Den moderne tids slaveri

This content has been archived. It may no longer be relevant

Hvert år forlater kvinner rundt om i verden sine hjemland i håp om å finne et bedre sted å leve. Mange av disse kvinnene har det til felles at de setter sin lit til feil personer og dermed ender opp med å bli utnyttet på det groveste og brukt til enten prostitusjon eller tvangsarbeid. Mange organisasjoner jobber for å hjelpe mennesker som har blitt utsatt for trafficking.

En av organisasjonene som jobber for å bistå kvinner som har blitt utsatt for menneskehandel er ROSA-prosjektet. Utenriksmagasinet Mir har snakket med daglig leder Mildrid Mikkelsen for å få et litt klarere bilde av hva trafficking egentlig er.

Moderne tids slaveri

Store norske leksikon definerer trafficking slik:

“Trafficking, betegnelse på salg og formidling av illegale varer som alkohol, skytevåpen og narkotika, men også menneskehandel til ulike formål, først og fremst salg av kvinner og barn til seksuell utnyttelse over landegrensene”. I denne saken vil fokuset være mest på sistnevnte, nemlig menneskehandel. Trafficking rammer mennesker over hele verden, og kalles den moderne tids slaveri. Det rammer i hovedsak kvinner og barn, men i noen tilfeller også menn.

– Menneskehandel betyr at man blir utnyttet av andre personer til noe man ikke har ønske om selv. Dette betyr i mange tilfeller prostitusjon, men kan også være tvangsarbeid. Det vil si at man mister kontroll over egen situasjon og blir tvunget til å gjøre noe man ikke ønsker, forklarer Mikkelsen.

Hun nevner også tvangsarbeid i tillegg til prostitusjon, og som eksempel på tvangsarbeid nevner hun au-pairer og renholdsarbeidere som blir utnyttet for sin arbeidskraft og tvinges til å jobbe mye mer enn hva de egentlig skal.  Blant annet forteller Mikkelsen om en kvinne som ble tvunget til å vaske på flere treningssentre i Oslo fra syv om morgenen til elleve om kvelden. Noe å tenke på her er at veldig mange utnyttes i tvangsarbeid, men de fleste ser det ikke.

Hvorfor?

Så hvorfor og hvordan havner mennesker i slike situasjoner? Det er mange svar på det, men i hovedsak er det mennesker på jakt etter et bedre liv som blir lovet gull og grønne skoger dersom de stoler på de rette personene, som ofte viser seg å ikke være ute etter å hjelpe dem i det hele tatt.

– Det finnes ulike miljøer for den organiserte kriminaliteten i Norge som også har samarbeidspartnere internasjonalt, noe som fører til at de sender mennesker til Norge. Eksempler på slike organisasjoner finnes i Nigeria, Bulgaria, Albania, Litauen og helt sikkert mange flere steder. Det de har til felles er at de sender mennesker hit som ender opp som prostituerte, tiggere og andre former for tvangsarbeid, forteller Mikkelsen.

Ofre for menneskehandel kan være hvem som helst. Det kan være alt fra en mor med barn fra Nigeria til en ung jente fra Latvia. Lenge har det vært mye fokus på prostituerte fra Nigeria, og mange sitter nok med et inntrykk av at det er her de fleste som går på gaten kommer fra, men dette er ikke helt tilfelle.

– Når det gjelder prostitusjon er hovedandelen fra Nigeria, Bulgaria, Romania og Øst-Europa, men det som er viktig å huske er at det har med identifisering å gjøre. Selv om hovedtyngden kommer derfra, så har vi også vært i kontakt med over seksti nasjonaliteter totalt gjennom vårt arbeid. Det har å si hvem vi kommer i kontakt med. Alle vet for eksempel at menneskehandel når det gjelder nigerianske kvinner er et stort problem, men de færreste vet at dette også er et problem for somaliske kvinner. Siden disse kvinnene kommer fra et mye mer lukket miljø er det vanskeligere å få tak i den type informasjon. Det er viktig å ha i bakhodet at det er flere nasjonaliteter som representert i dette problemområdet, forklarer hun.

Men er det slik at det er flest kvinner som er representert i dette problemområdet?

– Hovedtyngden er kvinner, men det er også viktig å si noe om at vi i Norge har hatt veldig lite fokus på det her med tvangsarbeid og at det dermed ikke er noen hjelpetiltak for dem.  Så det kan hende det er en del menn som er utnyttet på denne måten, men at de ikke får den hjelpen de trenger, sier Mikkelsen.

Internasjonalt problem

Problemet med menneskehandel er ikke utelukkende et norsk problem. Det forekommer også internasjonalt og er i mange tilfeller verre eller like ille som narkotikakriminalitet. Vi spurte Mikkelsen hvorfor hun mente menneskehandel hadde bygget seg opp til å være en så stor industri.

– Det er mye penger å tjene på det. Prostituerte kvinner kan man selge om og om igjen,  og tjene masse penger på det fordi de kan betjene ti til tyve menn per døgn. Ofte jobber de hver dag uten avbrekk. Sammenligner du dette med narkotikaindustrien hvor man kun selger èn dose narkotika èn gang, kan man selge menneskene i tvangsarbeid eller prostitusjon om og om igjen, sier hun.

For noen år siden så man plutselig at gatene i norske byer plutselig begynte å fylle seg opp med rumenske tiggere. Enten solgte de roser, spilte trekkspill eller gikk rundt med kopper og ba folk om en liten slant i koppen. Om kvelden var de borte. Er det slik at også tiggere brukes som ledd i menneskehandlernes organisasjoner, eller er disse del av en annen type organisert kriminalitet?

– Akkurat på dette området vil man nok se begge deler. Mens noen er her bare og tigger, har andre har vært utnyttet til prostitusjon om natten i tillegg til tigging på dagen. En del av rumenere som tigger er benyttet i menneskehandel, men trolig ikke alle, sier Mikkelsen.

En løsning

Selv om slaveriet ble opphevet for mange år siden forekommer det fortsatt, men i dag er det i skjulte former. Nylig publisert statistikk viser at nesten 30 millioner mennesker på verdensbasis benyttes som slaver i 162 land. Det landet som kommer verst ut i statistikken er India, hvor nesten 14 millioner mennesker arbeider som slaver. De to neste på listen er Kina og Pakistan. Hvis du vil se nærmere på denne listen kan du klikke deg inn her.

I noen tilfeller kan det virke som at man er langt unna en løsning på dette problemet, men noen forslag til hva som kan gjøres bedre finnes det jo.

– En løsning er at mennesker må slutte å kjøpe sex,  og vi har faktisk hørt fra kvinner at det er færre kunder på grunn av sexkjøpsloven. Dette er en bra utvikling fordi det fører til en reduksjon i markedet. Når det gjelder tvangsarbeid, så ser vi en problematikk som dukker opp i offentlig sektor med anbudsrunder og det at prisene hele tiden skal presses ned. Når det settes så mye fokus på pris kommer ofte disse useriøse aktørene inn på markedet, og tilbyr billige renholdstjenester og håndverkstjenester. Få personer tenker over grunnen til at de kan tilby dette så billig er at de utnytter folk.  Det er viktig at når folk kjøper tjenester at de tenker over hvor de kjøper tjenestene fra, og at når ting er veldig billig er det ofte for godt til å være sant.

Dette temaet har aldri vært viktigere å ta opp, og det finnes en grunn til at menneskerettighetene ble erklært for så mange år siden. Ingen skal trenge å leve som dette, og sammen kan vi hjelpe med å sette fokus på denne problemstillingen.

Hvis du vil lese mer om arbeidet som ROSA-prosjektet driver med, så kan du klikke her.

Anbefalte artikler