admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Michael Jackson, Amy Winehouse, Ray Charles, Joey Ramone, George Harrison, Clarence Clemons;
Vår generasjon har vært vitne til flere store musikeres død, og flere skal det bli.
De fleste musikere med noen år på baken legger opp etter at deres ungdommelige skjønnhet har forlatt dem. Har man blitt for gammel til å dra publikum til konserten? Har talentet falmet? Har fansen endret smak?
En kan se for seg at de eldende artistene spør seg selv slike spørsmål.
Best før-dato
Og det er ofte tilfellet. Noen blir rett og slett dårligere musikere etter et visst antall år, evt på grunn av overstadig misbruk av rusmidler (et al selvmord). Bransjens skrudde syn på kvinner fører nesten garantert til at de tidligere attraktive, unge sangerinnene blir resirkulert for en ny “babe” da smilerynkene vises i “E!”. Over halvparten av historiens artister har levd lenge på en hit de lagde, og de blir som regel presset ned i askebegeret med de andre etter at lytterne har fått tilfredsstilt suget.
Allikevel ser man gamle, seige musikere som fortsatt holder det gående.
Turnerer enda
BB King – bluesgitarens ubestridte konge, er fortsatt i levende live. Og ikke bare det, han spiller fortsatt fletta en hver ungfole som skulle prøve seg på en “I woke up this mornin’ …”.
Dette er en mann som virkelig lever opp til sitt navn. Riley B. King var født i 1925 (!), og livnærte seg først av å kjøre traktor før han kjøpte seg en gitar til 15$. Siden ble han kåret til verdens 3. beste gitarist av Rolling Stone Magazine. Under en konsert i Twist, Arkensas i 1949 oppstod det et slagsmål mellom to menn som i kampens hete veltet en tønne med brennende parafin. Dette utløste en brann som førte til at to mennesker døde. I evakueringen av denne baren kom King på at han hadde glemt å ta med seg gitaren ut, så han løp naturligvis inn og hentet den fra flammene. Senere fikk man vite at de to skyldige mennene sloss over en kvinne ved navn Lucile, og BB Kinge døpte gitaren sin ‘Lucile’ som følge av dette, og som en påminner om å aldri sloss over kvinner eller løpe inn i brennende hus.
BB King er i skrivende stund på verdensturné i en alder av 87.
Tidlig flaggskip
Nora Brockstedt var lenge Norges aller største artist sett fra utenlandske øyne. Lenge før A-ha, lenge før Dimmu Borgir, lenge før Jan Garbarek, lenge før M2M – da var det Voi Voi!
Med hele 11 bidrag i Melodi Grand Prix, var Nora helt klart det største Norge hadde å vise omverdenen. Med slagere som Tango for To, En Pike i Lave Sko, Lykkeliten og ikke minst Voi Voi, har hun plassert seg i historien som en bauta i norsk musikk. Det skal ikke feies under en stol at Nora Brockstedt var ei ekte rype når hun var yngre, men faen heller, jeg sier det – hun er sexy i en alder av 88 også!
I 2004 debuterte hun som jazzsangerinne, der hun ga ut albumet “As Time Goes By” med tre generasjoner jazzmusikere i ryggen. Selvfølgelig hadde hun også nasjonen i ryggen. Det ble en braksuksess, og hun har gitt ut to andre jazzplater siden debuen.
Nora fylte 90 i år, og dette feires med konsert på Oslo Jazzfestival på DNO i august.
Bluegrassens Elvis
Sist men ikke minst tar Lydmuren av seg hatten for Ralph Stanley. Dette er sannsynligvis den artisten i verden som har fått minst popularitet i forhold til hans tyngende påvirkning i musikken. Med hans klare og solide stemme, og med hans ufattelige ferdigheter på banjo skapte Ralph Stanley bluegrassen. Om ikke, gjorde han den i det minste til en egen sjanger.
Sammen med sin bror Carter Stanley utgjorde de The Stanley Brothers, og med backingbandet deres The Clinch Mountain Boys ble de det mest populære innslaget i countryens historie. Flere verdenskjente country/bluegrassartister har utmerket seg etter å ha vært med i Clinch Mountain Boys, som Ricky Skaggs, Larry Sparks og Keith Whitley. Trenger du mer overbeviselse? Stanley har fått utdelt hederspriser to ganger av forskjellige presidenter (Reaggan, Bush), og har nok musikk-priser til å fylle et helt hus. Allikevel kan jeg nesten garantere at om du snakker med musikkbedrevitere på Garage, Ujevnt eller Chagall, så har de ikke hørt om Ralph Stanley. Hvis noe, er det i så fall bare for at han har soundtrackene til filmene “Lawless” og “O’ Brother Where Art Thou”. Alle har jo hørt “I am a Man of Constant Sorrow”, men de færreste vet om giganten bak. Og joda, han lever.
86 år gamle Ralph Stanley er nå på en omfattende USAturné.
Dødsfall skaper hype
Van Gogh ble ikke verdenskjent før etter hans død, Jimi Hendrix hadde kanskje ikke vært på annenhver t-skjorte på samtlige jallaboder hvis ikke han hadde dødd tidlig. Det er jo naturlig at når gigantiske trender ender brutalt midt i sitt klimaks at det blir husket i historien, men for oss i Lydmuren betyr ikke det at de som har holdt ut hele veien fortjener noe mindre.
Respect your elders!
Hør på Lydmuren, fredag kl 13:00 for å høre mer om de nevnte artistene, samt Roky Erickson og flere godbiter.