Astral Chain tar plass i 2078, og menneskeheten er på vei mot utryddelse. Det eneste som gjenstår av sivilisasjon er The Ark, en slags trygghetshavn for de få som er igjen. Men nå har monstre som kalles chimeras begynt å dukke opp gjennom røde portaler fra en annen dimensjon. På starten av spillet får du valget mellom å styre en av to tvillinger som heter Akira og Akane. De er begge Neuron-soldater, politistyrken som har fått jobben med å være det siste og mest pålitelige forsvaret mot chimeras. Neuron-styrken til politiet er den viktigste, for de har utviklet muligheten til å temme chimeraer og bruke de til eget arbeid, og disse kalles Legions.
Framtidenes detektiv
Politi-rollen som nevnes ovenfor reflekteres også i spillflyten. Alle oppdragene du tar på deg i løpet av Astral Chain er ofte fordelt i to sekvenser: Gjennomføring av detektivarbeid og banking av monstre (og eventuelt mindre farlige lovbrytere).
Sekvensene starter ofte med detektivarbeidet, der du blant annet får oppgaven med å utforske ett av mange områder i The Ark som har hatt chimera-aktivitet. Ofte må du snakke med sivile for å samle inn små detaljer om hva som har skjedd, og mot slutten må du koble alle detaljene opp mot hverandre for å finne ut hva som har skjedd og flytte mysteriet videre. Disse sekvensene har også små sideoppdrag spredd rundt bydelene, der du kan gjøre alt fra å plukke opp søppel eller banke opp noen bøller for å samle inn litt ekstra informasjon. Tross alt er jobben din som politi å gjøre byen et bedre sted for alle å leve, og det er en fin måte å skape litt variasjon i spillopplevelsen på.
Legions, assemble
Men selv om detektivarbeidet er en fin inkludering, er action-delen virkelig det du er her for. Chimeraene er selvsagt ute etter å ødelegge menneskeheten, og du har to verktøy til rådighet for å kjempe mot undergangen. Først har du en X-Baton, et brukbart politiverktøy som kan bytte mellom tre forskjellige angrepsmoduser på farten enten du trenger en pistol for chimeraene som flyr over bakken eller et massivt sverd som kan kutte gjennom de mest beskjedne skjold. Men det som virkelig gjør Astral Chain til en nytelse er din Legion, en temmet chimera.
Uten legions hadde kampsystemet vært veldig beskjedent: Et par knapper for å hakke løs på chimeras og en knapp for å dukke unne angrepene deres. Men Legionen du har kontroll over gir alt en unik dimensjon. Legions er bundet til deg med en “kjetting”, og du kan enten la den bevege seg rundt automatisk eller du kan styre den på egen hånd for å gjøre ting som å binde fiendene fast med kjettingen for raske og uavbrutte angrep. Gjennom sekvenser i spillet låser du opp fem forskjellige Legions, og alle har forskjellige evner i både kamp og politiarbeid.
Eneste måten du for eksempel kan hoppe på, er ved at din Legion drar kjettingen over til seg. Variasjonen dette tilbyr på begge områder er upåklagelig. Så store krefter er derimot ustabile og kan kun være ute i begrensede tidsperioder, så du må passe på når du tar din Legion i bruk. Men etter hvert som du lærer deg hva du og din Legion kan gjøre sammen og investerer i oppgraderinger, blir kampsystemet transformert til en avansert ballettdans. Og det er dans jeg gjerne ber spillet ut på flere ganger.
Velfortjente pauser
Når du trenger en pause fra Neuron-arbeidet mellom oppdragene, kan du ta det litt med ro og utforske hovedbasen til Neuron. I politistasjonen kan du gjøre mye forskjellig, som å snakke med de forskjellige fargerike karakterene og hjelpe de med småoppdrag. Du kan oppgradere utstyret ditt og kjøpe gjenstander for å låse opp nye angrep som gir en enda saftigere smak til action-delen. Og du kan selvsagt endre utseendet på din egen karakter, enten du vil endre fargen på antrekket ditt eller det frister med en sidecut.
Her gir også Platinum Games oss en god grunn til å spille gjennom flere ganger, siden du er en karakterskala som dømmer deg på hvor bra du gjør det under oppdragene. Mange kosmetiske valg er låst bak såkalte “orders” som du kan gjennomføre for å gi karakteren din en ekstra unik spiss, og jo mer fancy og variert du er under slagene, jo bedre. Mange av disse gir deg også materialer for å oppgradere utstyret ditt, så det er en fin motivasjon.
Konklusjon
Astral Chain er virkelig en kombinasjon av alle tingene Platinum Games vet at de har gjort bra tidligere. Historien (og dens karakterer) kan måle seg opp mot NieR: Automata og kampdybden er fascinerende med introduksjonen av Legions. Den framtidige politisettingen og den grafiske stilen er også enkel å bli forelsket i, og la oss heller ikke glemme musikken som kan gå fra storslagent orkester til heftig metal-musikk uten at det er distraherende på noen måte. Astral Chain er en storslagen suksess for alle som er glad i action-spill.
Siste podcaster