Studenttirsdag This content has been archived. It may no longer be relevant
Det er dempet belysning. Instrumenter og mikrofoner står klar på scenen. Lokalet fylles opp av et håpefullt publikum i alle aldre. Stemningen er behagelig og forventningen svever i luften. Tre minutter over åtte kommer bandet inn på den lille, teppebelagte scenen. Trommene ledet av Einar Olsson legger an takten og Maylen Rusti begynner å synge. Første sang ut er ”Barbeint”. Alle sangene av Alibiet blir fremført på kav bergensk av Maylen, akkompagnert av bassist Ole Gunnar Eikeland, gitarist Eirik Bouwer Utne og Fredrik Vogsborg på keyboard.
Dette er første konserten siden tidlig i sommer. Den klokkeklare stemmen danser seg lekent gjennom tonene. Maylen meddeler på vegne av gruppen at de har gledet seg til å spille denne tirsdagskvelden på Lille Ole Bull. De har en vel gjennomtenkt plan som bygger opp stemningen låt for låt. Trangen til å danse og synge med øker, men lokalet er lagt opp til at publikum skal sitte. Det er imidlertid ikke noe problem, for det er fullt mulig å ”sittedanse”, sier en smilende Maylen.
Bandet har mange gode låter på lager og spiller videre både kjente og kjære singler som ”Aleine”, samt nyere låter som ”Ka mener du”. Bergen viste tegn til sommer, og låten “Juni” gav publikum tilbake håpet om at vi fortsatt har noen fine dager i vente. Mange av låtene handler om det å være alene, men også om å være en kriger. Med dette kommer “En stille kriger”, videre følger ”Ta meg med”, ”Tomme tanker” og ”Alltid”.
Etter publikum har sunget med til “Alltid”, bygger Alibiet forventingene opp. De har en rykende fersk låt på lager som ikke har blitt fremført foran et publikum før, de har knapt nok spilt den for dem selv. ”Dans med meg”, sier Maylen, og rytmene tar oss inn i en låt som får foten til å trampe i takt til musikken. Låten slår virkelig an blant publikum og det er grunn til å tro at singelslipp vil føre den rett inn på P3 sine lister. Energien på scenen stiger og første gjennomføring sitter som et skudd.
Det nærmer seg slutten av konserten. ”Kun to låter igjen, så det blir ikke noe ekstranummer”, ler Maylen og gjengen. Noen i publikum bryter skuffet ut ”nei!”, men skuffelsen går over i glede i det de spiller ”Lykkelige”. Maylen takker publikum og sier at de vil avslutte med en sang hun skrev da hun vendte tilbake til hjembyen Bergen etter 5 år i Danmark. ”Gaten min” blir siste sang ut, og de avslutter det som har vært en meget vellykket konsert til stående applaus fra publikum.
Hør intervjuet med Maylen Rusti fra Studentmorgen Tirsdag her:
