Med lidenskap for strikking og historie

This content has been archived. It may no longer be relevant

Silje Een de Amoriza og Ingrid Myrstad forteller at den store lidenskapen for strikking startet akkurat her, på Universitetet i Bergen. De holdt begge på med å ta en master i historie og satt på hver sin lesesal. Som stadig flere studenter gjør i dag møttes de i gangen på Sydneshaugen under pausene for å strikke. Den opprinnelige planen var å lese i 45 minutter og strikke i 15 minutter, men denne ordningen viste seg kjapt å bli omvendt.

Jentene ble ferdig utdannet og startet i 2010 sin egen bedrift, Historikarverksemda, hvor de har medvirket til flere bøker og driver med historieformidling. Med en lidenskap for både strikking og historie, ble boken Vintagestrikk et naturlig steg videre.

Det er tydelig at Silje og Ingrid har en interesse for historie når du ser gjennom Vintagestrikk. Boken er delt i to deler; den første til historie og den andre til strikkeoppskrifter. Jentene forteller at strikkeoppskriftene ikke kunne komme til sin rette plass uten konteksten, derav den store delen dedikert til norsk strikkehistorie.

Vintagestrikk

Vi fikk Silje og Ingrid på besøk til studio for å prate om strikkehistorie og utgivelsen av den nye boken deres.

Vintagestrikk har undertittelen “strikkeoppskrifter for smarte klær til alle og enhver – 1935 til 1955”. Silje og Ingrid forklarer at det valgte tidsrommet ikke var tilfeldig.

Det var nemlig på midten av 1930-tallet at strikking gikk fra å være nyttetøy, som votter og undertøy, til mote. Det var for eksempel på denne tiden at motedesignere som Coco Chanel og den italienske Elsa Schipaparelli introduserte strikketøy som high fashion i kolleksjonene sine. Etter 1955 gikk derimot strikkevanene tilbake til det gamle nyttepreget.

Norsk Ukeblad begynte også å trykke strikkeoppskrifter på midten av 1930-tallet, og det kom en såkalt strikkeepidemi over det norske landet. Kjennetegnet var at alle begynte å strikke som gale, alt fra jumpere til aftenkjoler, men det var spesielt jumperen som er markant for denne perioden.

Før 1930-tallet var det ikke akseptert at kvinner kunne gå med jumpere ute i offentligheten. Dette endret seg altså med det nye motebildet, og kvinnene fikk nå muligheten til å utfolde seg med strikketøyet. De strikket jumpere med alt fra krager, kniplinger og spennende mønstre. Etter andre verdenskrig kom også jumperen for tenåringer, den såkalte hobbyjumperen. Disse ble ofte prydet med hester, slagere fra radioen og andre motiver som ungdommen likte.

Strikking har ikke bare hatt en rolle i motebildet, mens spilte en viktig rolle under andre verdenskrig.

Silje og Ingrid forteller at kvinnene bidro til forsvarsberedskapets arbeid ved å strikke. Det var en kampanje som het “Strikk mens du venter”, hvor kvinnene strikket alt fra sokker og geværvotter til ørevarmere. Disse fulgte standardiserte oppskrifter utgitt av hæren, og det var annonser i avisene som oppfordret kvinner til å komme for å hente strikkepinner og garn. Da strikketøyet var ferdig måtte garnet og plagget leveres inn til veiing slik at ingen kunne snike til seg litt av statens garn underveis.

De fleste har jo også hørt om finlandshetta. Silje kan fortelle at opphavet kommer fra Vinterkrigen høsten 1939, da kvinnene strikket finlandshetter til mennene i fronten i Finland.

Mann strikk
Strikk til menn.(Foto: Vintagestrikk)

Strikking som motstandsarbeid

Enda mer utrolig er det kanskje at strikking var en del av motstandarbeidet til norske kvinner. Dette var i form av den illegale jumperen eller den evige jumperen som andre valgte å kalle det. Arbeidet gikk ut på at kvinne fraktet små gjenstander fra ett sted til et annet ved å gjemme det i garnnøstet sitt. Mens kvinnene satt på bussen eller trikken strikket de og latet som ingen ting for å frakte gjenstanden umerket. Navnet kommer derav fra at strikketøyet ble nøstet opp igjen for å igjen brukes til neste runde.

En ny strikkebølge over landet?

Det er ikke bare historie som er styrken til boken Vintagestrikk. En vesentlig del er som sagt dedikert til strikkeoppskrifter som dagens kvinner kan få utfolde seg med. Silje og Ingrid har selv strikket plaggene fra Norsk Ukeblad, for å så tilpasse oppskriftene i boken dagens størrelser og garntyper.

Linda Eide
Linda Eide (Foto: Vintagestrikk)

1. november viste NRK flere timer med direktesendt strikking. Ved spørsmål om hvorfor strikking har blitt så populært igjen er Silje og Ingrid ikke helt sikre. De har likevel en teori om at det kan være en reaksjon på forbrukersamfunnet. De siste ti årene har det vært om å gjøre å få mest mulig klær så billig som mulig, og de tror den nye strikkebølgen kan være et ønske om noe annet. De tror det kan være et ønske om kvalitet og å ha noe unikt. Dessuten har det kommet mye fint garn på markedet, som for eksempel ull, silkekombinasjoner og alpakka.

Vintagestrikk bok
Forsiden (Foto: Vintagestrikk)

Er du en av de som ønsker å strikke egne unike klær? Da er Vintagestrikk et fint sted å starte. Oppskriftene er moderne med referanser til det eldre, og boken inneholder oppskrifter med varierende vanskelighetsgrader for alle. Hvis du synes det virker vanskelig og krevende har jentene et klassisk tips til deg: Øvelse gjør mester.

Hør intervjuet med Silje og Ingrid:

[audio:http://srib.no/wp-content/uploads/2013/11/Intervju-med-Vintagestrikk.mp3]

Anbefalte artikler