Gjennomgående guffent

Det første Little Nightmares fra 2017 var en kort og creepy spillopplevelse. Med en ekkel atmosfære var spillet en skrekkopplevelse til og med pyser slik som meg kunne like. I oppfølgeren Little Nightmares 2 har det svenske studioet Tarsier Studios tatt den suksessfulle oppskriften fra forgjengeren, og gjort det enda bedre.

Sammen gjennom skrekken

I dette to-og-en-halv-dimensjonsspillet spiller man som Mono, en liten gutt som er strandet i en mørk skummel skog. Man må manøvrere seg gjennom bjørnefeller og mørke avgrunner i skogen til man kommer til et gammelt hus. Huset er tilsynelatende tomt, men man merker kjapt at noe ikke er helt som det skal. I kjelleren treffer man en liten jente med en spilledåse. Jenta viser seg å være Six, hovedpersonen i det første Little Nightmares. Six blir en nyttig sidekarakter som hjelper Mono med å løse gåtene, og holde han i hånda når det blir nifst. Sammen må de komme seg igjennom denne skumle og farlige verdenen og løse miljøbaserte gåter på veien.

Mono og Six må sammen komme seg igjennom den farlige verdenen (Skjermdump: Johannes Optun)

De ulike miljøene man spiller igjennom er varierte og ikke minst skumle. En skole og et nedlagt sykehus er noen av de forskjellige miljøene man besøker. På veien møter man selvsagt noen ekle vesener som prøver å ta livet av Mono og Six. Designet på disse karakterene er uhyggelig og nærmest dukkelignende, og er det en ting man vet fra skrekkfilmer er det at dukker ikke er til å stole på.

Spillmekanisk kronglete

Skrekkspill har aldri vært undertegnedes kopp med te, men Little Nightmares-spillene har et mye større fokus på atmosfære enn rene jump-scares. Hvor flere skrekkspill bruker metoder som å kaste et monster i trynet ditt uten forvarsel, skaper Little Nightmares 2 en guffen og nifs atmosfære hvor man alltid føler en stemning over at noe ikke er helt som det skal.

Designet og atmosfæren gjør spillet nifst og spennende (Skjermdump: Johannes Optun)

Selv om atmosfæren og spillverdenen er tilnærmet perfekt, er det allikevel enkelte ting som holder spillet litt igjen. Som i forløperen er det spillmekaniske fremdeles en smule trøblete. Man presser knappen på kontrolleren, men føler allikevel ikke at karakteren gjør bevegelsene raskt nok eller korrekt. Responstiden fra knappetrykking til handling i spillet er til tider svært frustrerende. Spillet er rause med sjekkpunkt, men flere steder i spillet krever en presisjon og timing som ofte kan føre til frustrasjon på grunn av spillets dybdesyn. Man prøver og feiler, og det kan til tider være svært irriterende å måtte traversere det samme området gjentatte ganger fordi spillkarakteren ikke gjør nøyaktig det man vil.

Dessverre holder fysikken og spillmekanikken spillet fra å oppnå nær perfeksjon (Skjermdump: Johannes Optun)

Konklusjon

Little Nightmares 2 er en bedre oppfølger på nesten alle punkter. Det er lengre, mørkere, penere og mer interessant enn forgjengeren. Spillmekaniske problemer til siden er dette et herlig lite skrekkspill med personlighet og atmosfære. Spillet er kreativt med sine varierte og skumle miljøer, og føles sjeldent repetitivt. De svenske utviklerne i Tarsier Studios har skapt et minneverdig spill med en fortellerteknikk som er åpen for tolkning og grubling.

Siste podcaster

  • Spillmagasinet: Utesending fra Spillhuset Bergen
    Lørdag 27. april hadde Vi i Spillmagasinet utesending fra Spillhuset Bergen. Under sendingen ble det snakket om hva våre favorittspill er og hva som skal til for å gjøre et spill til en favoritt, gameshow med ulike og tidvis vanskelige spørsmål, og spill som har fått både serieadaptasjoner og leker laget i etterkant. På scenen: Agnar, Carl-Eirik, og Benedikte. Tusen takk til Spillhuset for at vi fikk være hos dere for denne fantastiske opplevelsen.
  • Spillmagasinet: Kommende Adaptasjoner og Bisarre Fohåndsbestillinger
    Er vi på veg mot en storhetstid for gode filmadaptasjoner av spill, nå som spill begynner å bli mer og mer normalisert som et medium? Og er det verdt å betale nærmere 2000 NOK fo å få tilgang til Star Wars Outlaws 72 timer før alle andre? Store spørsmål som trenger lange svar fra store personligheter i denne ukens episode! I Studio: Benedikte, Kristian, og Agnar
  • Spillmagasinet: 24-timers recap, å gi seg på topp, og nytt indiespill!
    I kjølvannet av Studentradioens 24-timers sending har Spillmagasinet samlet seg i studio, to i full sminke og kjole, for å diskutere spill i kjent stil. Denne uken ser vi tilbake på 24-timers sendingen, diskuterer spill som ga seg på topp mot spill som fortsetter i all evighet, og den nye indiesuksessen Content Warning! I studio: Agnar, Carl-Eirik og Ole
  • Spillmagasinet: Søksmål, Vårsalg, og Papa's Indieria
    Dedt begynner å bli vår og varmere vær! I den anledningen har Spillmagasinet laget en liste over spill som er på tilbud på Steam (frem til 21. mars, så løp og kjøp). Det blir også satt fokus på fremtiden for emulatorer, samt gravende journalistikk rundt Papa Louie og hans mange spisesteder. I studio: Ole, Benedikte, Og Agnar
  • Spillmagasinet: Hårete Kjærlighet i Fleng, og Blast to the Past
    Ny uke, samme bredde i innhold og moro! Det diskuteres kort om historien til Telltale Games, der noen kanskje har skrevet en liten sak om et av deres mange flotte spill. I tillegg får vi et gjensyn med Dampende Møkk, hvor grensen for hva som er greit og ikke greit i en dating sim blir testet, samt et tilbakeblikk til Team Fortress 2. Med andre ord: For en episode! I studio: Agnar, Benedikte, og Kristian
  • Spillmagasinet: Tears of the Kingdom bonus
    Endelig! Etter det som kjennes ut som en evighet har Agnar og Ole endelig funnet tid til å snakke uhemmet om Legend of Zelda: Tears of the Kingdom i denne bonusepisoden. Advarsel: Spoilers vil forekomme

Spillmagasinet

Spillpodcast om konsoll- og PC-gaming med reportasjer, tilbakeblikk, anmeldelser og gjester fra spillindustrien hver tirsdag

Anbefalte artikler