Hvem er terroristene?

This content has been archived. It may no longer be relevant

Førsteamanuensis ved institutt for sammenliknende politikk Jan Oskar Engene medgir at begrepet “terrorisme” er vanskelig å avgrense.

– Det verserer mange definisjoner, men jeg benytter meg av følgende: Voldsbruk som med overlegg rammer sivile, utført i den hensikt å påvirke andre enn dem som rammes av volden, altså at man bruker vold for å skape oppmerksomhet, spre frykt og som oftest formidle et politisk budskap til omverden.

Skaper et skjevt bilde av truslene

Fra 1970-tallet og frem til 2000-årene var terrorisme i stor grad forbundet med separatistbevegelser i Europa, eksempelvis  IRA i Irland og ETA i Spania. Man knyttet også terroristbegrepet til venstreradikale, spesielt “Den Røde Armé” i Tyskland. Etter terrorangrepet i USA 11. september 2001 har imidlertid islamistisk terrorisme blitt satt høyere på dagsorden.

Det har sågar utviklet seg en krigsretorikk, særlig fra amerikansk hold. Noen mener at dette fokuset kombinert med særlig kraftig retorikk bidrar til å skape et skjevt bilde av hvilke trusler man står overfor. Andre mener at fiendebildet stemmer overens med virkeligheten. Alle kan imidlertid anerkjenne at de fleste vestlige samfunn har endret seg, særlig med hensyn til sikkerhet etter 11. september 2001.

Krigen mot (islamsk?) terror

Jan Oskar Engene er ikke i tvil om hvem som får brorparten av fokuset i krigen mot terror.

– I stor grad er islamistisk terrorisme den vesentlige delen av fiendebildet, selv om terrorisme med annet opphav også blir rammet. Terrorisme er vanskelig å måle statistisk, men det må sies at muslimske grupper har vært dominerende de siste årene. En delvis positiv virkning av krigen mot terrorisme er at al-Qaida ikke lenger har trygt fotfeste i Afghanistan, selv om det jo står riktig ille til i Afghanistan.  Det har også, på godt og vondt, vært en økning i internasjonal samordning for å bekjempe terrorisme.

Også Norge har vært en del av den internasjonale samordningen. Etter pålegg fra FNs sikkerhetsråd har Norge vært folkerettslig forpliktet til å behandle terrorisme som et eget strafferettslig tema. Kritikere peker på at skyldspørsmålet er uløselig i rettsvesenet fordi man tvinges til å spekulere rundt gjerningsmenns motiver. Eksempelvis kan et pistoldrap enten straffes som et drap dersom motivasjonen til gjerningsmannen tilsier dette, eller det kan straffes som en terrorhandling dersom motivasjonen til gjerningsmannen tilsier dette.

I tillegg kan terrorisme straffes på et tidligere stadium enn de fleste andre forbrytelser ved at det er ulovlig å planlegge terrorhandlinger. Det er altså mulig (om ikke praktisk så teoretisk) å bli straffet for å tenke på å gjennomføre en terrorhandling. Dette er nokså spesielt i norsk rett. Den politiske samordningen i forbindelse med bekjemping av terrorisme er altså langt fra problemfri.

En feilbarlig forståelse av terrorisme?

Det er ikke lett å forholde seg til den utbredte definisjonen av terrorisme og samtidig opprettholde et fiendebilde som ikke inkluderer stater. USAs bombing av Hiroshima og Nagasaki under 2. verdenskrig kan vanskelig betraktes som noe annet enn en voldshandling rettet mot sivile for å spre frykt og for å tydeliggjøre et politisk budskap. Likevel blir slike eksempler ikke inkludert. Opererer man isåfall med en dobbel standard?  Jan Oskar Engene forklarer:

– Det fins mye klassisk “snu-på-flisa”-argumentasjon der man hevder at stater er de største terroristene i verden fordi de fører krig og driver med undertrykkelse. Det fins mye vondt og vanskelig i verden, men man må huske på at noe av det kalles terrorisme mens andre aktiviteter går under andre navn.

Det hersker liten tvil om at dette århundret så langt har vært betydelig preget av krigen mot terror. Særlig islamistisk terrorisme har vært i fokus, men det er vanskelig å vite om dette er en korrekt vurdering av trusselbildet. Konstruksjonen av trusselbildet har da også antent stor debatt. Samtidig bør det være klart at begrepet terrorisme ikke omfatter alt som er galt i verden. Av dette kan det avledes at man heller enn å stirre seg blind på et avgrenset fenomen burde heve blikket og ta inn over seg beslektede problemer og annen urett.

Terrorisme og krigen mot terror står i fokus i førstkommende sending av Utenriksmagasinet Mir fredag fra 11-12 på Studentradioen i Bergen.

Anbefalte artikler