admin This content has been archived. It may no longer be relevant
Det første de to guttene fra den nyoppstartede firemanns improgruppen “BMI – Bare Moro Impro” må gjøre er å forklare lytterne hva improteater er, en oppgave de tar fatt på med stor iver.
– Improvisert teater vil si at alt som skjer på scenen er improvisert, det vil si uten manus, sier Emil Lystvedt Berntsen.
Han legger til at det som skjer på scenen den kvelden aldri vil skje igjen, det skjer bare der og da.
– Det er dritskummelt, men samtidig veldig, veldig moro, mener makker Christian Fredrik Mikkelsen.
Får hjelp fra publikum
Når guttene går på scenen for et show følger de ikke manus, men ber publikum om hjelp for å bestemme hvilken situasjon de skal spille ut.
– Vi kan rope ut mot publikummerne at vi for eksempel trenger et ikke-geografisk sted, og så roper noen tilbake “heisen!”, og vi må da spille ut en scene i heisen, forklarer Berntsen.
Mikkelsen utdyper ved å fortelle at de har en del leker de pleier å bruke, og nevner at de under forrige show blant annet benyttet seg av leken “Ting du ikke sier til…”. Noe av inspirasjonen til denne har de hentet fra konseptet “Whose Line Is It Anyway?”, som begynte som et britisk radioprogram basert på improvisasjon.
– Alle har hatt den følelsen hvor man ikke kommer på noen ting
Programlederne har selv ingen erfaring med improvisert teater, og ser lett for seg skumle situasjoner hvor man ikke kommer på noe interessant å meddele publikum.
Berntsen mener at alle har hatt den følelsen hvor man ikke kommer på noen ting på scenen.
– Men det er da det er bra at man har andre som kan komme inn og hjelpe til.
Foruten Berntsen og Mikkelsen har gruppen ytteligere to medlemmer: Olav Svarstad Haugland og Leo Magnus de La Nuez.
Har lyst til å gi impro til folket
BMI, Bare Moro Impro, er nettopp startet opp, og blant to av dem er det ulike tanker om hvorfor de har valgt å gå sammen i en improgruppe:
–Vi har lyst til å gi impro til folket, begynner Berntsen, før Mikkelsen overtar og forteller om sin vinkling på saken:
– Vi fant jo tonen da, likte å spille sammen og tenkte “hvorfor ikke?”.
Gruppen hadde sitt første show under årets fadderuke, og fikk bekreftet at studentene er svært interesserte i å la seg underholde av improvisert teater.
– Førti stykker måtte vises bort i døren på Kvarteret. Det var morsomt og trist på en gang, avslutter Mikkelsen.
