Akademisk kvinnedominans

This content has been archived. It may no longer be relevant

Kvinnene som tok doktorgrad ved Universitetet i Bergen, utgjorde i fjor hele 53 prosent. Bare en gang tidligere, i 2008, har flere kvinner enn menn tatt doktorgraden ved universitetet. Dette skjer 100 år etter at kvinner fikk stemmerett. Kari Wærness, professor emerita ved det sosiologiske institutt mener utviklingen kan ha sammenheng med markeringen av kvinners stemmerett.

– Da kvinnesaken startet opp, var en av de første punktene på programmet kvinners rett til utdanning. Utdanning var en forutsetning for å kunne kjempe for sine egne rettigheter.

Utdanning gir ikke bedre lønn

Selv om det er viktig at kvinnene blir mer suksessrike i både jobb og utdanning, mener Wærness det kan være negativt på lang sikt.

– Kvinner har en tendens til å ville gifte seg med menn med bedre utdanning. Dette vil føre til at flere menn ikke blir gift, mens andre menn kan få to koner etter hverandre. En høy prosentandel av menn vil da gå barnløse gjennom livet, mens andre får dobbelt opp. Dette er ingen hyggelig utvikling.

Wærness mener det ikke er noen forutsetning for at kvinner vil få bedre lønninger eller at de uten videre får toppjobber, selv om de har høy utdanning.

– Utdanningsforskjellene mellom guttene og jentene er større enn noen gang før. Flere jenter har bedre utdanning enn gutter, men det er viktig å understreke at jenter likevel ikke tjener bedre, og heller ikke uten videre får toppjobber.

For mye likestilling?

Siden etterkrigstiden har kvinnens plass i samfunnet endret seg raskt. Dette skyldes, i følge Wærness, den teknologiske utviklingen. Vi fikk også en utdanningseksplosjon. P-pillen kom og kvinnebevegelsen spredde seg over hele verden.

– Likestillingsbegrepet står ikke stille, men forandrer seg over tid. Likestilling betyr lik likhet, sier Wærness.

Hun mener at det er for stort fokus på at menn og kvinner skal være likestilte.

– Likhet ja, men ikke 50/50. Kvinner og menn på likt nivå kan også være et helvete å leve i. Vi må heller se på de yrkene vi har bruk for og øke lønningene i kvinneyrkene.

En trend

I fremtiden vil imidlertid et overtall av kvinnelige doktorander heller bli normen enn unntaket. Det mener Sigmund Grønmo, rektor ved UiB.

– At så mange kvinner tar doktorgraden, henger sammen med at kvinneandelen blant studentene har vært stadig økende og nå er godt over 60 prosent. Med tanke på dette tror jeg det vil bli en trend med flere disputerende kvinner enn menn. At vi nå har nådd målet om kjønnsbalanse er fint, sier Grønmo.