Prisen på atomkraft

This content has been archived. It may no longer be relevant

Atomkraft er mye mer enn bare ulykken i Tsjernobyl og bombingen i Hiroshima og Nagasaki. Når vi vet hvor mye ødeleggelse atomkraft kan skape, veier da konsekvensene ved å bruke atomkraft tyngre enn de fordelene vi får ut av det?

Atomkraft, eller kjerneenergi, har fått et litt for dårlig omdømme, for det fins også klare fordeler. I dag står kjernekraft for store deler av elektrisitetsforsyningen til land som Frankrike, USA, Japan, Russland og Tyskland. Kraftverkene slipper kun ut vanndamp og ingen CO2 eller andre miljøskadelige gasser.

Atomkraftverk gir også billig energi og det finnes nærmest ubegrenset tilgang på energien. Energien som brukes i kjerneenergi blir derimot ikke bare brukt til å produsere elektrisitet, det blir også brukt til å lage våpen med kraft til å forårsake uakseptable ødeleggende konsekvenser.

Fatale konsekvenser

Bilder fra Hiroshima og Nagasaki forteller sitt om de grusomme skadene en atombombe kan påføre. Med en varme på 100 millioner grader celsius, noe som tilsvarer temperaturen i solens indre, ble to japanske byene sprengt til støv på få sekunder. Men det var effektene av stråling og brannskader i ettertid som tok livet av flest mennesker.

Hvem er det som ønsker besittelsen av denne typen våpen? Er atomvåpen et slags politisk avskremmingsmiddel som store og mektige stater har for å kunne si “Hey, ikke prøv deg!”? Og er folk i det hele tatt klar over hva noen land er i stand til å gjøre med det våpenlageret de sitter på?

Hadde folk visst om kraften i atomvåpnene ville det vært protester i gatene og politikerne hadde vært nødt til å stille seg selv spørsmålet “Er det her forsvarlig?”. Men folket vet lite eller ingenting, og det har aldri vært en avstemning om hvorvidt et land skal produsere eller lagre atomvåpen.

Hør innslaget om atomkraft:

[audio:http://srib.no/wp-content/uploads/2014/03/UMIR-joakim-haland-Atomkommentar.mp3]

En maktillusjon?

Den rådende mentaliteten i sikkerhetspolitikken verden rundt er at atomkraft har en enorm sprengkraft som kun er ment for avskrekking. Likevel er sannsynligheten større for at en atombombe blir brukt ved et uhell enn at en statsleder selv trykker på knappen. Med minst 23 000 eksisterende atombomber, er det en overhengende fare for en menneskelig eller teknologisk svikt.

I det siste har det vært mye oppstyr rundt biologiske og kjemiske våpen, som har blitt forbudt av folkeretten på grunn av uakseptable konsekvensene bruken av dem vil ha. Når vi vet at det finnes land med atomvåpen som er sterke nok til å kunne utslette hele verdens befolkning er det merkelig at dette ikke er noe som det blir gjort noe med. Atomvåpen bør på lik linje havne i samme kategori som andre forbudte våpen. Den såkalte avskrekkende effekten rettferdiggjør ikke risikoen.

Hør mer fra Utenriksmagasinet Mir her.

Anbefalte artikler