitte. Som nevnt ovenfor sliter landet med fattigdom, og i flere områder i Brasil lever mennesker i dårlig kår, tett opp på hverandre. Dette har betydd at viruset har hatt en god mulighet til å spre seg fort. I tillegg sliter allerede store deler av den fattige befolkningen med helsen. Brasil er et tropisk land, med flere sykdommer som spesielt den fattige delen av befolkningen er utsatt for. På grunn av allerede nedsatt immunforsvar og dårlig helse, tar flere innbyggere lett til seg viruset.

Landet er i en krise, og innbyggerne sliter. Selv om smittetallene i Brasil begynner å gå sakte nedover, er det fortsatt mye smitte som pågår i landet.


“Favela” i Brasil, illustrasjon av hvordan store deler av den fattige befolkningen lever. 
(Aga Das Leben/Flickr)

Betydningen av legitime ledere under en krise

På mange måter illustrerer situasjonen i både Brasil og USA, viktigheten av å ha gode ledere under nasjonale og ikke minst, internasjonale kriser. Både Brasil og USA er store land som har hatt svært høye smittetall og mange døde. Begge lederne har også underdrevet viruset og unngått strenge restriksjoner i starten av perioden. I tillegg har begge Presidentene selv vært smittet av viruset. Deres sykdom med COVID-19 gjenspeiler på mange måter deres håndtering av viruset i landet.

I representative demokratier, er myndighetene valgt gjennom legitime valg. Til tross for at Bolsonaro kom til makten gjennom et omstridt presidentvalg, anses Brasil å være en demokratisk føderasjon. Befolkningen i både USA og Brasil har derfor tillit til hva menneskene i maktposisjoner sier. Ledernes håndtering har derfor også stor betydning for hvordan befolkningen tilnærmer seg kriser. Det er ingen tvil om at verken Trump eller Bolsonaro har vært særlig vellykkede i denne håndteringen. Det er derfor naturlig å stille seg spørsmål om hvorvidt smittetallene kunne ha vært lavere, dersom landene hadde hatt andre ledere under pandemien?


(Ronald/Flickr)

Siste podcaster

  • UMIR - Raftoprisen 2020 - 06.11.2020
    Raftoprisen er en pris som tildeles personer eller organisasjoner som har utmerka seg i kampen for menneskerettigheter. I denne utgaven av Utenriksmagasinet Mir tar vi for oss årets prisutdeling, med intervjuer fra direktør fra Raftostiftelesen, Jostein Hole Kobbeltvedt, og Mohamed Lotfy, en av grunnleggerene av organisasjonen som vant årets Raftopris, the Egyptian Commission for Rights and Freedoms (ECRF). I studio er Pia Vagle og Victoria Croff Dreyer, med Jakob Kirkholt som programleder. Produsent er Mathilde Angeltveit og intervjuene ble utført av Lea Sofie Westad.

Utenriksmagasinet Mir

I Utenriksmagasinet Mir kan du kvar veke høyra utanrikspolitiske analyser, kulturelle reportasjar og diskusjonar om ukjende eller kjende problemstillingar i verda. Kvar fredag frå klokka 11 til 12 på Studentradioen i Bergen.

Send

Your email address will not be published. Required fields are marked *