Trigger This content has been archived. It may no longer be relevant
Fanfarlo har laget musikk siden 2006 og har lenge vært på indie-raderen til mange. Da deres debutalbum, Reservoir, ble sluppet i 2009 fikk bandet god kritisk medfart med tydelig støtte fra post-rock favorittene i Sigur Rós. Dette gjorde at gjengen fra London klatret sakte, men sikkert inn i det alternative rampelyset. Da deres andre album, Rooms Filled With Light, var ute i 2012 hadde Fanfarlo gjort noen omjusteringer. Deres oppmuntrende melodier og tydelige tekster ble byttet ut til fordel for større bruk av synth og nyoppdaget inspirasjon fra new-wave.
Anmeldelsen av hele albumet Let´s Go Extinct:
[audio:https://srib.no/wp-content/uploads/2014/03/Fanfarlo-anmeldelse-Trigger-Bergen.mp3]Det neste året slapp bandet sin EP, The Sea. Tydelig tematikk om menneskelig natur og den utopiske fremtiden entret lydbilde og ble implementert med perspektiver fra dagens kultur og vitenskap. Deres nå tredje plate, Let´s Go Extinct, er en tydelig videreføring av lignende tankeganger, men med et mer nysgjerrig syn på verden og et rikere lydbilde enn det Fanfarlo noen gang har produsert tidligere.
[youtube=https://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=q8xHq1kdxes]
Ny Energi
Let´s Go Extinct, viser nye sider ved Fanfarlo som bandet ikke har uttrykket før. Instrumenteringen er friere og bandet har tillatt seg å lene seg mer på melodi fremfor tekst. Større bruk av blåseinstrumenter tilføyer platen mye liv og gir Fanfarlo en ny energi vi ikke har hørt fra bandet tidligere. Allerede ved første avspilling av låter som Landlocked, Painting With Life eller The Grey and Gold, kan man høre at materialet løfter seg betraktelig takket være nydelige partier med trompet.
Til tross for sin mørke albumtittel og tekster om vår egen ekstensielle rolle i verden klarer aldri bandet å gjøre musikken melankolsk. Dette er noe av kontrasten Fanfarlo har lurt sine lyttere med siden debuten. Ved å ha mørkere tekster blandet med mer oppmuntrende melodier appellerer bandet til både dine mørke og lyse sider. Selv om denne nesten ironiske tilnærmingen er noe vi har hørt fra bandet før, så er Fanfarlo denne gangen mer villig til å gå enda litt lengre. I en av de mer rolige låtene, We´re the Future, tør bandet å diskutere vår egen rolle i den store verden. Uten å gjøre det svevende, klarer Fanfarlo å finne en hårfin balanse mellom den hjemsøkende melodien og en tekst fylt med angst og bekymring for fremtiden.
Større frihet
Fanfarlo har aldri musikalskt uttrykket seg mer fritt enn på Let´s Go Extinct. Låtene virker mer selvsikre og bandet har på sin tredje utgivelse funnet et lydbilde som passer dem perfekt. De triste balladene fra de to foregående utgivelsene har blitt erstattet med det bandet gjør best. Låter med oppbyggende tempo, rik instrumentering og mye lyd. Let´s Go Extinct er en plate man kan høre igjen og igjen, og fortsatt oppdage noe nytt ved hver avspilling.
På platens siste spor vil ikke Fanfarlo avsløre svaret på hva som vil skje med oss i fremtiden. Man må selv velge hva man ønsker å sitte igjen med. Både en negativ og en optimistisk holdning kan tilføyes platens siste beskjed før den sakte går ut i stillhet.
“The dust will rearrange it self again. I wanna go.”
Med disse avsluttende ordene kan lytteren selv bestemme hvordan de ønsker å tolke teksten.
Musikk som varmer
Let´s Go Extinct, tar Fanfarlo i nye retninger uten at deres velkjente stemme og melodi gjør for store forandringer. Dette er en plate som både sjarmerer og gir ny energi til det som har kommet før. Fanfarlo har aldri vært kjent for å holde tilbake og med sin tredje plate viderefører bandet tankevekkende musikk som varmer.
Fanfarlo er et band i konstant forandring, men som samtidig alltid har beholdt det som utgjør deres musikalske merkevare. Nemlig bandets ustoppelige kreativitet og entusiasme for å skape sprudlende musikk, rik på tekst og melodi.
Anbefalte låter:
– Landlocked
– We´re The Future
– Life In The Sky
– Myth of Myself (A Ruse To Exploit Our Weaknesses)
