Kinosyndromet This content has been archived. It may no longer be relevant
Familiefar og arkeolog Sigurd Svendsen, spilt av Pål Sverre Hagen, fra blant annet Kon Tiki, har viet sitt liv til å løse de 1000 år gamle mysteriene fra Osebergskipets gravkammer. Han studerer myten om Ragnarok, og blir besatt av tanken om at Oseberggraven skjuler svaret på opphavet til historien om vår egen undergang. Nicolai Cleve Broch spiller Allan, også en engasjert arkeolog og kompisen til Sigurd Svendsen. Sammen med to kolleger og sine to barn, Ragnhild og Brage, legger Sigurd ut på en ekspedisjon som leder dem dypt inn i ingen-mannsland – et avsperret område mellom Norge og Russland. Her er de fast bestemt på oppklare gåten om ragnarok, klarer de det?
Morten:
Pål Sverre Hagen gjør en god hovedrolle, og viser seg til å være en duganes arvtager til Aksel Hennie. En rolle Aksel også for øvrig kunne spilt uten store problemer. Nicolai Cleve Broch er endelig tilbake i mine øyne, men forsvinner dessverre litt i sin birolle som Allan. Skulle gjerne sett samme lidenskap som Pål Sverre Hagen viser i denne filmen. Bjørn Sundquist er også med som lokalhelten Leif i klin lik rolle som vanlig, en rolle som ligner han i for eksempel Død Snø. Savner litt mer av han i denne filmen og hans fantastiske tørre innavlete humor, en humor som generelt det skulle vært mer av i Gåten om Ragnarok.
Datteren og sønnen til Sigurd Svendsen gjør det ikke så bra. Barneskuespillere er vanskelig å få tak i, men i denne omgang kunne de nok funnet noen bedre. De er noe kjedelige og forutsigbare. Det finnes ofte dyktige barneskuespillere, se for eksempel bare barneskuespillerne i den premiereklare amerikanske filmen Mud. Nå har jo USA mye mer å velge mellom enn lille langstrakte Norge, men det må være mulig å finne noen som passer bedre i rollene enn dette.
Filmen er skremmende lik Hollywood-filmers oppbygging, spesielt Indiana Jones og Jurassic Park, for å nevne noen. Ikke at dette er så negativt, fordi jeg liker at Norge både satser på slike filmer og de gode norske kultfilmene. Noe av det mest positive er at filmen klarer å holde lenge på mystikken. Lignende filmer i Hollywood frigjør ofte plottet og mystikken for tidlig, men i Gåten Ragnarok holdes dette så lenge som mulig. Allikevel skulle jeg sett mer spenningsoppbygging gjennom filmen. Men alt i alt en greit underholdene film, og jeg stiller meg positiv til den norske filmutviklingen.
Ørjan:
Det er kult at Noreg lagar ein acion adventure-film. Me får vist fram litt av historia våras, og ikkje minst den nydelige naturen og landskapet vårt. Denne type filmar er noko Hollywood har laga i mange tiår, så det var på tide vi og fekk ein slik film.
Historien er spennande og den første tredjedelen av filmen der mytologien vert introdusert og oppdagelsane skjer, er den beste. Andre halvdel av filmen er så og sei rein action. Det er meget bra laga actionsekvenser og generell effektbruk, men dei klarar aldri å skape den nerva som held deg på kanten av kinosetet. Det er dette som skuffar mest med filmen, man blir aldri heilt dratt inn i handlinga, og fryktar ikkje for karakterane når dei er i fare.
Gåten Ragnarok har fått 11-års aldersgrense, og eg vil sei filmen passar for folk i den alderen og kanskje et par år eldre. Denne typar filmar har vert lagt bedre av Hollywood før, men det er kult at Noreg endelig hopper på sjangeren.
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=U2sBa6-hEHo]
Er denne type sjanger og Hollywood-stil noe å satse på i Norge, eller skal USA få ha denne stilen for seg selv? Kommenter i kommentarfeltet.
Kinosyndromet er Studentradioen i Bergen sitt filmprogram, som velvillig deler av sine filmnerdete sider hver torsdag klokken 11.00! Få med deg oppdateringer, anmeldelser, diskusjoner og intervju fra filmens verden på podcast, eller siste ukes streaming
