Review: Ga(a)lacticos

This content has been archived. It may no longer be relevant

Hver uke ser Offside tilbake på helgens opp- og nedturer fra fotballbanen. 

Nedtur – Real Madrid CF

Verdens dyreste fotballag klarte ikke å hamle opp med lillebror på Santiago Bernabeu for andre år på rad. Galacticos-fansen roper nå på klubbpresident Florentino Perez avgang etter at hans businessorienterte filosofi har sett Angel Di Maria og Xabi Alonso takke for seg. Såfremt resultatene uteblir hjelper det lite at han har hentet inn verdensmester Toni Kroos og VM-yndlingen James Rodriguez, som fremdeles har til gode å sette fyr på Los Blancos.

I fjor, som i år, havnet de på etterskudd da startskuddet for sesongen gikk. Først da Carlo Ancelotti la om fra 4-2-3-1 til 4-3-3 fikk tannhjulet oljen det trengte for å skape momentum. Som vaktbikkje og konstant trussel fra sin indreløperrolle skapte Angel Di Maria ubalanse i ethvert forsvar – sammen med Ronaldo, Bale og Benzema. Ikke siden mangelen på gode fotballspillere ikke er et problem. De har dobbeldekning i alle posisjoner, de har pengene til å handle i hvert eneste overgangsvindu og de har potensielle matchvinnere i alle ledd. Det er allikevel noe tamt over de samme guttene som i fjor terroriserte hver eneste forsvarslinje de kom over i Spania og resten av Europa. Mot Real Sociedad mistet de alle poengene, selv etter å ha ledet 2-0, og mot Atletico Madrid var det vanskelig å se at det i det hele tatt eksisterte et økonomisk og historisk styrkeforhold favør Real Madrid.

Hvor det er overflod, er det også overmot

Som i fjor på denne tiden manglet laget nødvendig fremdrift. De mangler en som kan ta løpet fra midtbanen inn i motstanders sekstenmeter, slik Angel Di Maria så ofte gjorde og slik Sami Khedira gjør når han er på sitt beste. Toni Kroos og Luka Modric ball- og pasningsferdigheter er fenomenale. De forsterker hvert eneste lag i verden, og utgjør på papiret en god dobbelsekser – om enn med mangel på tempo og defensive fibre. Problemet er ikke nødvendigvis endimensjonalt, svart/hvitt, men det burde ikke eksistere. Suksessoppskriften fra i fjor bør etterfølges: 4-3-3. Her melder imidlertid det problematiske ved Florentino Perez´ innkjøpspolitikk seg. Da Di Maria forsvant fikk de ikke inn den spillertypen de trengte til å fylle rommet han etterlot seg. De kjøpte istedet en klassisk 10er – en utmerket sådan, men med Isco og andre spillere som kan bekle samme rollen var det neppe et kjøp gjort av sportslig nødvendighet. Halve James Rodriguez var tilbakebetalt på et døgn i form av draktsalg. Legger man til pengene fra Di Maria-salget så er bunnlinjen langt fra rød – tvert imot. Fra businessperspektivet til Perez  er nok en hestehandel som har gitt positivt utslag økonomisk gjennomført. For den betalende og forventningsfulle fansen er det ikke nok. De forventer sportslig uttelling, og den har latt vente på seg i sesonginnledningen.

Real Madrid vil sannsynligvis heve seg. Innkjøpspolitikken vil muligens bestå. Pengebruken vil trolig kunne forsvares. Det er endog ingenting som tilsier at de etter tre spilte serierunder skal kunne gå med haken i sky med sine tre poeng, plassert som nummer 13 på tabellen. Mer må kunne forventes fra verdens dyreste fotballag.

Real Madrid er ukens nedtur.

Uhederlige nominasjoner:

– Cardiff som roter bort en 2-0 ledelse og taper 4-2 mot Norwich

– Schalke 04 som aldri treffer med formen til sesongstart

– Sassuolo som taper 0-7 for Inter Milan for andre året på rad

 Opptur – Manchester United

En god mengde pretty green ble lagt på bordet i løpet av sommerens overgangsvindu. Kritisert av tidligere spillere, pundits og forståsegpåere har Manchester United tatt et steg vekk fra sin tradisjon om å satse på ungt og eget. Ut gikk Danny Welbeck og Tom Cleverley (lån) – inn kom en blanding av etablerte og verdensstjerner.

Nedturen til de rød har vart lenge nå. Sir Alex Ferguson gav nok ikke David Moyes det beste utgangspunktet, men hans inntreden som manager er nok en god indikasjon på hvor den startet. Det ble snakket om Fabregas og Ronaldo, men inn kom istedet Marouane Fellaini med blytunge skuldre. Flere ganger i løpet av sesongen trodde Manchester United- fansen at sine kjæreste var på vei tilbake – kanskje aller sterkest var troen da Patrice Evra dunket inn 0-1 målet mot Bayern München i Champions League. Oppturen kom aldri og de havnet på en, for Manchester United å være, katastrofal 7. plass. Siden den gang har det skjedd mye. Louis Van Gaal er ny manager. Ut har veteraner og kontinuitetsbærere som Rio Ferdinand, Nemanja Vidic og Patrice Evra gått. Ryan Giggs sitter nå permanent på benken i ny rolle som assistenttrener. Inn har også et arsenal av offensive våpen kommet.

Fans, eksperter og forståsegpåere ser ikke logikken bak spillerkjøpene – og Ed Woodward har sett ut til å la seg inspirere av sitt motstykke i Real Madrid, Florentino Perez, smått spinnville investeringspolitikk. Primært dreier kritikken seg om at det ikke ble hentet midtstoppere, defensive midtbanespillere av ypperste verdensklasse og at pengebruken er overdreven i forhold til kvaliteten.

Om tåka letter, vil det være en fordel på sikt

Det var slik det kunne se ut i 4-0 seieren mot et tafatt Queens Park Rangers. Kampen i seg selv er ikke nok til å motbevise kritikerne,

men etter det ydmykende 4-0 tapet for MK Dons i ligacupen ser det endelig ut som klubben har staket ut kursen de ønsker å følge. Manchester United har kjøpt det Real Madrid har manglet i serieinnledningen. Det er fristende å si Angel Di Maria. Mot QPR var trilling på tvers, mange ballberøringer og lite bevegelse en saga blott. Blind vendte spillet på få touch. Di Maria dro seg forbi ledd. Herrera noterte seg for to målpoeng. Mata var banens beste. Når laget, i tillegg til at de har Wayne Rooney, Robin Van Persie og Radamel Falcao, har en midtbane som scorer tre mål i løpet av en kamp er det grunn til begeistring for de rød. Fortsatt kan samspillet og relasjonene mellom spillerne bedres. Det er fortsatt mulig å sette spørsmålstegn ved forsvarsrekken til Manchester United – ikke bare fordi den er svakere enn enkelte av de nærmeste konkurrentene, men også fordi den har vært kronisk skadeplaget.

Likevel. Inntrykket man sitter igjen med etter seieren mot QPR er ikke at dette er et engangstilfelle. Hvor reelt det er at Manchester United skal kunne utfordre for medalje får vi kanskje ikke svar på før 26. oktober når Chelsea gjester Old Trafford. Etter helgens resultater er de allikevel mer enn godt nok kvalifisert til å motta hedersbetegnelsen: ukens opptur. 

Hederlige nominasjoner:

– Diego Costa med sine 7 mål på 4 kamper i Premier League

– SK Brann med sin 4-1 seier på Marienlyst

– Milano-klubbene som ser revansjelysten ut etter magre år

Anbefalte artikler